Tekst: Karen Forfatter: Alexander Kielland Skrevet i: To novelletter fra 1882

1. Tekst: Karen Forfatter: Alexander KiellandSkrevet i: To novelletter fra 1882

2. Alexander Kielland • Borgermester i Stavanger • Skrev realistiske tekster • Beskrev tendenser i samfunnet for å få folk til å reagere • Radikale synspunkter • Konflikten mellom mennesker driver handlingen fremover i hans tekster • Tilhørte borgerskapet, men kritiserte ofte denne gruppen

3. Sjanger: ”Karen” er en novelle Sjangertrekk Brudd på sjangeren • Livsviktig episode • Spenningskurve • Vendepunkt • Få personer • Kort tidsrom • Beskrivelser • Symboler • Eventyrtrekkene

4. Sjanger: Tid og sted for handlingen Tid: Natt → ”Det var fullmåne, men tett overskyet, så det lå bare et hvitaktig diset skjær over natten.” Sted: Krarup Kro

5. Sjanger: Handlingsreferat av novellen • Novella handlar om Karen, ei ung nydeleg jente, som arbeider som servitør i Krarup Kro. Ei ganske alvorleg og taus jente, som verka litt underleg på folk. Det verka alltid som ho såg langt etter noko, lytta, venta og drøymde. Indirekte får vi på ein måte vite at ho har eit forhold til postføraren, og at ho er gravid. Han kjem innom kroa, og ho møter han - eit ganske intenst møte, verkar det som. Ho får vite, etter å ha lytta til ein samtale på kroa , at postføraren er gift og har born, og dette gjer at ho blir fortvila på postføraren. Ho ventar born med ein gift man, og det er ein stor synd og skam. Karen veit ikkje kva ho skal gjere og tenkjer på korleis ho kan løyse dette. Ho bestemmer seg for å ta sjølvmord i ei tjørn bak Kroa. Alle er fortvila over det som har skjedd og ingen veit kvifor ho gjorde det, alle utanom postføraren.

6. Tittel • Aleksander Kielland har valgt å kalle novellen ”Karen” fordi………………..

7. Sjanger: To parallelle handlinger Karen og postføreren på Krarup Kro Reven og haren ute i naturen ● Et kjærlighetsdrama som ender med at Karen dør ● Jakt og flukt. Haren slipper unna reven og redder livet sitt, fordi Karen dør: ”Haren skvatt op, den hadde hørt et plask”.

8. Sjanger: Spenning • Beskrivelsene av Karen er med på å lage spenning. Eksempel: ”....det ble gjort vei for henne, og samtalen sloknet for et øyeblikk, alle måtte se etter henne, hun var så nydelig” Dette er med på å lage spenning, fordi vi får en følelse av at noen er interresert i henne på en eller annen måte. • Naturbeskrivelsene fungerer som frampek på Karens skjebne. Eksempel: ”[….] dype farlige hull.” og ”Og innimellom lyngtuene buktet det seg en stripe av gress, som om det kunne være en vei; men det var ingen vei, for den stanset like i kanten av en torvgrav, som var større enn de andre og dypere også” Dette er spennende fordi vi aner at noen kommer til å falle ned i dette hullet. • Parallellhandlingen om revens jakt på haren fungerer som frampek. Eksempel: ”Reven lå på sin post […] haren måtte snart være der. Inne i kroen var Karen endelig dukket opp igjen […]. Jakten gjøre novellen spennende, fordi vi vet det egentlig er Karen som skal møte sin skjebne, døden.

9. Sjanger: Symboler A symbol is something that represents an idea, a process, or a physical entity. The purpose of a symbol is to communicate meaning. • Den røde kappen → makt • Vinden → følelsene • Karens ventende, drømmende øyne → forelskelsen • Reven og haren → Postføreren og Karen

10. Sjanger: Vendepunkt Vendepunktet i novellen kommer når Karen finner ut at postføreren er gift

11. Analyse av tema: På hvilken måte handler novellen om temaene løgn og sannhet og kjærlighet og kjønnsroller? (denne problemstillingen er meget enkel) Løgn og sannhet Kjærlighet og kjønnsroller • Et eksempel på at ”Karen” handler om løgn og sannhet, et at postføreren har gjort Karen gravid og løyet til Karen om at han er gift. Da Karen får vite sannheten, tar hun livet av seg. • Et av temaene i teksten er kjærlighet. Karen er forelsket i postføreren . • Et annet tema i teksten er kjønnsroller. Både Karen og postføreren har typiske roller for samtiden de levde i. • Han: Makt og status • Hun: En sårbar kvinne, som ble utnyttet av ham.

12. Personanalyse Karen Postføreren

13. Konfliktanalyse • Konflikten i novellen er………….. • Konflikten utvikler seg………….

14. Litterære virkemidler - synsvinkel • Synsvinkelen i fortellingen om Karen er autoral. • Synsvinkelen i fortellingen om haren og reven er autoral og personal.

15. Litterære virkemidler - gjentakelse Den lille gresstripen Formål med denne gjentakelsen: • Skape spenning • Sirkelkomposisjon

16. Litterære virkemidler - sammenligning • Haren → Karen → hvergarnskjole og fold i halsen → harens pels • Reven → postføreren → den praktfulle røde kappen → revens pels

17. Litterære virkemidler - frampek Beskrivelsene av Karen fungerer som frampek, et eksempel på det er: ”[…] som om hun så langt du etter noe – eller lyttende – eller ventende – eller drømte?”

18. Litterære virkemidler: Hint • Kielland lar oss måtte lese mye mellom linjene. Her er et eksempel på hvordan han hinter om at Karen er gravid: ”Hendes blaa Hverganrskjole var bleven for trong for hende, saa halslinningen skar sig lidt ind og dannende en lien fold i huden på halsen nedenuder haaret”

19. Litterære virkemidler - kontrast Haren og reven Karen og postføreren Den røde kappen og alt det grå og sorte i rommet

20. Litterære virkemidler Sjangertrekk fra eventyret ”Det var en gang….” Reven og haren Moral

21. Litterære virkemidler Besjeling ”Vinden rusket igjen alle dører [….].” og lyset som kaster seg forelsket over den røde kappen.

22. Forfatterens budskap • Man skal ikke ha sex med fremmede? (forslag i en elevtekst) • Personer (postføreren) med makt utnytter sårbare personer (Karen). Dette er i tråd med den samfunnskritikken Kielland skrev om. • Skal virkelig samfunnet være slik, at det er en skam å få barn utenfor ekteskapet? (Noe det var i samtiden teksten ble skrevet i.)

23. Språket i ”Karen” • En fornorsking av dansk /bokmål. Eksempel: ”Hendes blaa Hverganrskjole var bleven for trong for hende, saa halslinningen skar sig lidt ind og dannende en lien fold i huden på halsen nedenuder haaret”. (dette eksempelet er hentet fra originalteksten til Kiellande) I 1862 kom en rettskrivningsreform i ”modersmaalet” etter sterk påvirkning fra Knut Knudsen