Innholdsanalyse

1. Innholdsanalyse Sigurd Allern, Institutt for medier og kommunikasjon, UiO

2. En kvantitativ tilnærming • På engelsk brukes begrepet ”content analysis” i første rekke om medieanalyser med en kvantitativ tilnærming • En kvantitativ innholdsanalyse kan defineres som en systematisk analyse av budskap der forskningsteknikken bygger på å telle forekomsten av noe • Det finnes (som alternativer eller supplement) en rekke kvalitative analysetyper av slike tekster/bilder, for eksempel retorisk analyse, diskursanalyse og konversasjonsanalyse.

3. Kvalitative aspekter • En vanlig misforståelse er at kvantitativ innholdsanalyse er ”rent” kvantitativ. I praksis må forskeren ta hensyn til en rekke kvalitative aspekter, For eksempel: • Formulere forskningsspørsmål og vurdere relevante typer av data som skal samles inn og analyseres • Velge ut/definere variabler og definere deres verdier (kategorier) • Diskutere problemer knyttet til manifest versus latent innhold (for eksempel tolkning av tendenser)

4. Forskningsprosessen (1) • Teoretisk basis:Hvilket innhold vil bli studert og hvorfor? Forskningsspørsmål. Vitenskapelig grunnlag. • Begrepsdanning:Hvilke variablervil bli brukt og hvordan definerer du dem? • Validitet: Er du siker på at variablene du har valgt ut faktisk måler det du vil måle ( at de er gyldige)? • Operasjonalisering: Hvilket datamateriale vil du bruke? Hvordan definerer du variabler med verdier som er uttømmende og gjensidigutelukkende. • Koding: Kodebokmed alle variabelmål og verdier fullt ut forklart.

5. Forskningsprosessen (2) • Utvalg: Sannsynlighetsutvelging fra større populasjon av enheter (etter medietype, periode, eksemplar, osv.) • Trening: en pilotstudie som tester kodingen av variablene. Klargjøre om det er problemer med variablenes verdier, vurdere reliabilitetsproblemer og deretter justere opplegget. • Koding: problemet med å etablere interkoder reliabilitet. Vurdere rekoding av deler av materialet (10-prosenttesten). Reliabilitetsmål. • Analyse og rapport: frekvenstabeller, krysstabeller eller mer avansert. Analyse. Svar i forhold til forskningsspørsmål.

6. Enheter og utvalg • I en innholdsanalyse er en enhet et budskap som er mulig å identifisere eller en del av et slikt budskap. • Enheter kan være utvalg av aviser, kringkastingskanaler, TV- eller radioprogrammer, eller nyhetsartikler, tv-episoder, evt. bestemte typer av disse. • Hvis du vil analysere et en stor populasjon (univers) er det vanligvis nødvendig med et utvalg • Alternativt: med en liten populasjon kan alle enheter bli inkludert.

7. Ulike typer av sannsynlighetsutvalg • Når statistisk generalisering er målet vil forskeren måtte bruke sannsynlighetsutvelging (i kvalitative studier: teoretisk utvelging). • Enkel tilfeldig utvelging: ”Trekke enheter ut av en hatt”. • Systematisk tilfeldig utvelging: velge hver x’te enhet. • Stratifisert utvelging: Klassifisere populasjonen (f.eks. nasjonale aviser, storbyaviser, lokalaviser) for å sikre at alle blir med. Evt. disproporsjonal stratifisering (for å med senere veiing). • Viktig: ta hensyn til syklisk variasjon (lite vinteridrett i juli)

8. Størrelsen på utvalget • Problem: det finnes ikke noen allment aksepterte kriterier for hvor stort et utvalg må være. • “A small, carefully chosen sample of relevant content will produce just as valid results as the analysis of a great deal more - and with the expenditure of much less time and effort (Berelson 1952) • Guido H. Stempels test (1952): 6, 12, 18, 24 and 48 newspaper issues from a year. 6 ok, 12 fine.

9. Utvalg: Aviser som eksempel • Hvilke og hvor mange avistitler skal inkluderes? • Hvor mange eksemplarer per avis (i forhold til hva som skal belyses)? • Komparativ nåtidsstudie? Historisk studie? • Valgene er avhengig av forskningstema og forskningsspørsmål. Hva er det du vil vite noe om?

10. Avisstudier, utvalgseksempler • Generelleinnholdsprioriteringer, som redigeringsmal, hovedsjangrer, antall kilder i nyhetsartikler. 1-2 eks per ukedag fra et lengre tidsrom (halvår/år). Syntetisk (konstruert) avisuke. • Analyser av spesifikke stoffområder (som kultur, sport, finans, politikk). Minst 6 eksemplarer for hver ukedag trukket fra et definert univers (1 år). • Aanalyse av en spesiell begivenhet (valg, melodifestival, rettssak): Alle eksemplarer i en gitt periode (for eksempel en måned).

11. Table 1 Main sources (party affiliations) in election news stories, within type of newspaper, 1981. Per cent • Source Newspaper • Adresseavisen NA • (The Conservatives) (The Labour Party) • The Labour Party 21 44 • The Conservatives 27 8 • The Christian Peoples Party 16 6 • The Centre Party 8 12 • The Liberals 4 2 • The Socialist Left Party 4 6 • The Progress Party 1 1 • The Red Election Alliance 1 1 • Non party sources/others 19 21 • All 101 101 • (N) (166) (109) • Cramer’s V= 0,364

12. Table 2 Main sources (political affiliations) in election news stories, within newspaper type, 2005. Per cent • Source Newspaper • Adressa NA • (conservative) (social democratic) • Labour Party 15 16 • The Conservative Party 16 7 • The Christian Peoples Party 7 12 • The Centre Party 7 15 • The Liberal Party 9 14 • The Progress Party 6 7 • The Socialist Left Party 9 17 • Red Election Alliance 2 1 • Non party sources/others 27 8 • All 100 100 • (N) (287) (96) • Cramer’s V= 0,232

13. Analyse av TV-nyheter • Hvilke kanaler skal med? Hvilke nyhetsprogrammer (tidspunkt på dagen), hvilke ukedager? • Analyser av stoffmiks og komposisjon (en syntetisk uke sier mye). For mer spesifikke kategorier flere syntetiske uker (for eksempel 6). Alternativt: flere månder i strekk. • Analyser av hvordan en spesiell sak dekkes: fra noen intense uker (f.eks oppstanden i Burma 2007, Tibet 2008 eller Gaza-krigen 2009) til mange måneder.

14. Tabell 6.4 Avbrytelser i fire partiutspørringsprogrammer i NRK, 1973 • Avbrytelsestype Utspørringsprogram • Ap Høyre ALP RV Alle • Utspørrer avbryter svarer 5 1 4 1 11 • Svarer avbryter ut spørrer - 1 2 - 3 • Sum 5 2 6 1 14

15. Kodingsenheten i avisanalyser • Normalt kodes artikler (nyhetshistorien, featureartikkelen, kommentaren, leserbrevet) • Problem: Hvordan koder du store artikler med flere elementer? En eller flere? Valget vil ha konsekvenser for analysen, for eksempel når du vil telle kilder, • Mulig løsning: Kode store artikler med ”sak i saken” som én artikkel, alle andre som separate artikler.

16. Kodingsenheten i fjernsynsanalyser • Normalt er kodingsenheten ulike nyhetsmeldinger/rapporter presentert av ankermannen/kvinnen. For eksempel 40 sekunder om en ny skattelov,90 sekunder om en alvorlig ulykke, 70 sekunder om en krimsak,20 sekunder om åpningen av en stor kunstutstilling). • Problem: noen nyhetssaker ”lenkes” til hverandre (finanskrise i New York og resultatet på Oslo børs). • Løsning: definere problemet, lage entydige regler.

17. Kodingsenheten i analyse av webnyheter • Kode hovedsidens nyhetsmeny (eller ’teasers’), og gå fra lenkene til selve nyheten og kode disse. • Komplikasjon: stadige endringer. ”Frys”- og lagringsteknikker eller tidfestet papirkopi. • Komplikasjon: multimediaelementer; tekst, foto, levende bilder, lyd. Hva tas med? • Eksempel: hvor går lenkene? Runddans i mediehuset eller eksternt? Fjernes foreldet informasjon?

18. Å definere dine variabler • Enheter (enten det er mennesker eller bestemte nyhetsmedier) kan beskrives ved hjelp av variabler som har ulike verdier for bestemte kodingsenheter. Eksempel: variabelen kjønn (verdier: mann eller kvinne) for identifiserte, navngitte kilder i en nyhetstekst. • Det er praktisk å skille mellom identifikasjonsvariabler (som dato, sidetall i en avisanalyse) og de variablene som skal danne grunnlag for analysen og ende som tabeller.

19. Kodebok, noen eksempler • Variabel 1: Navn på medium. Verdier: 1) VG, 2) DN osv. Eller: 1) NRK Dagsrevyen 2) TV2 Nyhetene • Variabel 2: Dato for utgave (eller sending). • Variabel 3: Omfang (cm2 for avisartikkel, sekunder for tv-innslag) • Variabel 4: Sjanger. Verdier: 1) Nyhetssak, 2 Featuresak, 3 Kommentar osv. • Variabel 5: Hovedtema. Verdier: 1) Politikk, 2) Økonomi, 3) Kultur, 4) Sport osv.

20. Betydningen av omfang • En nyhetsartikkel kan være alt fra en stor reportasje til små notiser. En TV-nyhet kan være alt fra ”brekaing news” med mange elementer og vare opp til 9 minutter eller være en kort, ti sekunders annonsering. Uten omfangsmåloing teller alt likt. • Faren for å sammenligne mygg med elefanter • SPSS og NSD-stat: muligheten for å bruke størrelse (cm2) eller tid (sekunder) som variabel og vekte variablene i frekvensfordelinger eller krysstabeller

21. Problemer med påliteligheten • Pålitelighet (reliabilitet) kan bli definert som et krav om at en måleprosedyre (koding) skal føre til samme resultat ved gjentatte forsøk • Interkoder-reliabilitet: graden av samsvar (enighet) mellom to eller flere kodere. Nordiske medieforskere ble nylig kritisert (av Birgitta Højer) for å neglisjere dette. • Upresise definisjoner av variabler og deres verdier øker reliabilitetsproblemene. Detaljerte inndelinger (mange og beslektede verdier øker reliabilitetsproblemene).

22. Comparative analysis, examples • http://www.guardian.co.uk/ • http://www.thesun.co.uk/sol/homepage/ • http://www.vg.no/ • https://web.retriever-info.com/services/archive.html?redir=true