1 / 29

Norge - verdens mest innovative nasjon

Norge - verdens mest innovative nasjon. Fiksjon eller virkelighet? av Dr. philos. Eli Moen. Norge. Hvilken framtid?. Hovedproblem. Dårlig utnyttelse av kreativitet investeringer. Bremsemekanismer. Norsk næringsstruktur Norsk næringskultur Norsk politikk. Norge - en petrostat.

nan
Télécharger la présentation

Norge - verdens mest innovative nasjon

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Norge - verdens mest innovative nasjon Fiksjon eller virkelighet? av Dr. philos. Eli Moen

  2. Norge Hvilken framtid?

  3. Hovedproblem • Dårlig utnyttelse av • kreativitet • investeringer

  4. Bremsemekanismer • Norsk næringsstruktur • Norsk næringskultur • Norsk politikk

  5. Norge - en petrostat • Andelen av olje og gass 2001: • 23 % av BNP • Over 60 % av eksporten

  6. Norsk næringsstruktur • Råvaredominans • Grunnrentefokus • orientert mot ekstraksjon, ikke utvikling • Utakt med kunnskapsøkonomien

  7. Kunnskapsøkonomien • Viktigst: Innovasjon • Nye former for bedriftsorganisering og ledelse

  8. Nye innovasjonssystemer • Økt grad av teknologisk kompleksitet • Massive investeringer (for mye for en enkel enhet) • Internasjonal arbeidsdeling og samspill

  9. Bedriftsorganisering • Nettverksformer • Nedbygging av organisatoriske hierarkier • Avhengig av samspill med kunnskapssentra

  10. Utakt med kunnskapsøkonomien • 50. plass mhp høyteknologisk eksport (Human Development Report) • Relativ lav vekst innen IKT-næringer • Lav bruk av IKT (OECD) • Lav investering i FoU, godt under OECD-gjennomsnittet (1,6/2,2)

  11. Avansert i teknologisk FoU (IKT, mobiltelefoni, GSM osv.) Høyt utdannet befolkning Kapitaloverskudd Lav andel av verdiskapningen basert på høyteknologi Lav innovasjonsevne Lav innsats i FoU Norske paradokser

  12. Norsk næringskultur • Økonomiske rasjonalitet dominert av: • råvarefokus (drevet gjennom flere hundreår) • levebrøds/livsstilsbedrifter • Mangler tradisjon for ”industrielt tänkande”

  13. Norsk kultur • Liten grad av strategisk samarbeid • mellom bedrifter • mellom næringsliv og akademia • mellom næringsliv og politikk

  14. Kunnskapsøkonomier • RASKEST OG STERKEST VEKST • LAND OG REGIONER: • SILICON VALLEY • IRLAND • SINGAPORE • FINLAND

  15. Fellestrekk • AKTIVT SAMARBEID MELLOM STAT OG NÆRINGSLIV – • PRIVATE OG OFFENTLIGE AKTØRER (risikodeling og koordinering av ressurser)

  16. Finland • World Economic Forum 2001 og 2003: Finland nr. 1 USA nr. 2

  17. BNP, gjennomsnittlig vekstrate 1996 - 2000 • Finland 5,1 • EU 2,6 • USA 4,3

  18. REGJERINGSVEDTAK 1993 • FINLAND SKAL BLI ET AV VERDENS LEDENDE INFORMASJONSSAMFUNN • Klar prioritering • En visjon for framtidig nasjonal utvikling

  19. FoU • FoU 2003 3,5 % av BNP (bare Sverige har høyere andel) • Statlig: 30 % • Privat: 70 %

  20. Iverksetting gjennom • Programmer (seleksjon basert på konkurranse) • ”Learning by monitoring” • Samarbeid mellom bedrifter, samt andre partnere • Kontinuerlig evaluering

  21. Innovasjonssystemet • Ulike institusjoner: • Koordinerende • Finans • Forskning • Utdanning

  22. Innovasjonssystemet • FoU og UTDANNING • 21 universiteter • 31 polytekniske høyskoler • 16 ”centres of excellence” • Økonomiske utviklingssentra • En rekke offentlige og private FoU-institutter (i tillegg inkubatorer osv)

  23. Koordinerende organ • Sitra: skape konsensus om prioriteringer (kursing av samfunnstopper) • STPC: ledes av statsministeren, består av medlemmer fra regjeringen, forskning, industri, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene. Tar beslutninger over departementsnivå

  24. Norsk politikk En motpol

  25. Norsk politikk • Ingen visjon for landets framtid • Lite fokus på verdiskapning

  26. Norsk politisk kultur • Generelt fokus: Fordeling, ikke målsetninger • Intet sterkt alternativ til den eksisterende ”nøytrale” næringspolitikken (økonomdominans) • Sterke føringer: Distrikter, utvikling osv. • Inkonsekvens

  27. Sterkt konsensusorientert Svak statsminister-funksjon Sterke sektordepartement Svak evne til å prioritere Svak evne til langsiktig planlegging Beslutningssystemet

  28. Norske bremseklosser • Norske former for økonomisk rasjonalitet • Svak tradisjon for ”industrielt tänkande” • Norske organisasjonsmønstre • Svak koordinering • Mangler et nasjonalt prosjekt

  29. Innovasjonspolitikk Engasjement Kreativitet Men krever: Mer koordinering Mer samarbeid Klarere målsetting Sterkere satsning Muligheter

More Related