VERDI OG KONSTITUSJON

1. VERDI OG KONSTITUSJON

2. Miljøproblemer - verdier i fare • Et problem er en verdi som er i fare. Kontroverser involverer alltid verdi • Problemanalyse = verdianalyse. Problemer kan ikke løses før,am vet hvilke(n) verdi(er) som er involvert. • Fotnote: Ja, verdier er alltid verdier for noen • Å identifisere verdier (etter Hume): kategorialt skille mellom er og bør.. • Kontrast: Hverdagsverdenen der hva noe er og hva som er verdifullt ved det faller sammen. • Hverdagsverdenen er oftest en delt enhet av sak og verdi, men også et felt for konflikt. • Konflikter utfolder seg i et mangesidig spill mellom erklærte verdinormer, antatt verdinøytrale fakta og identitetsbeskrivelser med mer eller mindre erkjent verdipreg. Vi kan kalle dette for aksiologi-ontologi komplekset.

3. Competing axiological sets - competing world views Object Shared and “non-political” perceptions of truly objective properties (science) Property 1 A-specific basic axiology Property 2 Egenskap 1 Essence-identification A Essence-identification A Property 3 Property 4 Shared “non-political” world Property 5 Essence-identification B Property 6 B-specific basic axiology Hva bestemmer et objekts identitet? • Hva er en foss? En energiressurs eller et estetisk objekt? Det er normalt enighet om fossens faktiske egenskaper, men det kan være uenighet om hvilke av disse som er de essensielle, som bestemmer objektets identitet og dermed dets forvaltning. Politikk er ofte en strid om aksiologisk-ontologisk identitet. • Når helsespørsmål ofte fremstår som upolitiske, er det fordi der er en underliggende bred aksiologisk enighet om hva helseskade er. Kanskje er også vitenskap mer politisk enn vi aner?

4. Identietsverdi, konstitutiv verdi • Konstitutiv verdiNormalt vil det vi anerkjenner som verdifullt være et ytre (eller indre) objekt eller tilstand. Hvis verdien er positiv, vil det være noe vi setter pris på (appreciate, enjoy) eller det kan være noe som er moralsk (+evt juridisk) beskyttet. Men det er også mulig at vi holder noe for verdifullt fordi dets identitet og den forvaltning identiteten innebærer, komplementerer vår egen, halvt analogt med hvordan “opp” komplementerer “ned” osv. Beskrivelsen av det ene er med påå konstituere det andre. Bevaring av et ytre objekt kan ha som sitt dypere motiv å bevare egen identitet.

5. Det som det er naturlig å gjøre Likhet for alle interessenter Nasjonal skam Buddhisme Rettigheter for dyr Kampen for tilværelsen Dyrevern smerte, lidelse drap spenning, utfordring Nasjonal stolthet næring Råstoff Produksjon Tradisjon og kultur Macho-identitet Arbeidsplasser Profitt Hva er hvalfangst - egentlig? • En matindustri? Livsgrunnlag for marginale bosettinger? Vanlig høsting av naturens overskudd? Farlig motstander som konstituerer macho.menn? Vitnemål om moralsk avstumpethet? Krinking av hvalens rettigheter som følende og levende vesen? Del av kampen for tilværelsen? Aktiviete som er høyverdig for tradiosjonelle samfunn, men som omklassifiseres til uverdig og hvalskrotten selges?

6. Hva er gravemaskiner - egentlig? Graverens dans Rytme, eleganse, perfeksjon og samspill i hver bevegelse - og en fryd for øyet. Visste du at vi midt i Oslo sentrum har åpne friluftscener, med ballettforestilling hele dagen - og ganske gratis? Gang etter gang lar vi oss hefte i ilsom fart fra eller til et eller annet gjøremål. Og det er flere enn vi som stanser og trollbindes av den virtuose « pas de deux» for gravemaskiner, for eks. i det svarte glefs hvor Grand Hotel skal utvides. […] Snilt og vakkert som dresserte dyr lystrer de sin mesters vink med pedaler og spaker, dreier og bukker, svinger og danser og lar de svaiende nakker og harde kjever møtes i forsiktig tete-a-tete […] Hvorfor har ingen satt musikk til disse bevegelsesprestasjoner? Et tilskudd til Dyrenes Karneval, det ville gjort opplevelsen fullkommen. […] Landskap med gravemaskiner De spiser av skogene mine. Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine. Gud hjelpe meg for en skapning på dem. Hoder uten øyne og øynene i baken. De svinger med kjeftene på lange skaft og har løvetann i munnvikene. De eter og spytter ut, spytter ut og eter, for de har ingen strupe mer, bare en diger kjeft og en rumlende mave. Er dette et slags helvete? For Vadefugler. For de altfor kloke pelikaner? De har blindede øyner og lenker om føttene. De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust og kald sol fra prosjektører. Uten struper, uten stemmebånd og uten klage. Rolv Jacobsen La dette være en beundrende hyllest til de menn som imponerer og gleder oss daglig i sin byggende virksomhet. Få kunstprestasjoner gir større opplevelse enn det å se godt arbeide utført av folk som kan sitt fag. Og har man først fått øye for disse detaljer i et ellers sørgelig gatebilde, er det lettere å forsone seg med alle de skjemmende trekk i vår by i forandringens tegn. Sven Krohn-Devold

7. Immanens som verdi Transcendens som verdi Traditional societies. God-given culture. Utopia for modern city-dwellers? Survival of the fittest. War of all against all. Biological arguments for cutural ends. Enhet med naturen verdsatt Moral and technical enlightened self-interest. Utopia of the Earthly Paradise. Sustainable development. Stewardship Arcadianism value conservatism Brudd med naturen verdsatt Kultur og natur, brudd eller enhet? • Fire sett konstitutive verdier

8. Naturbegreper med tilhørende konstitutiv verdi • Natur som blind nødvendighet • Konstitutiv verdi ved kontrasten mellom kulturens frihet og naturens lovbundethet/tilfeldighet. Frihetens kontra nødvendighetens rike. Også eksistensiell rammebetingelsesverdi: naturen er forutsigbar. • Natur som det ville, utemmede • Negativ trusselverdi samt positiv verdi som verdig motstander. Nå: bevaringsverdi. Konstituerer oss som erobrere. • Natur som det idylliske, uskyldige • Arkadianistisk verdi: Det uskyldige naturmennesket i “naturlig harmoni”. Lettelse fra ubehaget i kulturen. Idyllisk natur har rekreasjonsverdi som pause fra bylivet. Konstituerer byen som ond. • Natur som “mysterium tremendum” • Estetisk og religiøs verdi gjennom overskridende storhet og velde. Konstitutiv verdi for mennesket som et lite, endelig, vesen. Setter deler av naturen som hellig.

9. Naturen som religiøs erfaring • “Jeg er menneske. Jeg har erfart storheten i det å være så uendelig liten” • Hans Børli i diktet“Under himmelen”: • ”Og når jeg løfter blikket mot firmamentet og sier til meg selv at de lysende prikkene der oppe betyr en uendelighet av verdener, da blir min og menneskets eksistens noe så smått at jeg ikke kan se disse menneskers tilværelse som verdens formål.” • Albert Schweitzer, Hva kan vi gjøre?,Oslo 1975

10. The Constituted AnglerGjermund Andreassen i Dagbladet (Oslo) Sept. 19. 1995 • –Hva er det som fascinerer ved fangstsituasjonen? • – Dels er det det at fiskeren prøver ut et resonnement om hvordan han skal beseire naturen. Dels er det det uutsigelige i følelsen av å møte naturen. Men alle sider fascinerer; fiske, flue, kast, lys, regn, vind osv. Derfor forsøker jeg å undersøke disse arketypene i adskilte tekster boka i gjennom. • – Liker du fisk? • – Ja, og jeg spiser den. Måltidet er, slik det fremgår av Izaak Waltons klassiske verk “Den fullendte sportsfisker” fra 1653, en del av prosessen. BBC-serien om sportsfiske som går på TV i disse dager, er en flott hyllest til den pastorale naturstemningen som omgir fisket. Men jeg synes det er absurd at de slipper fisken ut igjen. Når du ikke bruker fangsten, kapper du av tråden du knytter til din egen opprinnelse. Vi mennesker søker etter rom inne i oss som kan fortelle oss hvem vi er. Hvis du ikke spiser fisken, nekter du deg en slik forståelse av helheten i systemet.

11. Tilbake til konstitusjonstemaet. Hva er nå natur (I) • “On page four of my daily newspaper, I learn that the measurements taken above the Antarctic are not good this year: the hole in the ozone layer is growing ominously larger. Reading on, I turn from upper-atmosphere chemists to Chief Executive Officers of Atochem and Monsanto, companies that are modifying their assembly lines in order to replace the innocent chlorofluorocarbons, accused of crimes against the ecosphere. A few paragraphs later, I come across heads of state of major industrialized countries who are getting involved with chemistry, refrigerators, aerosols and inert gases. But at the end of the article, I discover that the meteorologists don't agree with the chemists; they're talking about cyclical fluctuations unrelated to human activity. So now the industrialists don't know what to do. The heads of state are also holding back. Should we wait? Is it already too late? Toward the bottom of the page, Third World countries and ecologists add their grain of salt and talk about international treaties, moratoriums, the rights of future generations, and the right to development.The same article mixes together chemical reactions and political reactions. A single thread links the most esoteric sciences and the most sordid politics, the most distant sky and some factory in the Lyon suburbs, dangers on a global scale and the impending local elections or the next board meeting. The horizons, the stakes, the time frames, the actors – none of these are commensurable, yet there they are, caught up in the same story.” (Bruno Latour, we have never been modern” 1991)

12. Latour: den postmoderne konstitusjon • Den før-moderne konstitusjon: Gud har hånd om både natur og samfunn. Natur så vel som samfunn går over vår forstand Gud er alt og mennesker er nesten ingenting. • Den moderne konstitusjon: Menneskene erklærer seg som autonome, dvs. frie til å forme sin fremtid. Mennesket er herre over samfunnet, frihetens rike. Mennesket er fremdeles underlagt naturen - det andre - men har lært seg å overliste den og utnytte den i et teknologisk herredømme. Gud forvises fra samfunn og natur og knytter bare an til den enkeltes samvittighet. • Den postmoderne konstitusjon. Men ved ettertanke: Vi kontrollerer naturen - men den går alltid over vår forstand (økokriser) - så vi er likevel dens slaver, ikke herrer. Men egentlig er den ikke ”det andre” (Guds gave til menneskene), for naturbeskrivelsen er formet av vår industri og våre laboratorier. I tillegg er den faktiske natur nesten alltid menneskepreget (ikke lenger noen pure nature). Videre er heller ikke samfunnet vårt tilsiktete verk: vi makter ikke å forme det slik vi ønsker (inflasjon, fattigdom). I natur og samfunn finnes det noe som ligger hinsides vår forståelse og kontroll. Dette kan vi si er det transcendente ved natur og samfunn - altså det ”objektive”, det ”guddommelige”. • Altså: Naturen er ikke vårt verk, men samfunnet er vårt verk. Samfunnet er ikke vårt verk, men naturen er vårt verk (vår konstruksjon). Vi har ikke laget noen av delene. Gud har laget alt. Gud har ikke laget noe av det, mennesker har laget alt. • Vi har vendt oss til tanken om at vi har et konstitusjonsansvar for samfunnet. Når vi oppdager at vi også har et konstruksjonsansvar for naturen, blir vi identitetsforvirret

13. Hva er nå natur (II)? Hva er kultur? • Moderne mennesker er de sanne naturfolk. Naturen ble ikke natur før den ble vitenskapelig beskrevet. • Japanske ildfluer med natursignifikans og kulturavhengighet. • “The Arsenal” in Yosemite. Amerikas mest ironiske naturpark. • Hvor ble det av jungelen? • Los Angeles etter jordskjelvet: Mennesket ødelegger og naturen bygger opp - eller var det omvendt? • For me, a basic premise about the way things work is up for grabs. Once I craved to live "in nature" amid the primeval bounties of hill and sea; but now it's mankind's works, that I monitor and miss.[…] I was raised to judge harshly the human role on earth. My bias, received from elders like John Muir, grandfather of the ecology movement, is to leave alone as much of my habitat as possible. Nature creates. I can only mess up. But now that's obviously reversed. Nature has messed up. And to restore order, we must begin to create. (Los Angeles Times 09.02.94) • Mårhunden? Nei til innvandring! • Ja til hvalfangst for inuitene. Nei til hvalfangst for nordmenn og japanere. Ja til grindehvalfangst for færøyingene?

14. Urban villmark • From a tourist folder in Vancouver, CanadaVast and untamed, the Urban Wilderness is an area of varied topography and scenic terrain. Mountain views, sidewalk flora, shadows and reflections are a few of the meny species of wildlife indigenous to the area. The urban Wilderness is in fact a wildlife sanctuary. Many rewards are available for the naturalist and the photographer.There are three self-guided nature trail […] Along all of these trails wildlife markers have been placed on the sidewalk. For example, where a remarkable mountain view is to be seen, the words ”mountain view” and a directional arrow will be found. In the case of more transient species of wildlife. I.e. shadows, reflections, clouds etc. photos have been mounted near the marker as additional evidence […]Along Davie Street the walker will find shadows of all kinds, particularly during the spring and summer months […] Industrial wildlife of all kinds is abundant on the False Creek trail. Random rocks, unlikely sidewalk flora and scattered debris are typical of this part of the trail. […] Proceeding on Pender street the walker reaches Victory square, nesting ground for the many pigeons of the area. A notable landmark a this point is the vine abundantly creeping up the courthouse wall ...

16. HISTORISKE LINJERmed sideblikk på konstitutiv verdi

17. Naturoppfatningen - noen momenter fra oldtid og middelalder • In antikken ble omformingen av natur gjennom arbeid betraktet som passende for slaver. • Dette samsvarer med Platons idealisme, men ikke nødvendigvis med Aristoteles naturalisme. • Sofistene antyder en spenning mellom nomos og fysis (det kunstige og det naturlige) der det naturlige står høyere. Flukten fra friheten? • Stoikerne lar ratio bli forbindelsen mellom mennesket og naturens orden. • I middelalderen var slitet med naturens stoff den fortjente straff for arvesynden. Naturen var Vårherres spanskrør og lærestykke. • 1300-tallet reviderte den thomistiske tanken om natur som lærestykke og bidro til å frigi naturen til “sivile” formål, inklusive vitenskapelige.

18. Komplekse ingeniørverk . Vannkraftsinstallasjon i Marly ca. 1685 • 13 vannhjul i Seinen drev 235 suge og trykkpumper pumpet 200m3/t vann til hagene i Versailles 163 meter høyere opp. Nettokraften var ikke på mer enn 120 Hk. Med en virkningsgrad på 60% har vannhjulene antagelig levert 200 Hk - hvilket ikke er mye.

19. Teknologi fra angst til frigjøring • Teknologi som svartekunst • Angsten for teknologien sitter dypt også utenfor kirken: Marlowe (1588) gir Faustus all kunnskap og all makt i 24 år mot på selge sin sjel til Mefistofeles. Selv Robinson Crusoe (1719) frykter sin egen oppfinnsomhet. • Bacon: kunnskap er makt • Bacon (fl 1620) gjør seg underforstått til talsmann for det pelagianske prosjekt. Paradis kan gjenopprettes på jord (og Gud kan utvises fra hagen) gjennom kunnskap - empirisk kunnskap og eksperimenter, ikke deduksjoner fra autoritet. I Novum Atlantis eksperimenteres det med trær som blomstrer utenom sesongen, og de bærer større og annerledes frukt mm. • Descartes, Hobbes og Boyle legger fem det moderne forhold mellom natur og kultur. • Descartes (fl.1640) viser tilgangen til en sekulær fornuft. Hobbes (fl.1650)bruker den politisk: politikk er gitt av mennesker, ikke av Gud. Boyle(fl. 1650) bringer inn eksperimentell naturvitenskap som etter hvert får tolkningsmonopol når det gjelder natur. ”Det fornuftige” står som nøkkel til å bygge samfunnet (Kant fl 1790) og utnytte naturen (vitenskapsbasert teknologi)

20. Opplysningsoptimisme - nypelagianisme • Fremskritt og opplysning • Opplysningstenkerne forkastet arvesynden og trodde på menneskets egenforbedring (pelagianisme). Menneskelige feil skyldes uvitenhet, irrasjonalitet og fordommer i samfunnet. Fremtiden ligger i det rasjonelle fremskritt. Turgot (finansminister under Ludvig 16.): “Hele menneskeheten beveger seg mellom ro og oppbrudd, gode og dårlige tider, men likevel stadig mot større grad av perfeksjon”. • Den naturlige orden vender tilbake som Guds forsyn: “Nature’s economy”. • Rev. William Derham: Uten Guds forsyn ville • “all the animal world […] have been in a confused, inconvenient and disorderly commixture. Animals would have flocked out in one place, taking the temperate zones only, and sought one food, the easiest to come by ... But as it is now, the globe is equally bespread so that no place wanteth proper inhabitants”. • Naturen er en gudgitt tilrettelagt ressurs og mennesket dens rasjonelle utnytter. Snev av ny-aristotelisme, pluss protestantisk forsoning gjennom å knekke de nøtter Gud har skapt oss. Den kapitalistiske ånd. • Less pain and suffering (Bentham 1780) - en passende opplysningsetikk.

21. Entreprenørismens visjon i 1872 • John Gast, American Progress, 1872

22. Entreprenørismens visjon i 1952 • Karl T. Compton, Science on the March, Popular Mechanics, Jan 1952

23. Fremskrittets ubehag • Fremskrittet endret ikke bare landskapet, men også mellommenneskelige relasjoner - fra ”organisk” til ”mekanisk” solidaritet (Durkheim). Var man i ferd med å tape mer enn man ville vinne? • Her ligger forankringspunktet for understrømmen av antimodernitet: Goethe, Steiner, Chesterton (d.1936), Allen Tate (d.1979), modernister som Ezra Pound (d. 1972) og D. H. Lawrence (d. 1930). Her er tråder til brun økologisme.

24. Tidlige anti-moderne kritikere • Den edle villmann • Michel de Montaigne (1533-92) foregriper Rousseau. Beundrer de “ville” som kanskje med rette ser oss som temmelig ville. • Mer enn mekaniske krefter • John Ray (1627-1705). Reagerer mot den mekanistiske modell. Ikke bare trykk og støt virker i naturen, men en livskraft, synlig gjennom det levende. Innleder “Livet selv” tradisjonen. • Lumen naturale - ukorrumpert hos den edle villmann? • Rousseau (1712-78). Hvis rett bruk av fornuften skal gi et harmonisk samfunn, synes det som om de primitive har gjort bedre bruk av fornuften, for deres samfunn er mer fornuftige. • Rousseaus sivilisasjonskritikk • “Jern og korn siviliserte menneskene og ødela humaniteten”. Rousseau baner veien for romantikken. • “The first man who, having enclosed a piece of ground, bethought himself of saying “this is mine” and found people simple enough to believe him, was the real founder of civil society. From how many horrors and misfortunes might not any one have saved mankind by pulling up the stakes or filling the ditch and crying to his fellows:” beware of listening to this impostor. ... the fruits of the earth belong to us all, and earth itself to nobody” Rousseau, The Origin of Inequality 1754

25. Romantikken 1780-1820 • Menneskesjelen og verdenssjelen • Tematisk kobling til mystisisme: naturen som anima mundi og mennesket som del av denne. (Schelling 1775-1854). Fellesskap med alt som utfolder seg. Vekt på rikhet i uttrykk (den mekanistiske tenkning er endimensjonal) og overvinnelse av splittelsen mellom hode og hjerte. • Det sublime • Finnes i det enkle som blir stort, koblet til naturen, men finnes også i det spektakulære. Naturens storhet overgår menneskers verk. Det sublime gripes med følelse: naturens spill av uttrykk og stemninger. Intuisjon og innbildning kan avdekke sublime sider ved altet. Man er ikke imot det rasjonelle, men mot det endimensjonale, mot botanikeren som vil botanisere på sin mors grav.

26. Caspar David Friedrich • Mann og kvinne betrakter månen (1817)

27. Fremskritt med nostalgi I • Hva har vi her?

28. Fremskritt med nostalgi II • Nei, det var ikke et universitet, men et kloakkrenseanlegg

29. Nyromantikk som anti-opplysning • Den moderne konstitusjon: Menneskets ratio gjør at all are created equal - det rasjonelle er det som setter gammel (ofte autoritær) vane til siden. Opplysningstidens universalisme. Merk et autoritært potensiale: La de mest intelligente få styre! Er demokratiet rasjonelt nok? Økokrati av biologer? (se Hans Jonas) • Romantikken - reaksjon: Vi kan ikke fritt bestemme hva som er rasjonelt. Fornuften kommer altså fra dypere lag enn kulturen. Fra dette dyp kommer også prerasjonelle følelser og vilje. Disse er derfor mer egentlige og har en sterkere “rett” enn “blek” sivilisasjonsinfisert ratio (Nietzsche). De uttrykker tilværelsens dype vesen som fremkommer i det subtile. Om vi ikke er ødelagt, kan vi høre “Nirvanas bulder”. • Naturen taler gjennom tradisjonene til grupper eller Volk når disse forvalter det urgamle og naturlige. Volksgeist formidler naturens mangfoldige uttrykk. Tradisjonen får en naturforankret legitimitet man ikke kan argumentere mot. Se Luc Ferry

30. Anna Bramwell om Hamsun:Bylivet forderver • Anna Bramwell: “Who are the villains? It is the small town and its stifling spirit, the petty bureaucracy, the rules and regulations. The town takes his [Isak’s] two sons; debauches [korrumperer] one and alienates the other, who emigrates to North America. • [In the country] there is creative, craft-oriented technology, which is of value just as the earth’s fruitfulness is creative. • But everything urban is parasitical; newspapers, the law, small town society, and banks: ‘sentimental feminist humanitarianism’ and above all, ‘progressive’ literature. [...] • Inger murders her baby, also born with a harelip, and is sent to prison for some years. In a theme [that] Hamsun takes up again and again, she is seen to return corrupted by the atmosphere of the town. She has discovered stockings, make-up and prostitution; she is now spoilt, dishonest, dissatisfied and worldly.” • Merk høyrebeslektet preferanse for hjemstavn, hat til byen og mistro til fremmede som har forlatt sin Heimat; og venstrebeslektet regionalisme, folkeavstemninger, lokalt selvstyre, small is beautiful, nei til massekultur. Merk også fokus på biologisk situerthet. Fornuft, universalisme og rasjonalitet er “mannsbiologiske” og derfor illegitime/undertrykkende. Ut med universalistisk pliktetikk, inn med partikularistisk omsorgsetikk! Anna Bramwell 1989, s 150 ff

31. Knut Hamsun - naturen kaller oss hjem“Så vender jeg om” Hvad vil mit hjerte, hvor vil min fot? Skal skogen lates alene? Den var mit hjem som jeg nyss forlot. Jeg vanker og vandrer byen imot og stanser i natten sene. Lu, lul - lul, lul ringer de klokker i haugen. En sovende verden ser jeg på. den tier så godt i mitt øre. Den stensatte by er stor og grå, og dit vil alle de andre gå, og kjære hvad skal jeg gjøre? Lul, lul - lul - lul? Ringer de klokker i haugen. Så vender jeg om til skogens fred i midnatters sene tide. Jeg vet hvor det dufter en hægg et sted. Der legger jeg hodet i lyngen ned og sovner i skogen vide. Lu, lul - lul, lul! Ringer de klokker i haugen. Fra Det vilde Kor, 1904

32. Kvaløy: Økofilosofi - en myte for vår tid? • “We need [...] a new myth [...] which will give us a collective strength at least equal to the security with which our opponent, Industrial Growth Society, operates”. Ecophilosophy is [...] more than an academic discipline in the traditional sense. It is thought of as a total engagement [...] [It] is a form of activity and a direction of thought that appears as something not freely chosen, but as a necessity - a response required by the total system crisis ... In such an extraordinary situation, the limits of the academic tradition - value neutral and strictly intellectual - must, at least for the present, be broken out of. [...] Any combination of “ecology” and “philosophy” should signal the necessity of involvement [...] with love. [...] love of nature and love of the human partaker in nature Kvaløy i Wisdom in the Open Air, s. 118 ff. • “Dessuten tror de (Seippel og Langhelle) at jeg mener det komplekse er godt, mens det kompliserte er ondt og at jeg har en utopi preget av kompleksitet [...] Men jeg har ingen [slik] utopi. Jeg søker bare å vise at de komplekse [...] samfunnene gir motsatsen til det systemet som nå legger jorden øde. [...] Kvaløy i Tidsskrift for Alternativ fremtid 3/93, s. 70 ff).

33. Kvaløy: Økofilosofen • Tegning: Sigmund Kvaløy Sætereng, fra Wisdom in the Open Air, Reed and Rothenburg (eds,) , Minneapolis 1993 • Tegningens tittel er Self portrait (the ecophilosopher). • Merk hvordan det gode mennesket er rotfestet i naturen, som de tre trærne midt i bildet. Merk også hvordan det urbane diskrediteres som uhyggelig bakgrunn i bildet. Merk kontakt med naturskikkelsene: dyrene og huldra.

34. Kvaløy: Living in the Earth • Tegning: Sigmund Kvaløy Sætereng, fra Wisdom in the Open Air, Reed and Rothenburg (eds,) , Minneapolis 1993 • Bildets tittel: Living in the earth. Her er det ikke tale om å bo på jorden, men i jorden. Det er åpenbart en nærhet og kontinuitet mellom de stedegne og tradisjonelle bøndene, som bor over bakken og ur-menneskene som bor i jorden sammen med drager og andre jord-krefter. Bildet gir et sterkt inntrykk av preferanse for det pre-moderne.

35. Hans Jonas - opplysningspaternalisme • Hans Jonas står i den venstreorienterte opplysningstradisjonen. Han mener at økokrisen krever et større offer enn demokratiene er villige til å gi. • And as the “free” economy of Western industrial societies is the very source of the dynamics which drifts to the mortal danger, we look quite naturally to the alternative of communism. […]. This much is clear: only a maximum of politically imposed social discipline [is needed]. [With] total government power […] in the communist model [we find that] the decisions from the top, which can be made without prior assent from below, meet with no resistance (except perhaps passive) in the social body. […]. That insures measures which the self-interest of those affected would not have spontaneously imposed on itself [and so] accordingly […] would be difficult to get adopted in the democratic process. But such measures are precisely what the threatening future now demands. [We need a] well-intentioned, well informed tyranny possessed of the right insights.[…] The question is whether such an authority has a better chance to originate from the “left” than from the “right”. […] Since the communist party already exists ...[and] in techniques of power appears superior [it is this we have to turn to]. • Her settes ikke friheten til side av krefter “nedenfra”, fra tradisjonen eller fra folkeånden, men av en paternalistisk rasjonalitet i en tradisjon fra Platon til . Rousseaus “allmennvilje” og Lenins eliteparti. For øvrig er Jonas biosentrist med en “faderlig” følelses- eller instinktbasert modell for ansvar for alt som streber - en “Solidarity of interest with the Organic world”Noblesse oblige. Jonas, The Imperative of Responsibility, 1984, p. 143 passim

37. MILJØFILOSOFIEN

38. Fremveksten av miljøfilosofi • Miljøproblematikken kom som et sjokk med Rachel Carsons The Silent Spring i 1963. • Utfordringene var: • Økologiske årsakskjeder gir ikke forvarsel om katastrofe. (økosystem-kollaps, forgiftningskatastrofer) • Vi tærer på ikke-fornybare ressurser • Vi forurenser mer enn naturen kan rense • Vi har en geometrisk voksende befolkning • Det ble lagt frem dommedagsprofetier (Jørgen Randers et al. “Blueprint for Survival”). Signalet var at vi hadde 10-20 år igjen før sivilisasjonen ville gå under i en økokatastrofe.

39. Kan antroposentriske argumenter likevel gi god nok bevarelse av natur?. • Farlighetsargumenter: Natur må beskyttes for å kunne nedbryte miljøgifter som ellers vile forgifte oss. • Knapphetsargumenter: Å beskytte det biologiske mangfoldet sikrer genetiske ressurser vi har nytte av. • Kontrollinstansargumentet: Urørt natur trengs for å kunne oppdage effekten av egne inngrep i naturen. • Det estetiske argumentet: vi ønsker ikke å fjerne de store, kjente villdyr fra vår klode. • I lys av dette, hvorfor miljøetikk? • På grunn av allmenningens tragedie. Etikken er ”ment å” motvirke allmenningens tragedie, for etikken krever handling av den enkelte uavhengig av hva andre gjør.

40. Forslag til nye konstruksjoner av forholdet mellom menneske og natur • NEO-ARKADIANISME: Man søker en førmoderne (postmoderne?) konstitusjon. • Nyromantikk: Enhet med naturen. Dypøkologi: Det utvidede Selv, Økofeminisme.Dolores LaChapelle (1984) siterer med beundring D.H. Lawrence:” We must get back into [a] vivid and nourishing relationship with cosmos […] The Way is through daily ritual and […] reawakening. We must once more practise the ritual of dawn and noon and sunset, the ritual of kindling fire and pouring water… We are bleeding at the roots because we are cut off from the earth and sun and stars. [Love is taken] away from the rising and the setting of the sun and cut off from the magic connection of the solstice. We plucked the blossom [of love] from ist stem of the tree of life and expected it to keep on blooming in our civilised vase on the table. • MILJØETIKK: Naturen innlemmes inn i det sivile samfunnet, i det moralsk-politiske fellesskap .”Whales have rights, too”. • Hvis naturen er blitt et direkte moralsk anliggende, så får vi ta konsekvensene av det bli det. Da må vi ikke diskriminere: Dyr, planter og landskap må også omfattes med omsorg, eller ha rettighetsbeskyttelse liksom oss. Dette er en utvidelse av det moderne regime: naturen tas inn i samfunnet. Men det skaper konflikt med rettighetshavere som allerede er der: sauehold og vern av bjørn, gaupe, jerv og ulv. • NATURPATERNALISME: Man blir naturens ridder og omsorgsfulle arbeidsgiver. • Nå som vi kan beherske naturen, kan vi vinne oss en mer høyverdig identitet ved ikke å utnytte den, men beskytte den. Vi vet, med basis i vitenskap, hva som er best for naturen: Det bør ikke være gran på Vestlandet. Det bør absolutt være ulv i Norge. Det biologiske mangfold må ikke røres. Å tømme et skogstjern eller senke grunnvannstanden er barbarisk (Konklusjonene er selvfølgelig uvitenskapelige). Symbolsaker fungerer som liturgi som vedlikeholder en forvalteridentitet.

41. Miljøetikk som utvidelse av det etiske fellesskap • Tradisjonell etikk hadde vært antroposentrisk • Dels fordi man aldri hadde tenkt noe annet og dels som en del av den moderne konstitusjon (Kant). Unntak var dyrevernsforeninger fra midten av 1800-tallet. Disse var gjerne begrunnet i utilitarismen og omfattet tamdyr. • Tre sentrale publikasjoner i 1973 angriper antroposentrismen • Peter Singer lanserer (i en bokanmeldelse) begrepene Animal Liberation, sentientisme, speciesisme. Han fører videre tradisjonen fra dyrevernet. • Arne Næss skriver artikkelen om grunn og dyp økologi i Inqiury. • Richard Routley presenterer et skrift i Australia med tittelen “Is there a Need for a New Environmental Ethics?” Her lanserer han begrepet om “Human chauvinism” (Artssjåvinisme) og presenter tankeeksperimentet om “Den siste mann på jorden”. I dette eksperimentet ble også dyrs lidelser holdt utenfor. Routley ville appellere til moralske intuisjoner om at naturen har en egen statusverdi. [Merk terminologi: egenverdi, iboende verdi. Mer om det senere] Sentientisme Animal rights Ikke-antropo-sentrisme Biosentrisme Økosentrisme Antropo- sentrisme Tatt som selvfølge Prestasjonsmessig begrunnet Kristent begrunnet Kontraktualistisk begrunnet (Makt=rett) Begrunnet i argumenter om autonomi

42. Miljøetikk - skjematisk klassifikasjon (etter Wetlesen 93. Noe endret) Teleologisk etikk. Det moralsk gode bestemmer det moralsk riktige Deontologisk etikk: Det moralsk riktige bestemmes av hva som er plikt Individualistisk Plikt mot individer p.g.av deres moralske status IndividualistiskMåloppnåelse i forhold til goder for individer Holistisk Måloppnåelse i forhold til goder for systemer Holistisk Plikt mot systemer p.g.av deres moralske status Preferanse-utilitarisme ved det aspekt at individers preferanser teller. Preferanse-utilitarisme. Ved det aspekt at det er totalsummen av preferanser som teller. Autonomi, Kant, Rawls Teologi: Augustin Plikt til å fremme artens rettigheter Økofascisme Biologisme (?) Antropo- sentrisme Kristen forvalter- tanke: Forvaltning til beste for systemer Ikke- an- troposen- trisme Utilitarisme ved det aspekt at individers lykke teller. Bentham, Singer Landetikk Leopold, Næss? Biosentrisme, Kristen forvalter- tanke: Forvaltning til beste for individer

43. Et feilresonnement om iboende verdi • Man tar gjerne utgangspunkt i at det er umoralsk å betrakte mennesker som ting man kan bruke som man vil. Menneskers verdi er ikke en bruksverdi (instrumental value), Natur kan nok ha slik bruksverdi, innser man. Men har den ikke også en annen verdi? • Når noe ikke har bruksverdi (verdi som middel), må det ha verdi som mål, Dette kalles egenverdi (Intrinsic value) og er (tror man feilaktig) den verdien som beskytter mennesket mot å bli brukt som et rent middel. Så, alt vi trenger for å beskytte natur moralsk er å hevde at ikke alt ved natur har bruksverdi. Og mange mener nettopp at naturens verdi ikke ligger i nytte eller bruk. Altså: både mennesker og natur har egenverdi og får moralsk beskyttelse. • Men dette holder ikke: jeg nyter ikke lutefisk fordi det er sunt eller nyttig (bruksverdi), men for det det er godt i seg selv (har egenverdi for meg). Dette gir ikke lutefisken moralsk status. Man har her oversett skillet mellom det at noe nytes for sin egen skyld og det at noe (av moralske grunner) ikke kan brukes som et middel. • Det begrep man søker er trolig begrepet moralsk statusverdi. Men slik verdi har ingenting å gjøre med om noe er verdifullt for sin egen skyld eller for sine nyttige virkninger. Noen prøver å fange dette i et begrep om iboende verdi, inherent value - en verdi som skal være uavhengig av om noen liker objektet. Men “value” kan ikke “inhere”. Verdi er alltid verdi for eller i henhold til. ”Verdi for” - gir bare egenverdi. ”Verdi i henhold til” (en etisk teori) kan gi moralsk beskyttelse, men da må man finne grunnlaget i den etiske teorien. Uten en kobling til en teori, blir iboende verdi et tomt ord. Og den moralske begrunnelsen blir sirkulær: Noe er moralsk beskyttet=det har iboende verdi=det er moralsk beskyttet. Se ellers Kant.

45. SINGER

46. Singer Singer: dyrevern og vern av liv • Sentientisme og dyrs lidelser: • I Animal liberation argumenterer Singer ut fra klassisk utilitarisme (Bentham: can they suffer) - og antar at alle menneskelige frigjøringskamper er kamper for lykkeinteresser. Descartes oppfatning – at dyr ikke føler smerte og derfor ikke kan ha lykkeinteresser – avvises. Dyrene blir derfor etisk relevant berørte parter. Altså er dyrevern og forbud mot lidelsesfylt dreping moralsk påbudt. • Men hva med dreping isolert fra lidelse? • Hva med lykkelig svineavl og smertefri avliving. • Hva med avliving av dyr som lever et pinefullt liv? • Hva med dyreeksperimenter under narkose og med avliving før de våkner? • Singer må finne et etisk relevant kriterium som moralsk forbyr dreping - uavhengig av lidelse. • Intuitivt er det klart at man ikke kan drepe mennesker, selv om det skjer smertefritt. Kan man finne det kriterium som opererer her og overføre det på dyrene? Singer ser at de fleste teorier som beskytter mennesker, ikke beskytter dyr. Singer vil peke på svakheten ved disse teoriene.

47. Singer Er det menneskets religiøse stilling som forbyr menneskedrap og tillater dyredrap? • Den udødelige sjel beskytter mennesker? • Det kunne hevdes at man kan drepe dyr, men ikke mennesker, for mennesker har en udødelig sjel. Denne læren skriver seg fra Aristoteles (den aktive fornuft) via Thomas, men også fra Platon via Augustin. (Merk at ikke alle kristne regner læren som en del av kristendommen). • Singer: Hva med relevansen av å ha udødelig sjel? En tapt menneskeliv utgjør nesten ingenting sammenliknet med sjelens evige liv. Dyrene, derimot, har bare det jordiske liv. Er det ikke da verre å drepe dyr enn mennesker? • Kanskje er det det å dø uten syndsforlatelse som er så spesielt? Men da skulle mord på personer som nettopp har skriftet være ok? Og egentlig ønskelig, for et mord på en slik person vil forhindre at vedk. senere dør i f.eks. en ulykke uten å få syndsforlatelse. • GT: Menneskene skal råde over dyrene. Bygger opp under en herredømmeholdning som svekker dyrs stilling. • Bibelen: Mennesket er Guds løsøre. Vi har ikke rett til åødelegge oss selv. Men vi kan ødelegge vårt eget løsøre - dyr og andre eiendeler (grunnlaget for indirekte rettigheter) Gud har gitt dyr og planter til menneskene til fri forføyning (Kfr skapelsesberetningen) Gud må også ha ment at dyrs liv har liten verdi, siden Gud må vite at vi kunne ha klart oss med plantekost. Eneventuell kristen forvaltertolkning vil bare sette forbud mot å utrydde arter, ikke enkeltdyr.

48. Singer Singer: Kants ikke-religiøse herredømmeteori beskytter mennesker men ikke dyr. • Kant - bare plikter mot mennesker; dyr kan vi drepe • Singers versjon av Kant: Dyr er ikke selvbevisste. Derfor er de er bare midler. De er “ting”. Man kan spørre om nytten av å ha et dyr, men ikke om nytten av å ha et menneske. Den som skyter en hund fordi den ikke lenger er til nytte svikter ikke moralsk i forhold til hunden, men utfører en handling som sannsynligvis svekker ens holdning til mennesker. Skyter man hunder for lettvint, så er terskelen lavere for å skyte mennesker. Derfor er det nyttig (men ikke moralsk påbudt) å la være å drepe dyr unødig. Dyr har bare instrumentell verdi. • Singers kommentar til Kants posisjon • Kants posisjon er bare retorikk, bare en proklamasjon uten argumentering. Singer appellerer i stedet til (utilitarismen) at vi skal gå med på at verden blir et moralsk bedre sted om mengden av lykke og velvære øker, og kan det ikke være relevant om den øker hos dyr eller mennesker. Ariansen: det er ikke uproblematisk at en verdien med mer lykke er en moralsk bedre verden. Hva med lykkepiller til alle, både dyr og mennesker?

49. Singer Singer: Kant er ”speciesist”! Videre: ”Personer” og deres moralske beskyttelse. Forholdet til utilitarismen • Singer avviser religiøse og kantianske kriterier som speciesistiske • Kant og andre beskyldes for en holdning som likner rasisme: favorisering av ens egen art uten relevant grunn. Men selv om man aksepterer det kantianske kriteriet (ha et visst nivå av rasjonalitet) ender man med å beskytte moralsk enten alle mennesker og noen dyr, eller ingen dyr og ikke alle mennesker (senile, nyfødte). (The marginal case argument) • Man bør søke et artsuavhengig etisk relevant beskyttelseskriterium. Etterpå kan man vurdere hvem eller hva som får beskyttelse. Kanskje man kan lage et begrep person og så se hva som faller inn under det. • Personstatus som beskyttelse mot smertefri avliving? • Singer: Kanskje er det å være person et treffende kriterium for moralsk ”medlemsskap”? Personer er vesener med selvbevissthet. De kan se seg selv som en enhet med fortid og fremtid. Dette innebærer et minimum av rasjonalitet, og også et passende innslag av evne til smerte og glede.Kanskje er (noen) dyr personer? • Utilitaristen Singer: Oppnår ”personer” moralsk beskyttelse mot smertefri avliving innenfor a) klassisk utilitarisme og b) preferanseutilitarisme? • Klassisk util: Nei! Et ønske om en glede i fremtiden er i seg selv ikke en glede. Dør man før ønsket innfris, er ingenting tapt. Bare hvis den enes død skaper frykt hos andre, er det galt å drepe (for de andres skyld). •Pref. util.; Ja! Det innebærer det et tap av velferd når gleder man ønsker i fremtiden ikke kan realiseres.

50. Singer Tooley, Regan og Hampshire • Singer kan bare redde dyr fra å kunne drepes hvis han (1) er preferanse- utilitarist og (2) kan hevde at dyr har avanserte preferanser (er ”personer”). Også Tooley og Regan mener at etisk status må knyttes til avanserte preferanser, men de ønsker seg en mer absolutt moralsk beskyttelse enn den som ligger i utilitarismen hvor enhver handling (ogsåå drepe) kantenkes å være påbudt hvis den fører til økt totallykke. De ønsker rettigheter som grunnlag for beskyttelse. • Michael Tooley: Rettigheter for “varige selv”! (Men dyr faller utenfor). • To krav: man må være et “man” - man må forbli seg selv over tid, og man må ha et ønske (desire). Dyr kan ha ønsker, men de har ikke varighet over tid. Singer: Ikke dårlig! Dette er i alle fall ikke speciesisme, selv om det ikke “redder” dyrene. • Tom Regan: Rettigheter for “livssubjekter”! (Og dyr faller innenfor). • Dyr er mer enn beholdere for mentale tilstander med egenverdi. Dyr har iboende verdi. Kriteriet er at man har “oppfatninger og ønsker, hukommelse, en forståelse av fremtid, inklusive [ens] egen fremtid, et følelsesliv inklusive følelse av glede og smerte, preferanser og velferdsinteresser, evnen til å igangsette handlinger, psykologisk identitet over tid og en evne til å vurdere om ens liv går bra eller dårlig.”Singer:Bra, menfor få dyr får beskyttelse. • Hampshire: Hvilke dyr er “personer”? “Varige selv” eller “ livssubjekter”? • Stuart Hampshire:: ”Personer” etc. må ha intensjoner som uttrykkes i språk. Apen Washoe med tegnspråk og kanskje delfiner og hvaler kan bli inkludert. Singer: Men kanskje finnes intensjoner uten språk? Jane Goodall: Apen Fagin “binder seg til masten”. Merk det tidligere omtalte problem at også noen mennesker ikke er “personer” (nyfødte og sterkt mentalt skadde).