Stoffenes byggeklosser -naturens minste deler

1. Stoffenes byggeklosser-naturens minste deler • Kjemi: • Læren om alle stoffene og hvordan de forandrer seg

2. Hvem trenger kunnskaper i kjemi? • Frisører • Apotekere • Godterifabrikanter • Alle trenger å vite hvordan vi skal håndtere skadelige eller miljøfarlige stoffer • Dere skal nå lære om hvordan stoffene er satt sammen • Senere skal dere lære om kjemiske reaksjoner

3. Blandinger • De fleste stoffene i naturen • Stein • Luft • Maling • Krem

4. Heterogen (ujevn) blanding • Blandingen består av ulike stoffer • Melk • Mel • Maling • Krem

5. Løsning • En homogen (helt jevn) blanding • Te m/sukker • Saltvann

6. Luft • En homogen blanding

7. HUSK! • Det meste vi ser rundt oss er blandinger av forskjellige stoffer. • Heterogen/ ujevn blanding • Små ”korn” av et stoff blandet med et annet, men det er fortsatt mulig å se de enkelte delene. (mikroskop) • Homogen/jevn blanding • Stoffer som er så jevnt blandet at det er umulig å se de enkelte delene! • Et rent stoff er et stoff som ikke er blandet med andre stoffer!

8. Kan vi skille stoffene i en blanding? • Fysiske/Mekaniske metoder: • Filtrering av mekaniske blandinger/skille sand fra vann • Kjemiske metoder: • Koke saltvann for å fremstille salt.

9. Rene stoffer • Inneholder bare en type molekyler • Grunnstoffer • Kjemiske forbindelser

10. Grunnstoffer • Satt sammen av bare en type atomer • Et oksygenmolekyl er satt sammen av 2 oksygenatomer

11. HUSK! • Molekyl • En gruppe med atomer som er bundet tett sammen. • Stoffer som består av bare en type molekyler er rene stoffer • Grunnstoff • Består av molekyler som er satt sammen av bare en type atomer.

12. Kjemisk forbindelse • Bygd opp av ulike atomer. • Bildet viser en forbindelse som heter Alanin • Kjemisk formel • C3H7NO2

13. Eksempel kjemisk forbindelse • Kjemisk formel for vann: H2O • H står for hydrogen • 2 betyr at vi har 2 hydrogenatomer. • O står for Oksygen

14. Husk! • Kjemisk forbindelse. • Et stoff der molekylene er satt sammen av ulike typer atomer

15. Alkymister • Opptatt av å lage gull • Interesserte seg for mystikk, svartekunst og magi • La grunnlaget for den moderne kjemivitenskapen

16. Den moderne kjemien • Utviklet seg gradvis mellom 1600 og 1800. • Robert Boyle, f. 1627: Fant ut at noen stoffer ikke lot seg dele i mindre stoffer: Grunnstoffene • Antoine Laurent Lavoisier, f.1743: Fant 33 stoffer han ikke kunne dele. 23 av stoffene viste seg å være grunnstoffer. • I dag: 100 grunnstoffer ( ca 80 i naturen).

17. ATOMET • "Atom" betyr "udelelig" på gresk. • Demokrit og hans lærer Levkippos gav de minste partiklene et navn, 400 år før vår tidsregning. • Aristoteles ødela tanken med å si at alle stoffer var bygd opp av de fire elementene: • Ild, luft, jord og vann

18. Atomet vender tilbake • 1600-1700 tallet • Forskere lette etter hvilke stoff som var grunnstoff • Begynnelsen av 1800 tallet • John Dalton fremsetter teorien om atomet igjen.

19. Elektronet • Oppdaget i 1897 av Josep Thomson • Negativ ladning • Rosinbolleteorien • Emil Wiechert oppdaget elektronet samtidig

20. Rutherford • Eksperiment • positive ladninger mot en tynn gullfolie • Noen gikk igjennom. • Modellen til Thomson stemte ikke • Positiv kjerne og elektron som flytter seg rundt • Oppdaget protonet • Positiv ladning

21. Niels Bohr • Dansk fysiker • Skallmodellen • Var gjeldene lenge og brukes fortsatt for å forklare en del av atomets egenskaper • Elektronene går i bestemte skall (baner) • Elektronskymodellen

22. Mindre og mindre • Nøytronet oppdages i 1932 • Nå snakker man om kvarker og elektroner som noen av de minste byggesteinene. • De som vil vite mer om dette. Trykk her

23. Stoffenes byggeklosser Episode 2

24. Atomet slik vi skal tenke på det

25. Grunnstoffer • Et grunnstoff er bygd opp av atomer av samme type. • De to minste atomene • Hydrogenatomet / grunnstoffet hydrogen • Heliumatomet / grunnstoffet helium

26. Hydrogen • Kjernen består av et proton • Rundt kjernen et elektron • Tungt hydrogen har også et nøytron i kjernen • Supertungt hydrogen har to nøytroner i kjernen

27. Hva står tallene for? • Tallet oppe forteller hvor mange kjernepartikler det er. • Tallet nede kalles også atomnummeret. Det forteller hvor mange protoner det er i kjernen. • Her er det altså 2 kjernepartikler og den ene er et proton.

28. HUSK! • Atommassen måles i unit og det er omtrent antall kjernepartikler • Atomnummeret tilsvarer antall protoner i kjernen • En isotop er et grunnstoff med ulikt antall protoner og nøytroner.

29. Protonene bestemmer • Grunnstoffet blir bestemt av hvor mange protoner det har i kjernen. • Antall nøytroner forteller bare om det er en isotop eller ikke.

30. ION • Et ion er et ladd atom • Ladningen til et atom blir avgjort av antall elektroner. • Likt antall elektroner og protoner gir et nøytralt atom • Flere elektroner enn protoner gir et negativt ladd atom. Negativt Ion. • Færre elektroner enn protoner gir et positivt ladd atom. Positivt Ion.

31. Det periodiske system

32. Husk • Et ion er atom som er elektrisk ladd • De vannrette radene i periodesytemet kalles perioder • De loddrette kolonnene kalles grupper. • Til venstre finner vi metallene (ikke hydrogen) • Til høyre ikke-metallene

33. Grunnstoffgrupper • Alkalimetaller • Vi finner disse helt til venstre i systemet • De er veldig myke, kan skjæres med kniv. • Reagerer svært lett med andre stoffer i naturen • Finnes ikke i ren form i naturen. • Halogener • Finner vi nest ytterst til høyre i systemet • Ikke-metaller • Reagerer lett med andre stoffer • Svært giftige.

34. Edelgassene • Ligger ytterst til høyre i systemet • Er stabile, det vi si at de vanligvis ikke reagerer med andre stoffer • Har åtte elektroner i ytterste skall • Neon er en edelgass som brukes i belysning

35. Åtterregelen • Alle grunnstoff ønsker å oppnå 8 elektroner i ytterste skall • Dette gjør at de reagerer med andre for å dele på elektroner, noen gir fra seg og andre tar til seg. • Denne regelen som gjør at vi kan studere kjemiske reaksjoner kaller for åtterregelen

36. HUSK • Åtteregelen: Atomene strever etter å få åtte elektroner i ytterste skall, slik som edelgassatomene. Det oppnår de ved å gi fra seg eller ta til seg elektroner.

37. Oppgaver • Jobb med oppgavene, skriv svaret i kladdeboka! • 2.1 , 2.2 • 2.6, 2.9 • 2.13, 2.14 • 2.18, 2.20 • 2.23, 2.24, 2.25 • Noen får andre oppgaver når vi jobber med dette! Alle skal få prøve seg på dette og!

38. Elementsangen • There's antimony, arsenic, aluminum, selenium,And hydrogen and oxygen and nitrogen and rhenium,And nickel, neodymium, neptunium, germanium,And iron, americium, ruthenium, uranium,Europium, zirconium, lutetium, vanadium,And lanthanum and osmium and astatine and radium,And gold and protactinium and indium and gallium,And iodine and thorium and thulium and thallium.

39. There's yttrium, ytterbium, actinium, rubidium,And boron, gadolinium, niobium, iridium,And strontium and silicon and silver and samarium,And bismuth, bromine, lithium, beryllium, and barium.

40. There's holmium and helium and hafnium and erbium,And phosphorus and francium and fluorine and terbium,And manganese and mercury, molybdenum, magnesium,Dysprosium and scandium and cerium and cesium.And lead, praseodymium, and platinum, plutonium,Palladium, promethium, potassium, polonium,And tantalum, technetium, titanium, tellurium,And cadmium and calcium and chromium and curium.

41. There's sulfur, californium, and fermium, berkelium,And also mendelevium, einsteinium, nobelium,And argon, krypton, neon, radon, xenon, zinc, and rhodium,And chlorine, carbon, cobalt, copper, tungsten, tin, and sodium. • These are the only ones of which the news has come to Ha'vard,And there may be many others, but they haven't been discavard.