1 / 41

Hofteregisteret hvordan lykkes med et kvalitetsregister

Hofteregisteret hvordan lykkes med et kvalitetsregister. Leif Ivar Havelin Nasjonalt Register for Leddproteser Helse-Bergen. Bakgrunn. På 1970- og 1980 tallet ble brukt flere protesetyper som viste seg å gi dårlige resultater Det tok lang tid å påvise resultatene i randomiserte studier

ojal
Télécharger la présentation

Hofteregisteret hvordan lykkes med et kvalitetsregister

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Hofteregisterethvordan lykkes med et kvalitetsregister Leif Ivar Havelin Nasjonalt Register for Leddproteser Helse-Bergen

  2. Bakgrunn • På 1970- og 1980 tallet ble brukt flere protesetyper som viste seg å gi dårlige resultater • Det tok lang tid å påvise resultatene i randomiserte studier • Når resultatene ble påvist hadde protesene vært brukt i mange pasienter

  3. Hofteproteser • Ca 90% godt resultat ved 10 år • Christiansen-protesen • 40% reoperert etter 10 år (dokumentert i 1983) • Wagner protesen • 80% reoperert etter 10 år • Christiansen: Ble brukt i ca 13 år og i 6000 pas før resultatene ble dokumentert • Wagner: ca 2200 pas

  4. Hofteproteser • Ca 50 forskjellige typer var i bruk i 1985. • Kun én av disse hadde dokumentert gode langtidsresultater • Regelverket om introduksjon av nye proteser: • Kun materialegenskaper kreves dokumentert • Kliniske resultater kreves fortsatt ikke (EU-regler)

  5. Hofteregisteret • Etablert i 1987 • Mål: • Gi oversikt over protesekirurgien i Norge • Luke ut dårlige produkter og teknikker før disse har vært brukt i store antall pasienter

  6. Metode • Alle sykehus deltar • Alle ortopediske kirurger rapporterer • Primær-operasjoner • Reoperasjoner • Reoperasjoner kobles til primæroperasjoner ved hjelp av personnummer • Overlevelsesanalyser på protesenes holdbarhet i pasientene • dødsdatoer fra Folkeregisteret

  7. Hofteregisteret • Eies av Norsk Ortopedisk Forening • Drives av • Ortopediske kirurger • Statistikere • Frivillig rapportering

  8. Frivillig rapportering • Motivasjon • Bakgrunn • Enkel datainnsamling for de som rapporterer: • 1 skjema fra hver operasjon • skjema på bare 1 side • ber kun om data som er kjent for operatøren • fylles ut like etter operasjonen • kun nødvendige opplysninger (konfr. mål)

  9. Frivillig rapporteringMotivasjon • Sikkerhet for kirurgen: • kirurgens navn registreres ikke • forutsetning for noen før oppstart • ingen frykt for å rapportere egne komplikasjoner • unngår mediaoppslag • unngår ”straff” for komplett rapportering • unngår at kompliserte kasus blir skydd

  10. Frivillig rapporteringMotivasjon • Tilbakemeldinger • Proteseresultater (tidlig) • Publikasjoner internasjonalt • Årsrapport gis til alle ortopediske kirurger • Sykehusvise resultater • Anonymisert • sammenlignet med gjennomsnittet • sammenlignet med alle andre sykehus

  11. Kompleksitet : • Protesetyper i bruk i år 2000 • Femur (lårdel) 28 • Acetabulum (skål, kopp) 26 • Protesehode 25

  12. Femur • Sementert • Metalltype • Overflatebehandling • Usementert • Sandblåst, porøs overflate, eller hydroksylapatitt

  13. Acetabulum (skål, kopp) • Sementerte • UHMW polyetylen • fabrikat • Sterilisering • Usementerte: • Fasong • Overflate • Innlegg (foring)

  14. Caput (hode) • Metall • Keramikk (basert på aluminium eller zirconium) • Diameter (22, 26, 28, 30, 32 mm)

  15. Artikulasjoner (hode/kopp) • Metall/polyethylene Keramikk/polyethylene • Metall/metall • Keramikk/keramikk

  16. Sement • PMMA (polymethylmetacrylat) 5 typer: • Varierende: • antibiotikatilsetning, • røntgentett stoff, • kjemisk formel, • sterilisering, • lagringstid,

  17. Kompleksitet • En type femur • kan kombineres med: • hoder av flere typer og diametre • kopp av forskjellige typer • forskjellige typer artikulasjoner • kan fikseres med forskjellige typer sement

  18. Kompleksitet • Proteseresultater influeres av: • Alder • Kjønn • Diagnose • Protesetype • Sementtype • Operasjonsteknikk

  19. Kompleksitet • Hver studie gjøre ved samarbeid mellom ortopediske kirurger og statistikere i registeret • fra planleggingsstadiet • i driften • i analyser • i publisering

  20. Statistikk • Overlevelsesanalyser • Kaplan-Meier • Cox-multippel regresjon med justeringer • alder, kjønn, diagnose, osv • + valg av homogene pasientgrupper. • Personnummer nødvendig for kobling av reoperasjoner til primæroperasjoner • og for å få dødsdatoer

  21. Tidlige resultater • 1987: Registerstart • 1991: Dokumentasjon av dårlige resultater for: • Usementerte kopper • skru-kopper med glatt overflate • Polyetylenkopper • Usementert femur: • Glatt overflate • Uten sirkumferensielt belegg • en gjenget femur

  22. CEMENTED FEMORAL STEMSREVISIONS DUE TO ASEPTIC LOOSENING ADJUSTED SURVIVAL BIO-FIT, ITH, EXETER, TITAN CHARNLEY, SP 100 90 80 70 60 0 2 4 6 8 10 12 YEARS

  23. CHARNLEY PROSTHESES WITH DIFFERENT CEMENTS (1995)STEM REVISION DUE TO ASEPTIC LOOSENING HIGH VISCOSITY CEMENTS (n=6598) CMW 3 LOW VISCOSITY (n=1196) BONELOC (n=764) From: Havelin et al. J Bone Joint Surg (Am) 1995; 77-A: 1543-1550)

  24. UncementedAcetabular Cups vs Cemented All-poly Cups in Patients Under 60

  25. 100 Atoll Tropic Omnifit 90 Reflection Trilogy 80 H/G Gemini Duraloc 70 Opti-fix ABG Charnley (cemented) 60 0 2 4 6 8 10 12 14 Adjusted cup survival % End point: Change of cup or liner

  26. Dårlige implantater og antall pasienter • Før registeret: • CHRISTIANSEN 6000 • WAGNER 2200 • Med registeret (etter 1987): • Ti-Fit/Bio-Fit 210 • Femora 173 • Boneloc 1300

  27. Risiko for reoperasjon redusert med 30%(totalresultatet foralleproteser Tidsperiode RR 95% P-verdi 1987-90 1 1991-93 1.24 (1.16-1.33) <0.001 (Boneloc) 1994-1996 0.83 (0.76-0.90) <0.001 1997-2001 0.69 (0.61-0.77) <0.001

  28. Drift av et kvalitetsregister • Ildsjeler • Ortopediske kirurger med innsikt i og interesse for problematikken • Statistikere med spesialkunnskaper om overlevelses-analyser og protesekirurgi • Tillit i fagmiljøet • Eies av Norsk Ortopedisk forening • Kirurgene kan rapportere sine mislykkede operasjoner uten frykt for å bli ”hengt ut” i massemedia • Komplett rapportering nødvendig (nå ca 97%)

  29. Finansiering • Problematisk i starten • diverse private fonds • Legeforeningens kvalitetssikringsfond • fra 1997: budsjett ca 1,2 mill per år • Staten ca 50% • Helse-Bergen ca 50%

  30. Personnummer • Overlevelsesanalyser basert på individ-data • Justering for riskfaktorer • Kobling med folkeregisteret, dødsdato • Kobling med dødsårsaksregisteret • Sporbarhet av dårlige implantater (Boneloc) • Kobling av primær og reopr. uansett sykehus • Samarbeid om forskning på enkeltsykehus (pas.-lister, reopr.) • Korrigering av feil på skjema (tilbakesending til sykehuset)

  31. Tillatelser • Datatilsynet • Tillatelse fra 1987 • kobling med folkeregisteret gjøres årlig • kobling med andre registre: etter søknad • sykehusenes egne data kan gis tilbake til sykehuset • ellers kan individ-data ikke gis ut • Pasientsamtykke fra 1997

  32. Pasientsamtykke • ingen kjente tilfeller av nekting • Men: • pasienter som nekter kan ødelegge verdien av resultatene i nasjonale registre og svekke kvalitetskontroll • Er dette en rett pasienter bør ha?

  33. For strengt regelverk? • Regelverk - epidemiologisk forskning • fremme folkehelsen? • beskytte pasienter? • til fordel for pasientene? • slår det tilbake på pasientene? • til fordel for de som lager regelverket? • enklere å lage, kan ikke bli tatt for noe (?)

  34. Indikatorer for sykehuskvalitet • Resultater fra kvalitetsregistre egner seg ikke alltid som indikatorer for sykehuskvalitet: • Kompleksitet i analyser • Rapporteringen kan bli mangelfull • For lang tid før forskjeller blir synlige • For proteser: registeret gir kvaliteten på behandling som ble gitt for 5-10 år siden

  35. Indikatorer for sykehuskvalitet • Bør baseres på data som kan tas fra de sykehus-administrative systemer, Norsk pasientregister og Folkeregisteret • Norsk pasientregister bør kunne følge diagnosegrupper: • kobling av diagnose, personnummer og dødsdato

  36. Konklusjon - Kvalitetsregistre • Kvalitetsregistre kan: • påvise dårlige behandlingsmetoder • være grunnlag for vitenskapelig produksjon • være et verktøy for kvalitetsforbedring på sykehusene

  37. For lykkes med et kvalitetsregister • Motiverte brukere • enighet om et problem • eksisterer • må løses • potensiale for stor helsegevinst • nyttige resultater tidlig • hyppig tilbakemelding til brukerne

  38. For lykkes med et kvalitetsregister • Enkel og holdbar metode • lettvint rapportering for brukerne • Kvalitet i data og datahåndtering • tillatelse fra datatilsynet • Finansiering • proporsjonal med utnyttelse av data • formidling av resultater

More Related