230 likes | 796 Vues
OPPHAV. Litteraturen har blitt til i muntlig formNedskriving 1100
E N D
1. NORRN LITTERATUR Betegnelse p felles norsk/islandsk litteratur, ca. 700 - 1300
2. OPPHAV Litteraturen har blitt til i muntlig form
Nedskriving 1100 1200-tallet
3. SJANGRE LYRIKK
Eddakvad: Gudedikt/mytologi og heltedikt
Skaldekvad
4. EDDAKVAD Kjente kvad: Trymskvadet/Volusp/Hvaml
5. KJENNETEGN, GUDEDIKT Ukjent forfatter
Inneholder myter og sagn
Ikke knyttet til noe bestemt tidsrom, men handler om gamle dager
Enkel stil, enkle bilder
Bokstavrim
Flesteparten skrevet ned i Den eldre edda
6. KJENNETEGN, HELTEDIKT Handler om gamle germanske helter
Form: Som for gudediktene
7.
vinger i norrnt, SPRKLINJER
Videoen p neste lysbilde er hentet fra Arne Torps hjemmeside
8. Atlekvadet er et fellesgermansk heltedikt, her p urnordisk:
9. SKALDEKVAD Kjent forfatter
Handler om forfatterens ntid
Hylling av konger og andre stormenn
Skrevet for at begivenheter skulle bli husket
10. SKALDEN Ansatt hos en hvding eller konge.
Oppgave: Sikre ettermlet til oppdragsgiveren
Brukt som kilder hos Snorre
11. Kjente skalder:
Norske: Torbjrn Hornklove (Hafrsfjord), yvind Skaldespille (920 -990)
Islandske: Egil Skallagrimsson (910 990)
Tormod Kolbrunarskald (Stiklestad)
12. Et eksempel Lenge fr - da han var bare syv r gammel - hadde Egil drept sin frste mann. P vinterstid pleide folk i de dager spille knattleik, et slags ballspill. Egil spilte mot Grimur Heggson som da var elleve r - og tapte. Tordur Granason som var femten r gammel, ga da Egil en ks. Egil plantet ksa rett ned i Grimurs hode, s hjernemassen tt ut. Egils foreldre syntes ikke bry seg om at snnen hadde begynt drepe folk. Faren reagerte knapt, mens moren sa at snnen hennes ville bli en stor viking, og nr han ble gammel nok, burde han f et skip slik at han kunne dra p plyndringstokt til andre land.
Wikipedia
13. Egil Skallagrimson: Mor min hun det mlteat til meg man skulle kjpefarty og fagre rer - - fare bort i vikingflokk,st i stavnen opp,styre skipet gode,holde s til havns,hogge folk for fote !
14. KATEGORIER Drpa (frstedikt - minst 20 strofer)
Flokk (litt simplere)
Nidviser (spottevise)
Kjrlighetsviser
15. PROSA
16. PROSA
ttesagaer
Kongesagaer Fra Harald Hrfagres saga:
Den yngre edda
Kongespeilet
Annen hofflitteratur
Fornaldasagaer
17. Fra Arne Torps hjemmeside. Opplesing fra Konungs skuggsj
18. TTESAGAENE Islands nasjonallitteratur nedskrevet p 1200-tallet som beskriver hendelser som skjedde i vikingetiden ca. r 850-1000.
19. TEORIER OM SAGAENE Folkkloristisk teori:
sagaene bygger p muntlig overlevert stoff (historie)
Litterr teori:
sagaene er diktning (litteratur)
20. TTESAGAER, KJENNETEGN Beskriver et nybygger- og ttesamfunn
Mannsideal: styrke/handlekraft/vold blir dyrket
Kvinner er nevnt i mindre grad, men de kan yppe til strid
Frampek/lagnadstro:
Drmmer kan penbare
deler av framtiden
21. SAGASTIL, GENERELT Sagafortelleren vil vre underholdende
Vekt p dramatiske hendinger
Gjr krav p vre objektive og sanne
Innledes som regel med en oversikt over tten (ttesaga), oversikt over tten til hovedpersonene i de enkelte kapitlene (kongesagaen)
Autoral, refererende synsvinkel
Personskildring: Ytre skildring: Handling, replikker, utseende, ikke flelser
22. Ordknapp fortellerstil: "og det vart hans bane" er et vanlig brukt uttrykk nr noen drepes
Underdrivelse:en sier gjerne for lite enn for mye (spesielt i dramatiske situasjoner) "Godt har kongen fdd meg, enn er eg feitt rundt hjartertene (Tormod Kolbrunarskalds ddsreplikk)
Enkel setningsoppbygging, sideordning vanlig, lite bruk av adjektiv.
23. Sprket forandrer seg,fra Arne Torps hjemmeside: