Leavitts diamant

Leavitts diamant Struktur Oppgave Teknologi Folk (aktører) Svein

Det innviklede samspillet Leavitt: De fire elementene er i høy grad gjensidig avhengige slik at endringer i ett av dem vanligvis vil resultere i endringer i et annet. (s.56) Tolkning: En kan anta, men ikke forutsette at det skjer endringer ved intervensjon i ett element. Graden av, retningen på, innholdet i og tidshorisonten for endringen kan forsøksvis styres, men ikke fullt ut kontrolleres Innsikt i slike prosesser krever kompleks kunnskap Svein

Tre tilnærminger til organisasjonsendring • Den strukturelle • Fokus på systemer for håndtering av kommunikasjon, autoritet og arbeidsflyt. Redefinering av områdene for ansvar og autoritet. • Den teknologiske • Fokus på problemløsende artefakter som materiell og kognitivt program. Teknologi- og læringsoptimisme • Den menneskelige • Fokus på mennesker som oppfatter, handler, samhandler og lærer. Forsøker å endre folks atferd Svein

Bakka og co’s versjon av diamanten Struktur Endringsagent Oppgaver (mål) Teknologi (verktøy) Aktører Bakka, Fivelsdal og Nordhaug 2004, s.187 Svein

Nylehns versjon av diamanten Omverden Mål Struktur Sosiale systemer Teknologi Nylehn 1997, s.164 Svein

Mennesket i bedriften Spørsmålet om forvaltning av menneskelige ressurser står sentralt i forståelsen av hvordan organisasjoner fungerer og hvordan de kan endres • Den disiplinerende relasjon (de smarte styrer de ”ikke-smarte”) • Den gjensidig instrumentelle relasjon • Den manipulerende relasjon • Den humaniserende (likeverdige) relasjon Svein

Reaksjoner på endringsforslag • Hovedsaklig aksepterende • Offensiv, ønske om å være medaktør • Passiv, ønske om å være lojal støttespiller • Tvetydig tilslutning, ønske om å reformere • Hovedsaklig motvillig • Samtykke basert på lydighet (fravær av alternativ) • Kynisme (dette angår ikke meg) • Aktiv protest og markering av motstand • Utmeldelse (bokstavelig talt) Svein

Hvorfor er begynnelser interessante? • I kraft av sin forfriskende entusiasme (de nyforelskede) • I kraft av sin oversiktelighet • I kraft av at vi ønsker å forstå opphavet til og prinsippene bak noe • Ved at det hjelper oss å skjønne hva som forårsaker endring og læring • Ved å øke vår selvinnsikt (Jfr psykoanalysen) • Ved å minne oss om betydningen av gode spørsmål (Jfr. Kalleberg) Svein

Ulike konkrete fenomener som vinduer mot samfunnet • Ethvert kulturfenomen eller –objekt kan være utgangspunktet for sosiologisk forskning om egenskaper ved helheten og trekk ved den omfattende sosiale verden • Et eksempel på dette er hvordan kredittkortet og bruken av dette både uttrykker (speiler) og former (danner) en tidstypisk mentalitet • Et annet eksempel er hvordan McDonalds-restauranten og organiseringen av denne tjener som ”forbilde” Svein

Hvor kommer ideene fra?Betydningen ev sosiologiens klassikere • C.W.Mills • (1916-62) • ”Personal troubles, Public issues” • Det gjelder å forbinde det private og det offentlige (samfunnsmessige) • - individplan • strukturplan • og samtidig forstå hvordan det stadig utvikles • noe nytt Max Weber (1864-1920) Georg Simmel (1858-1918) Øker fristelsene til overforbruk og endrer sosiale relasjoner ved å anonymisere økonomiske transaksjoner Det blir for eksempel lettere å bestikke folk Moderne samfunn kjennetegnes av en tiltakende byråkratisering og et intensivert fokus på formålsrasjonalitet McDonaldisering ”Kredittkortsamfunnet” Hyperrasjonalitet Svein

Hva er McDonaldisering? • En prosess der fast-food-restaurantens (fartsfødebuas) prinsipper begynner å dominere flere og flere sektorer av det amerikanske samfunn så vel som resten av verden. (Ritzer s.135) Svein

Hva er de dominerende trekk ved McDonaldisering? • Effektivitet – valg av midler som er optimale i forhold til et mål • Kalkulerbarhet – vektlegging av ting som kan telles, måles og kvantifiseres • Forutsigbarhet – antagelse om at folk ikke ønsker eller venter overraskelser • Ikke-menneskelig erstatter menneskelig teknologi Dette er sammenfallende med de trekk Weber forbandt med ”rasjonaliseringen av samfunnet” Svein

McDonaldisering av universitetet Ritzer: Universiteter er i moderat (men økende?) grad McDonaldisert • Effektivitet: Fokus på studentgjennom-strømming og mengde vitenskaplig produksjon • Kalkulerbarhet:Vekt på kvantitative indikatorer og ratinger • Forutsigbarhet: Vite hva en får og få det samme overalt. NOKUT og kvalitetssikring • Ikke-menneskelig: E-kontakt og PP-forelesninger Svein

Prosessperspektiv på sosiale fenomen Drivkrefter og samfunnsmessige vilkår (Bakgrunn) Hva ligger bak et fenomen og bidrar til at det utvikler seg på en bestemt måte Eks: Kapitalistiske fortjenestemotiv, kontrollbehov, standardiserings-bestrebelser, kunders tidsknapphet Trekk ved selve fenomenet eller prosessen: Hvordan kan dette beskrives? Konkret framtredelse: Å spise et måltid på en McDonaldrestaurant Generelle trekk: Kalkulerbarhet Effektivitet Forutsigbarhet Teknifisering Virkningene eller konsekvensene Det som kommer ut av noe i vid forstand på kort og lang sikt Effekter på kulturelle identiteter, helse, livsmiljø, arbeidsmiljø, samværsformer Svein

Umerkelige revolusjoner i dagliglivet • Det trivielle (til forskjell fra det spektakulære) er vesentlig i kraft av ”i det små” å omdanne folks dagligliv • Prosesser der noe endres gradvis og grunnleggende, men på en slik måte at en ikke kan identifisere et knekkpunkt eller ”veiskille” • Samfunnsendring har form av prosesser der det skjer en gradvis tilvenning preget av alt fra passiv (motvillig) akseptering eller til aktiv tilslutning/avhengighetsskaping • Små endringer summerer seg opp til nye livsbetingelser • Nye livsbetingelser avler nye livsholdninger Svein

Ufornuften i det rasjonelle Norman: What is wrong is the design of the technology that requires people to behave in machine-centred ways. Efficient routine operations are fine for machines, not for humans. ”An uninspired society” Ritzer: Perhaps the ultimate irrationality of McDonaldization is the possibility that we could come to lose control over the system while it could come to control us. ”The iron cage of McDonaldization” Svein

Masse-samfunnet Forutsigbarhet og kontroll tilstrebes Alle tidsbesparelser er kjærkomne og tilstrebes maksimalt Vi hengir oss til teknokratisk tenkning – alt er midler til noe annet i en evig runddans Individualiserings-samfunn Vi søker variasjon, utfordringer og spenning Eksistensielt sett kan vi ikke spare tid . Det oppstår noe som kalles kvalitetstid Vi søker mening, identitet og tilknytning og drømmer om å bryte mønstre Moderne ambivalens Undring: Er tendensen til individualisering og fordringen om selvrealisering så krevende at vi trenger noen standardiserte og forutsigbare rom der vi kan senke skuldrene: Er McDonaldisering og reality-program på TV slike ”tilbud”? Svein

Kritiske refleksjoner • Er de endringene Ritzer beskriver entydig så problematiske? Er det sosiale ”regnskapet” framstilt på en balansert måte? (”kritisisme”) • Har han en tendens til å overvurdere de problemforsterkende kreftene og undervurdere det kritiske potensialet, ambivalensen og de motvirkende tendensene (determinisme)? • Er det ikke mulig at noe helt nytt kan inntreffe – noe som endrer forutsetningene for at eksisterende sosialteori skal være relevant og treffende på en helt fundamental måte? Svein

Ritzer og Leavitt (1) ST TE Inngrepspunkt i en prosess Hvilke konsekvenser har reindyrking av KA/FO/EF/IM når det gjelder OP/ST/AK/TE? OP AK Hva medfører endringer i OP/ST/AK/TE for KA/FO/EF/IM? FO IM Trekk ved en prosess KA EF Svein

Ritzer og Leavitt (2) • Er McDonaldisering en prosess med teknologi som inngrepspunkt – en moderne Taylorisme? • Er McD ”snikende” endring, mens Leavitt forholder seg til styrt endring? • Er McD mest om forbrukersamfunnet, Leavitt mest om produksjonssamfunnet • Mangler Leavitt et begrep om rasjonalitet? • Mangler Ritzer et begrep om handlende aktører? • ”Motbeviser” McDonaldiseringen Leavitts advarsel om kompleksitet og indre sammenheng? Svein

Leavitts diamant