Tr400 TRANSPORT OG LOKALISERING Bolk 4: Klassiske vekstmodeller 2

1. Tr400 TRANSPORT OG LOKALISERING Bolk 4: Klassiske vekstmodeller 2 Dekker artikkel 5, midt side 76-nederst s. 91.

2. Likevektsmodeller: Innledning Likevekt betyr at økonomien er i en slik tilstand at all handel (være seg mellom regioner eller import/eksport), flytting, transportmiddelvalg, valg av varer og tjenester har foregått slik at vi ender opp med et sett av nye likevektspriser og -mengder. Dette skjer ut fra teorien om nyttemaksimerende konsumenter og produsenter, det vil ikke finnes noen likevekt som er “bedre”. Kapittel 3 i artikkel 6 starter med å vise hvordan en i modellsammenheng må ta hensyn til at noen prosesser er hurtige, andre langsomme.

3. Tilpasning mot likevekt:

4. “Rygg-mot-rygg” - figur

5. Figuren viser hva som skjer når det åpnes for handel • mellom to regioner, en høy- og en lavkostregion. To regioner, • samme homogene produkt. • Ideen er at reduserte transportkostnader (eller generelt: barrierer mellom regioner) gjør at de blir mindre skjermet. Ny likevekt blir der prisene er like, korrigert for transportkostnadene mellom regionene. • Prisen i region 1 øker, prisen i region 2 blir redusert. • Pris øker i region 1 på grunn av etterspørselen fra region 2 (fordi det nå er lønnsomt å transportere z12 av varen fra region 1). Produksjonen øker i region 1, og det som ikke tas unna i denne regionen, eksporteres til region 2. Der går egenproduksjonen noe ned (fordi prisen reduseres), og erstattes av import fra region 1. • Dersom region 2 nå har et ensidig næringsliv, vil et bedret transportsystem med lavere transportkostnader kunne forverre regionens konkurranseposisjon.

6. Walras-likevekt Sier noe om betingelsene for likevekt: • All inntekt går til kjøp av varer og tjenester • Konsumentene maksimerer nytte, bedriftene profitt • Mengden av etterspurte goder skal være mindre eller lik tilgangen, i praksis LIK tilgangen. • Når prisen på et gode endres (f.eks som følge av endringer i transportsystemet) vil endret tilpasning skje helt til ny likevekt er oppnådd. Ny tilpasning kan også innebære omlokalisering.

7. Neoklassiske (nyklassiske) vekstmodeller: Produktfunksjoner (se også forelesning 2): • Viser sammenhengen mellom produksjonsverdi og innsatsfaktorer • Estimering av en Cobb-Douglasfunksjon gir oss elastisiteter direkte. Disse viser hvor stor produksjonsøkningen blir ved å øke kapital- eller arbeidsinnsats med en enhet. Yt=AKtaLt1-a (s. 80) • Transportinfrastruktur kan inngå som en egen variabel. Dette er forklart på side 80. ”Transportinfrastrukturelastisiteten” viser hvordan økt infrastrukturkapital påvirker produktiviteten.

8. A er en variabel som angir teknologisk utvikling (A1 og A2 er ulike tidsperioder).

9. Interregional faktormobilitet: • Faktormobiliteten er en underliggende forklaringsfaktor for å forklare endringer i kapitalbeholdning og arbeidskraft. • Økt kapitalbeholdning øker mulighetene for investeringer, og derved vekst • Kapitalbeholdningen øker fordi utsiktene til økt avkastning er større enn i andre regioner. • Arbeidskraften flytter dit hvor lønna er størst. • “Lønn” er i praksis et sammensatt begrep, husholdningenes lokalisering påvirkes av: • Arbeidslønn • Boligpriser • Mangfold av arbeidsplasser • Fritids-/kulturtilbud • ….

10. Faktortilgjengelighet og regional vekst

11. Kapitalen er mest mobil, og trekkes mot lavtlønnsregioner. • Disse er ”vinnere” ut fra slike forklaringsmodeller • Asias ”tigre” (nylig finansielt tilbakeslag) • Kina (sterk vekst) • Russland, kommer etter hvert • Velfungerende transportsystemer (også med hensyn på transportteknikk) kan bidra til å forsterke denne tendensen • Filetering av fisk i Kina framfor i Finnmark

12. Eksportdrevne (Keynesianske) modeller • Eksportbasemodeller • Etterspørselsdrevet, i motsetning til neoklassiske modeller som er mer tilbudssideorienterte (arbeid, kapital, teknologi). • Eksport av naturressurser er bærebjelken • Regional eller nasjonal spesialisering ut fra ”komparative fortrinn”: • Naturressursrikdom gir råvareeksport (Norge, energi) • Regioner med stor, lavtlønnet arbeidsstokk spesialiserer innenfor arbeidsintensiv virksomhet (India, tekstil) • Regioner med stor kapitaltilgang leverer goder som krever høy kapitalinnsats (Californias IT-industri, Norges offshoreteknologi)

13. Eksempel på etterspørsels- og tilbudsfunksjonene er gitt på • side 86. • Når det gjelder etterspørselen etter eksportvarer, kan Px og Ps • (pris på selve godet, og konkurrerende goder) deles opp i • flere elementer slik at transportkostnadenes betydning kan • inngå i modellen. • Når det gjelder tilbudet av eksportvarer, kan Px deles opp på • samme måte som i etterspørselsfunksjonen, for å kunne • beregne virkningen av endrede transportkostnader. • Til slutt i avsnittet om eksportbasemodeller står det noe om • kumulative prosesser. Det kommer vi nærmere tilbake til • senere i kurset.

14. Kaldor/Dixon-Thirlwall modellen • Dette avsnittet formaliserer Kaldors artikkel (nr. 4 i • kompendiet) noe videre. Den fokuserer (som vi • husker!) blant annet på kumulativ vekst. • Vekst i arbeidsproduktivitet • Teknologisk utvikling • Vekst i kapitalbase pr. sysselsatt • Modellen drives av veksten i eksportrettede næringer (nasjonal eller regional eksport) • Verdoorn-koeffisienten er sammensatt av flere faktorer som til sammen forklarer hvorfor det blir produktivitetsvekst. • Merk motforestillingene mot modellen på s. 91. Agglomerasjonsvirkninger og ulike skalafordeler vil bli nærmere forklart senere i kurset. Disse inngår som en del av Verdoorn-koeffisienten. • Merk ligningssettene på s. 89-90. • (”tidslag”=tidsforsinkelse)

15. Kaldor/Dixon-Thirlwall modellen for kumulativ vekst