RYTMEN – livets musikk

1. RYTMEN – livets musikk

2. Alt levende har en rytme som er tilpasset rytmen i universet – livet pulserer. • Rytmen bringer også liv i musikken – den pisker melodiene, tekstene og akkordene framover og får oss til å danse og synge – men også til å stoppe opp og lytte. • Det fins tusenvis av rytmer og tusenvis av måter å bevege seg på, og alle bygger på pulsen som fins i alt liv.

3. Puls og tempo – musikkens hjerteslag • Tempo • Alle musikkstykker har sitt eget tempo. • Tenk om vi sang ”Yesterday” dobbelt så fort, eller alle Øystein Sundes sanger langsomt… • Tempoet vi bruker i et bestemt musikkstykke, kan varieres fra framføring til framføring, alt etter situasjonen, humøret eller hvem som framfører det. • Noen ganger varierer tempoet innenfor samme stykke, som for eksempel i Edvard Griegs ”Dovregubbens hall”. • Pulsen går fortere og fortere helt til det slutter i en musikalsk eksplosjon.

4. Accelerando = når tempoet øker • Ritardando = når tempoet blir langsommere • Det vanligste i musikk er at pulsen holder et fast tempo

5. Oppgave: • Klapp en puls med et fast tempo, så med ritardando og til slutt med accelerando.

6. Puls • I all musikk fins det en puls som tikker av gårde så lenge stykket varer – noen ganger er pulsen en del av musikken, andre ganger kan vi ikke høre den. • Et symfoniorkester spiller for eksempel langsomme melodier mens dirigenten holder takten. • I et orkester eller kor kan musikerne og sangerne se på dirigenten hvor fort pulsen går, selv når vi ikke kan høre den. • I ei rockegruppe er det helt annerledes; der spiller slagverkeren på trommesettet slik at de andre i gruppa hører pulsen. • I et musikkorps som er ute og marsjerer, er det marsjfarten som styrer tempoet i musikken, og som oftest markerer stortrommen pulsen.

7. Pulsen er med andre ord musikkens egen innebygde klokke, som alle musikerne må følge for at musikkstykket skal henge sammen. • Når vi skal finne pulsen i et musikkstykke, prøver vi å telle sammen med musikken: 1-2-3-4 … osv.

8. Betoning • Med betoning kan vi skape nye noteverdier – å betone betyr å fremheve. • Oppgave: • Prøv å klappe en jevn rytme mens du markerer det første og annethvert slag med to klapp, mens slagene imellom skal ha tre klapp (to-tre-to-tre-to-tre … osv).

9. Pussige pulser – betoning med ujevne mellomrom • I enkelte musikkformer, for eksempel i folkemusikk fra Balkan og Latin-Amerika, er det vanlig å betone (framheve) pulsen med ujevne mellomrom. For den som er vant til vestlig musikk, er en slik musikk uvant, men den er fengende og får oss lett til å danse.

10. Rytme og ”groove” • Mange musikalske sjangrer har sine egne, faste rytmemønstre. Disse mønstrene blir også kalt ”grooves” i enkelte miljøer. Ikke overraskende er de fleste kjente rytmer hentet fra danser, men også marsjer og opptog har en egen rytme.

11. Puls og rytme • All musikk vi spiller inneholder en form for puls og rytme. Pulsen er alle taktslagene i en takt. Når du i 4/4-takt teller stødig og jevnt til fire i hver takt (uavhengig av notene i takten) teller du pulsen. I 3/4-takt må vi altså telle til tre i hver takt. I 6/8-takt teller vi til seks, og da teller vi åttendedeler. Med puls mener jeg altså grunnrytmen i musikken. • Noen musikkformer har klarere grunnrytme enn andre, for eksempel rock, pop og jazz. Innenfor korpsmusikken er marsjene gode eksempler på musikk med klar grunnrytme. På folkemunne blir puls ofte kalt for takt. Vi sier ofte: hold takten! når det i bunn og grunn er pulsen vi mener. Når du spiller, er det viktig at pulsen er jevn, slik at tonelengden blir riktig. • Helt enkelt kan man si at rytme er skiftningen mellom noter med ulik lengde. Denne figuren kan kanskje forklare deg forskjellen og sammenhengen mellom puls og rytme:

12. 1. Tren deg på å klappe en jevn puls. 2. Forsøk om du kan klappe rytmen i eksemplet over, tell gjerne høyt! 3. Forsøk om du kan holde pulsen ved å trampe den, mens du klapper rytmen i eksemplet over.