Vold og DUÅ

1. Vold og DUÅ +

2. presentasjon

3. Program og mål Mål: øke kompetanse på vold og hvordan «historier om vold» kan møtes i DUÅ-gruppen 0900 – 1530 (Lunsj 1245) • Hva er vold • Hvordan virker vold på barn • Hvordan møte/snakke om vold lunsj 4. Sinne og hvordan styre sinne 5. Foreldremotgift mot vold

4. form 5 tema Hvert tema består av: • Forelesning • Øvelse/oppgave • Diskusjon Vi håper dere er med på å jobbe med oppgavene

5. Tema 1 9-10 Hva er vold • definisjon, ordet vold ØVELSE: hva var vold for deg?

6. SPØRREUNDERSØKELSE - 1 • Hvor mange av dere vil si at dere noen gang i livet har blitt utsatt for noen form for vold? rekk opp hånden (hvis du vil) • Hvor mange av dere vil si at dere noen gang i livet har utført noen form for vold? rekk opp hånden (hvis du vil)

7. HVA ER VOLD ? VOLD ER EN MAKTHANDLING: • ”VOLD ER EN HVER HANDLING SOM GJENNOM AT DEN SKREMMER, SMERTER, SKADER ELLER KRENKER SØKER Å PÅVIRKE ANDRE” VIRKSOMT ELEMENT: SKREMMER, SMERTER, SKADER, KRENKER HENSIKT: PÅVIRKE ANDRE TIL Å GJØRE NOE MOT SIN VILJE ELLER SLUTTE Å GJØRE DET DE VIL Alternativ til Vold (www.atv-stiftelsen.no)

8. HVA ER VOLD? • FYSISK VOLD • PSYKISK VOLD • SEKSUELL VOLD • MATERIELL VOLD • LATENT VOLD Alternativ til Vold (www.atv-stiftelsen.no)

9. Psykisk vold • Direkte trussel • Indirekte trussel • Degraderende og ydmykende atferd • Sykelig sjalusi • Kontrollering • Isolering • Emosjonell vold Psykolog Per Isdal - ATV

10. ORDET VOLD Ordet vold er viktig Vold er et KLART ord – og vold er GALT - mer kreativ - mer sensitiv - klokere

11. SPØRREUNDERSØKELSE - 1 • Hvor mange av dere vil si at dere noen gang i livet har blitt utsatt for noen form for vold? rekk opp hånden (hvis du vil) • Hvor mange av dere vil si at dere noen gang i livet har utført noen form for vold? rekk opp hånden (hvis du vil)

12. DUÅ • Hva og hvor er vold i DUÅ-arbeidet • Hvilke utfordringer møter vi i forhold til å forstå at vold er vold

13. VOLD? blikketbrøle Skremmetrue med straff klype ørefik REDD ENSOM SINT Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD

14. øvelse «SEIGMANNEN» • Tegn opp en seigmann på arket • Fyll ut rundt seigmannen eksempler på hva som kunne kalles vold i din oppvekstsfamilie • Fyll ut inni seigmannen hvilke følelser du fikk i de situasjonene • Del dette med sidepersonen etterpå

15. HVA VAR VOLD FOR MEG? piske Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD

16. Tema 2 10 – 11 Hvordan virker vold på barn • Murray Strauss OPPGAVE:

17. Vold og Barn • Dr. Murray Strauss (University of New Hampshire, ”Violence in American Families” – SAGE, www.stophitting.com • 94% av amerikanske barn utsatt for voldelig oppdragelse (corporalpunishment) • Topppunkt mellom 2 og 4 år (83% av barn på 24 mnd) • ½-parten mer enn 3g. Pr uke • 27% med bruk av gjenstander • 23% fortsatt når 14 år Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD

18. Hva opprettholder vold? Murray Strauss viser at det er to myter som opprettholder foreldres bruk av vold i oppdragelsen • Vold virker (bedre enn andre oppdragerformer) • Vold skader ikke barn Carl I. Hagen: ”jeg er glad for den volden jeg fikk, og den har ikke skadet meg” (fritt konstruert sitat) Per Isdal

19. Forskning: Vold virker ikke Murray Strauss gjør kontrollerte eksprimenter med oppdragelsesformer 1 gruppe oppragervold, 1 gruppe rolig verbal irettesettelse, 1 gruppe ikke-reagere Hva er best, mest effektivt jfr. Endring i barnets atferd Helt klart at vold ikke er mer effektivt/kortvarig virkning på kontroll – ikke generalisert læring Per Isdal

20. Forskning: Vold skader Følger opp barn: 4 grupper: null vold, litt vold, mer vold og mye vold. Studerer effekt. Klare resultater på gruppenivå • Sammenheng til mer aggressiv og problematisk atferd utenfor hjemmet • Sammenheng til senere voldsbruk og kriminell atferd • Sammenheng med rusbruk/rusproblemer • Sammenheng med kognitiv utvikling: dårligere skoleprestasjoner og lavere intelligens (5 IQ-poeng) = 5 IQ-poeng lavere snitt Per Isdal

21. Per Isdal - Alternativ til Vold

22. VOLD MOT MOR ER VOLD MOT BARN • Rammer det viktigste i barnets liv • Det er kanskje verre å bevitne vold enn å bli dirrekte utsatt for volden • Læringseffekten (voldelig og utagerende atferd) er større • Skole i relasjoner og kjærlighet Per Isdal - Alternativ til Vold

23. DUÅ • Hvordan møter vi dette i DUÅ-arbeidet • På hvilken måte er foreldrenes «holdning» en utfordring i arbeidet • Hvor dukker dette opp, og som hva

24. MOTGIFT MOT VOLD De som ikke fører volden videre har klart å • Kalle vold for vold! • Plassere ansvar rett sted! Dette er å ta stilling 3. Bearbeide opplevelsen gjennom å dele den Dette er å bryte tabuet, stå for det som har skjedd i mitt liv

25. Øvelse Min forståelse: Finn tre ting du har sagt til deg selv omkring hvordan dine foreldre noen ganger kunne reagere og hvordan dette var for deg 1. 2. 3. Hva tenker du om dette når du ser det i forhold til det som vi har sagt? Del

26. Tema 3 11-12 Hvordan møte/snakke om vold

27. RESPEKT ENGASJEMENT OG INVOLVERING IKKE-FORDØMMENDE EMPATI ÅPEN OG INFORMATIV FORMIDLE HÅP TERAPEUTISKE GRUNNHOLDNINGER – HUMANISME

28. Hva er målet Vi skal ikke: prøve å få noe INN I folk Vi skal prøve å få noe UT AV folk • Bekriv • Vær konkret • Her og nå • Skape refleksjon • Sette ord på • Se flere sider (hvordan reagerte barnet)

29. øvelse • Lag en «voldsfilm» inne i hodet ditt der du bruker vold mot et barn • Del dere i «klient» og «terapeut» • T hjelper K til å fortelle rolig og detaljert hva som skjedde (Hva du gjorde, hvordan du gjorde det osv.

30. Hva gjør jeg når volden dukker opp 1. Spør om; Legg merke til det Stopp opp Spør om flere detaljer 2. Del/be om hjelp; Når volden dukker opp blir vi usikre, hovedreglen er at vi aldri skal gå medusikkerhet alene volden og ansvaret for vurderingen av den skal alltid deles, drøftes med veileder 3. Vurder: kan foreldrene delta i DUÅ eller ikke, eventuelt mulig bekymringsmelding, viderehenvisning…

31. Kilder til informasjon om vold • Henvisningen • De som kjenner familien (eks. barnevern eller helsstasjon) • ”Inntaksintervju” • Gruppemøtene; foreldrene forteller uoppfordret eller uforvarende om vold

32. Vurdering • MOTIVASJON: Har foreldrene tatt fatt i volden, stoppet den eller satt seg som klart mål at den ikke skal skje flere ganger B) FORSTÅELSE AV VOLDEN OG BARNET • INNRØMMELSE se etter benekting og bagatellisering/minimalisering, bruk av ord som gjør handlingene harmløse 2. ANSVAR tar foreldrene ansvaret for handlingen eller legger de ansvaret for barnet. Mener de at handlingen er feil eller mener de at den er rimelig og nødvendig 3. KONSEKVENS Ser de at handlingen er skremmende, vond eller krenkende for barnet. Har de medfølelse med barnet i situasjonen og skjønner at det kan bli redd

33. DUÅ • Hva kan gjøre det vanskelig å gå inn i volden i DUÅ-arbeidet meg selv? gruppedeltagerne? rammene og metoden? tidsklemme?

34. Tema 4 13-14 Sinne, og hvordan styre sinne? OPPGAVE

35. sinne • En naturlig følelse • Forskjell på følelse og handling • Sinne kan være bra! • Hvordan være sint uten å skade, skremme eller krenke? • Å kunne kontrollere følelsen

36. aggresjon Aggresjon er vanligvis en reaksjon på avmakt, det vil si følelsen av å ikke få til noe, ikke bli hørt eller ikke nå fram. Aggresjon er også grunnleggende sett en forsvarsreaksjon og når vi får denne reaksjonen skjer det noe med hele vårt sanseapparat. • All oppmerksomhet rettes utover og i særlig grad mot det som aktiverer eller provoserer oss. «aggresjonsbevegelsen». • I dette forstørres også «provokasjonen» - vi ser bare det negative – og vår følsomhet for den andre blir mindre. • I det at oppmerksomheten rettes utover så mister vi litt av kontakten med oss selv

37. aggresjonskontroll Kontroll av aggresjon bygger på dette og sier at alt vi gjør som går ut på bryte bevegelsen utover og snu oppmerksomheten innover, det vil dempe sinne og aggresjon. Aggresjonskontroll har derfor tre trinn • Legg merke til! • Flytt fokus innover: «hva kjenner jeg nå», «hvor sint er jeg», hvordan har jeg det i kroppen min» o.l. • Beroligende egenatferd

38. selvberoligelse Med beroligende egenatferd menes her handlinger som er velegnet til å roe ned aktiveringen i egen kropp. Teknikker som da kan nevnes er: • Tell til 10 • Ta et skritt tilbake • Sett deg ned • Snakk roligere og gå roligere • Få tak på alle de følelsene du har inne i deg • Gå ut av rommet • Spør; hva er viktig for meg i dette? • Spør; hvordan har jeg lyst til å ha det i familien når jeg legger meg i kveld HVA ER DINE EGNE TIPS?

39. DUÅ • Hva slags verktøy kan DUÅ-foreldre ha nytte av • Hvor vil dette passe inn i vår modell

40. Oppgave: Følelser i Sinne • Tenk på en situasjon som du nylig har vært oppi der du ble sint! Tenk etter hvilke andre følelser som var inni dette sinne, bruk tid til å hente frem så mange følelser som mulig. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

41. Tema 5 14-15 Foreldremotgift mot vold OPPGAVE

42. Motgift mot vold • SNAKKER MED BARNET ETTER VOLDEN OM VOLDEN • PÅTAR SEG ANSVAR OG MARKERER AT VOLD ER GALT • VISER OMSORG FOR BARNET OG DETS REAKSJONER Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD

43. Foreldremotgift mot vold På en skala fra 0 til 10, hvordan ble du møtt av dine foreldre når de utsatte deg for vold? Var de konkret på det de hadde gjort mot deg? Nei _______________________________________________________________Ja 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Tok de ansvar for volden? Nei ______________________________________________________________ Ja 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Ivartok dine foreldre dine følelser / opplevelser av voldshendelsen? Nei________________________________________________________________Ja 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

44. DUÅ • På hvilke måte er «reparasjonskompetanse» nødvendig og nyttig for DUÅ-foreldre • Hva kan være hindre for «reparasjonsarbeid»

45. AVSLUTNING 15-1530 DISKUSJON – veien videre som gruppeleder

46. DUÅ • Kan vi bruke noe av dette (og hvor) for å forbedre DUÅ-arbeidet • Hva trenger gruppelederne for å videreutvikle seg i forhold til voldstema