1 / 51

Histori e psikologjisë

Histori e psikologjisë. Leksioni 8. 3. Aplikueshmeria e psikologjise. Titchener: psikologjia «e paster», shkence ekskluzivisht eksperimentale, qe nuk duhej te impenjohej ne aktivitete aplikative

ondrea
Télécharger la présentation

Histori e psikologjisë

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Histori e psikologjisë Leksioni 8

  2. 3. Aplikueshmeria e psikologjise • Titchener: psikologjia «e paster», shkence ekskluzivisht eksperimentale, qe nuk duhej te impenjohej ne aktivitete aplikative • Funksionalistet (te doktrinuar me shpirtin amerikan pragmatik), mbeshtesnin idene e nje psikologjie te impenjuar edhe ne kahun aplikativtestet psikologjike (J.M. Cattell) psikologjia e aplikuar ne art, pune, histori

  3. Aplikueshmeria e psikologjise • Hugo Munsterberg • Nxenes i Wundt • Profesor ne Harward me kerkesen e James • Themeluesi i psikologjise se punes • Vuri ne qender te vemendjes raportin ndermjet psikologjise dhe jetes reale

  4. Te pikturojme funksionalizmin • Shprehje tipike e kultures se re amerikane • «Parimet e Psikologjise»: simbol i pavaresise amerikane kundrejt psikologjise gjermane • Rezonance evolucioni i Darwin dhe Spencer, insistim mbi raportin organizem-ambient, fushe e pershtatshme per zhvillimin e tyrekonteksti sociokulturor amerikan

  5. Lindja e funksionalizmit • Ndihmese edhe nga filozofia pragmatiste e Mead, Moore dhe Dewey (Universiteti i Çikagos) • Ne Europe gjeti mbeshtetje tek psikologjia e aktit (Brentano), 1874, shkolla austriake, Stumpf, Meinong, Benussi, tek idete e tyre mbi «qellimin», «tendenca drejt..» e mendjes e impenjuar ne nderveprimin me ambientin

  6. Lindja e funksionalizmit • Sistem me i perbere dhe me heterogjen dhe tolerant kundrejt perspektivave te tjera psikologjike • Organizmi njerezor: stadi i fundit i procesit evolutiv. Proceset mendore kane ndihmuar njeriun te mbijetoje, te pershtatet me ambientin perreth

  7. Funksionalizmi • Pyetja: cfare jane proceset mendore? E gabuar! • Sipas funksionalisteve pyetja eshte: perse sherbejne dhe si funksionojne proceset mendore • Theksi tek veprimet e tere organizmit biologjik, njerezor dhe te kafsheve • Jo theks tek permbajtjet e e mendjes njerezore te izoluar nga trupi

  8. Funksionalizmi • Eliminon dualizmin mendje-trup (strukturalizem, paralelizmi psikofizik) • Proceset mendore jane drejtperdrejt te shprehura nga i njejti organizem qe shpreh proceset biologjike • Duke pervetesuar valencen biologjike, psikologjia perveteson dhe valencen eksplicite

  9. Funksionalizmi • Strukturalistet limitohen ne pershkrimin dhe shpjegimin nepermjet shkencave biologjike, funksionalistet pershkruajne dhe shpjegojne duke mbetur ne brendesi te psikologjise • Objekt studimi: aktivitetet mendore mbi pervetesimin, magazinimin, organizimin dhe vleresimin e eksperiencave (Carr, 1930) dhe ne perdorimin e tyre te metejshem ne sjellje.  sjellje e udhehequr, e orientuar drejt..., sjellje adaptive.

  10. Sjellja adaptive • Tre perberes: • Nje stimul motivues, brenda apo jashte organizmit • Nje situate ndijore • Nje reagim qe modifikon situaten ne menyre te tille qe te plotesoje kushtet motivuese

  11. Proceset mendore te ndergjegjshme • Influencohen nga pershtatshmeria biologjike • Ndergjegjia eshte maja e pershtatshmerise biologjike • Ndergjegjia shfaqet kur sjellja pengohet nga ngjarje problematike per mbijetesen e organizmit • Pasi kryen rolin adaptiv, eklipsohet dhe zevendesohet nga automatizmat e sjelljes

  12. Funksionalistet • Pak rendesi te mesuarit me ane te S-R • Ne impaktin me situaten problematike organizmi nuk reagon rastesisht por ne menyre selektive dhe analitike

  13. Te menduarit • Fluks i vazhdueshem, i pazberthyer ne imazhe mendore • Theksojne aspektet adaptive • Nje ide, nje arsyetim, nje pritshmeri kane funksion adaptiv aq sa dhe perceptimet

  14. Metodat e funksionalisteve • Introspeksioni nuk eshte metoda e vetme psikologjike • Metoda subjektive ashtu si strukturalistet • Funksionet mendore, dhe jo permbajtjet mendore, jane objekte te vetme te studimit • Nuk shfaqen ne eksperiencen e menjehershme • Vleresojne eksperimentimin laboratorik, tek te mesuarit, por jo rigorozisht dhe sistematikisht si Titchener, por me ane te metodes gjenetike dhe asaj vezhguese puro, me adapte per te analizuar funksionet mendore ne kontekstin e tyre natyral

  15. Funksionalistet • Pranojne kontributin e filozofise, historise, letersise, artit, antropologjise. • Vezhgimi objektivist ose bihejviorist ndihmon vezhgimin subjektivist qe eshte kriteri metodologjik kryesor • Pranojne studimin e diferencave individuale, te zhvillimit feminor, te sjelljes se kafsheve, te psikologjise se aplikuar

  16. Polemika • Funksionalistet pranojne statusin themelor te ndergjegjes ne kerkimin psikologjik • Momentet e ndergjegjes, te gjetura me introspeksion, jane tranzitore dhe evaneshente, mbarojne se ekzistuari sapo kalojne, ndersa funksionet mendore jane te vazhdueshme, te qendrueshme, jane identike dhe mund te kryhen nga struktura here pas here te ndryshme

  17. Bilanc historik • Funksionalizmi: nje levizje me e gjere, me fluide, me pak e percaktuar dhe e limituar kundrejt pozicioneve sistematike avantazh per mbijetesen e funksionalizmit per nje kohe me te gjate sesa strukturalizmi • Konceptet teorike te funksionalizmit u rimoren nga bihejvioristet: pervetesimi, dobishmeria • Perberje filozofike: studimi i vullnetit, arsyetimi abstrakt mbi proceset superiore konjitive

  18. Bilanc historik • Koncepti i funksionit i rendesishem per shkollat e tjera qe studionin proceset konjitive superiore • Funksioni: njesi psikofizike e pandashme • I referohet jo vetem ndergjegjes por teresise se proceseve mendore perfshinte pra edhe aktivitetet mendore te pandergjegjshme • Kontribut tjeter: pershtatja e organizmit ne ambient

  19. Kontribut • Brunswick: neofunksionalist, funksionalizimi probabilistik • Studime mbi perceptimin • Roli i pervetesimit, pritshmerise, motivacionit, faktoreve afektive • Roli i ambientit kundrejt laboratorit ne metodologjine e kerkimit psikologjik • Aplikueshmeria psikologjike tek pervetesimi i individit • Kontribut ne psikologjine evolucionistike • I pari orientim psikologjik i importuar nga SHBA ne Europe

  20. Funksionalizmi • Shkolle tradicionale amerikane • Studionte funksionet e mendjes njerezore dhe vlerat pershtatese qe shfaq ndergjegjja e individit

  21. Ndergjegjja • Eshte nje pjese e vetme • Nuk mund te pershkruhet si nga pjese perberese, nuk eshte element i copetuar, sepse nuk del ne pah pamja e vertete e saj • Teorite strukturaliste per ndergjegjen, bazat dhe fillimet e saj jane te papershtatshme

  22. Te menduarit • Zanafilla e ndergjegjes • Element i perdorshem, unitar dhe vetiak • Shfaqet ne formen e nje te dhene ultimative

  23. Te menduarit • Mendimi rryme e vazhdueshme • Lihet me veprimin qe ndermerr truri • Eshte nje teresi dhe jo i zberthyeshem • Ka natyre personale

  24. Te menduarit • Pjese e ndergjegjes individuale • Ne cdo ndergjegje ndividuale eshte vazhdimisht i ndryshueshem • Ne cdo ndergjegje individuale eshte gjithmone i ndjeshem • Mendimi lidhet me objekte te pavarura ne vetvete • Eshte i interesuar vetem per disa pjese te ketyre objekteve dhe perjashton pjeset e tjera

  25. Te menduarit • Pra, eshte i pazberthyeshem dhe pjese e pandare e ndergjegjes (funksional) • Perdori konceptin e vazhdimesise se ndryshimeve ne parimet e tij mbi te menduarin • Perroi i ndergjegjes – parimi i dyte dhe i trete • Te menduarit vjen ne qendren e individit, zhvillohet dhe pastaj largohet ngaindividi

  26. Te menduarit • Ka nje jetegjatesi te percaktuar dhe perteritet ne menyre te vazhdueshme • Interesat jane elementet psikologjike per te cilat mendimi ka aftesi te lidhet • Te menduarit varet nga pervoja individualedhe vemendja personale • Te menduarit, perrua i ndergjegjes, i vazhdueshem por i kontrollueshem nga interesi

  27. James McKeen Cattell • Studioi me Wundt • Dekan i psikologjise ne Columbia University • U perpoq te aplikonte njohurite psikologjike ne industri dhe edukim • Eksponent i funksionalizmit

  28. J. M. Cattell • Zbatoi ne praktike matjet e kohes se reagimit te individit • Ndertoi teste mendore qe lidhnin kohen e reagimit me perpjekjet per matjen e kesaj kohe • Zhvilloi bateri testesh qe u praktikuan me sukses ne matjen fizike te proceseve psikologjike • Fushat studimore: perceptimi, vemendja, ndjenja, kujtesa, koha e reagimit, levizja

  29. Carr • Analizoifunksioninshkak-pasoje, sinjengaperberesit e lidhjesfunksionale • Objekti I funksionalizmit: studimi I lidhjeveterastesishmeosefunksionalendermjetngarjevepsikologjketemeparshmedhepasojavetetyre • U perpoqtevertetonteekzistencen e njelidhjejemesbiologjisedhefunksionalizmit

  30. Robert Woodworth • Eksponentfunksionalist • Psikologjiaeshtenjeperzierje e introspeksionitdhestudimittesjelljes • Perdorishprehjen S-O-R per tepershkruarpikepamjen e tijfunksionalistetepsikologjisedhe per tadalluarnga S-R e orientimitbihejviorist • Krijoinjengatestet e paratepersonalitetit, WPSD, per sjelljenabnormale

  31. Psikologjiadinamike • U munduatezhvillontenjesistem, tequajturpsikologjiadinamike, kuteperfshiheshintegjithashkollatpsikologjikederi me ate kohe • Shpjegonderi ne c’maseindivididuhettemanifestojesjelljen e tij • Psikologjiadinamike e Woodworth = psikologjifunksionaliste = pune e mendjes • Sistem mates, joagresiv, shprehlidhjetekonceptitteceshtjes me faktin

  32. Funksionalizmi I Woodworth • Studim I emocioneve ne formen e njelidhjejevaresieqerridhtenganxitesi I tyre. • Sjelljaeshterezultatproceseshtelartamendoretekrijuarngangjarjetekaluara.

  33. Psikanaliza • 1900 • Metodehulumtimi i procesevepsikike, karakterizuarngapandergjegjia • Tekniketerapeutike per analizen e mbrojtjevedherezistencaveqeindividivendoskundrejtdeshirave,mendimevedhetendencavetepandergjegjshmeqejane ne bazetecrregullimevetetij • Njepozicionimteorik me bazerezultatetevezhgimevesistematiketekryera ne seancaterapeutike

  34. TransfertdhekundeRtransferti • Ne seancepacientikatendecentetransferojetekanalistigjendjet e tij emotive dheafektive • Situatatevjetrafeminoreafektivedhe emotive tembushura me dometheniedhevlera per subjektinqegjejne ne lidhjenanalitiketerrenin ideal per t’ushprehur

  35. psikanaliza • Psikologji e thellesise • Eksplorimdheinterpretim • I kundervihetekuivalencespsike-ndergjegje • Pandergjegjia: teresidometheniesh, perjetimesh, mendimeshqeindividimbanbrendadheqetecilatkushtezojnejeten e tij. • Bote me sensdherregulla, okulte per reflektimin e ndergjegjshempornjekohesishtinfluentembite

  36. Lindja e psikanalizes • Hipnoza: teknikasugjestionueseqeveindividin ne njegjendjeteafert me gjumin, duke mundesuarzhdukjen e simptomavehisterike, por pa mundurteeliminonteshkakun e shfaqjes • Katarsi: individi ne gjendjehipnotike, kujtoneksperencat e dhimbshmedhe I tregonato. Ketoeksperiencasupozohen se janeshkaqet e simptomaveneurotike

  37. Lindja e psikanalizes • Freud: mendimet, tendencat, deshiratishintepaperputhshmeme ndergjegjenedhe per shkaktenjelidhjejete forte me instiktinseksualtelindur ne femijeridheprezentedhe ne jetenadulte • Bota e pandergjegjshmeshfaqet ne neurozatdhemundteshihet ne gjendjen e normalitetittekendrrat, lapsuset, shakate.

  38. endrra • Realizimihalucinator I njedeshirefeminore • Analiza e endrravekryhej me aneteasosacionevete lira • Permbajtje e fshehte • Permbajtja e shfaqur • Aktivitetionirikshnderronpermbajtjet me ndihmen e censures

  39. Bazat e psikanalizes • Analiza e endrrave • Teoriadinamike e formimitteendrres • Metoda e asosacioenete lira • Teoriatopografike • Teoriastrukturale

  40. Autorepsikanalitike • Sigmund Freud • Carl Gustav Jung • Alfred Adler • Melanie Klein • Heinz Kohut • Carl Rogers • Jacques Lacan

  41. Sigmund Freud • Themeluesi i psikanalizes • Bashkepunim me Brücke, Charcot dhe Breuer • Perdori teknikat e hipnozes, katarsit, asosacionet e lira • Baza e crregullimeve ka natyre seksuale • Mekanizmat e mbrojtjes • Teoria e te pandergjegjshmes • Studioi endrrat

  42. Freud • «Studime per histerine» 1895 • «Interpretimi i endrrave» 1899 • «3 ese mbi seksualitetin» 1905 • «Psikopatologjia e jetes se perditshme» • «Lapsuset» • «Metapsikologjia» • «Pertej parimit te kenaqesise» • «Ego dhe Id»

  43. Teorite mbi personalitetin • Perbehet nga tre pjese: e pandergjegjshmja, e ndergjegjshmja dhe e parandergjegjshmja • 20 vite me vone ai e ristrukturoi teorine e tij duke krijuar teorine strukturale me tre pjeset perberese Ego, Id dhe Super-Ego • Id dhe Super-Ego jane ne konflikt sepse luftojne per te kontrolluar Egon. Konflikti i brendshem quhej intrapsikik, konflikti i jashtem quhej frustracion

  44. Freud • E ndergjegjshmja: eshte ne lidhje direkte me boten dhe realitetin perreth • E parandergjegjshmja: lidh dy te tjerat dhe pormban kujtimet dhe idete lehtesisht te thirrura ne mendje • E pandergjegjshmja: perfshin pjesen me te madhe, permban kujtimet me te shtypura te individit

  45. Teoria psikoseksuale • Faza orale • Faza anale • Faza e kompleksit te Edipit • Faza latente • Faza adoleshente

  46. Endrrat • Puna onirike mbeshtjell endrren me ane te mekanizmave mbrojtes • Puna e psikologut te zgjidhe kete mbeshtjellje • Psikologu njeh 4 mekanizmat e pune onirike • Represioni • Projeksioni • Fiksimi • Zhvendosje

  47. Teoria topike • Sistemi i pandergjegjshem: Moskalim, hyrje ne ndergjegje, proces primar • Sistemi i parandergjegjshem: - Hyrje ne ndergjegje, proces dytesor • Sistemi i ndergjegjshem: • Proceset e vemendjes Konflikti ndodh mes parandërgjegjes (parim i realitetit) dhe pandërgjegjes (pulsionet seksuale)

  48. Freud • «Totem e tabu» • «Psikologjia e masave dhe analiza e Egos» • Ne keto dy libra studioi dinamikat e grupit dhe konfliktin

  49. Carl Gustav Jung • «Psikologjia e Pandergjegjshmes» 1912 • Themelues i psikologjise analitike • Kundershtoi rolin kryesor te instiktit seksual te vene nga Freud • Nese Freud bazohej tek neurozat Jung bazohej tek studimi i psikozave

  50. Jung • Struktura e personalitetit: • ndergjegjja, (pjesa e vetedijshme) • pandergjegjja individuale (kujtimet, ishte unike personale e cdo individi. Perfshinte komplekset) • dhe pandergjegjja kolektive (pjesa pergjithesuese e trashegueshme nga njerezimi) • Teoria e komplekseve: berthame e ngarkuar me energji dhe tonalitet te larte emocional

More Related