Lesevaner og IKT-bruk blant elever fra språklige minoriteter i Norge

1. Lesevaner og IKT-bruk blant elever fra språklige minoriteter i Norge En sammenlikning mellom elever fra språklige minoriteter og øvrige elever, basert på PISA 2006 Rita Hvistendahl og Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo

2. Lesingoglesevaner • Hva kjennetegner lesevaner i fritiden og holdninger til lesing blant jenter og gutter fra språklige minoriteter sammenliknet med øvrige elever? • Hvilken utvikling kan spores fra 2000 til 2006?

3. Minoritetsspråklige elever i PISA Elever med begge foreldre født i et annet land • Elever som er født i landet • Elever som er født utenlands

4. Antalleleveri de ulikegruppene • PISA 2000 • Majoritet =3870 • Minoritet født i Norge N=74 • Minoritet født i utlandet N=143 • PISA 2006 • Majoritet N=4279 • Minoritet født i Norge N=140 • Minoritet født i utlandet N 142

5. Resultater i 2000 og 2006 2000 2006

6. Prosentandel elever som ALDRI leser for fornøyelsens skyld i 2000 og 2006

7. Elevenes holdninger til lesing i 2000 og 2006

8. PISA 2000 PISA 2006

9. Ukeblad Tegne Skjønn Andre bøker Epost og Internett Aviser -10 0 10 20 30 40 Prosent Min.jenter Maj.jenter Min.gutter Maj.gutter Endring i prosentelever som leser minst hver uke

10. Oppsummert Kjønnsforskjellene i lesing blant majoriteten av elevene er store i jentenes favør begge år. Jenter fra språklige minoriteter presterer signifikant bedre i lesing enn gutter fra språklige minoriteter i 2006, noe som ikke var tilfellet i 2000. Kjønnsforskjeller i lesevaner blant elever fra språklige minoriteter har økt, og nærmer seg kjønnsforskjellene blant majoriteten av elevene. Utviklingen kan tolkes som et resultat av integrering over tid.

11. Bruk av IKT blant elever fra språklige minoriteter i Norge Hvordan er tilgangen til datamaskiner blant elever fra språklige minoriteter sammen liknet med øvrige elever? Hva bruker gutter og jenter fra språklige minoriteter datamaskinen til og hvor ofte? Hvordan vurderer elevene sin IKT-kompetanse? Er det sammenheng mellom IKT-bruk og faglige prestasjoner i PISA?

12. Tilgang til datamaskiner hjemme

13. Elevenes IKT-bruk i 2000 og 2006 2000 2006

14. Endring i prosentandel fra 2000 - 2006

15. Bruk av Internett

16. Brukavprogramvare

17. Norske elevers IKT-bruksammenliknet med OECD-gjennomsnittet

18. Bruk av programvare uten hjelp av andre

19. Bruk av Internett uten hjelp av andre

20. Norske elevers selvtillit i IKT-bruk sammenliknet med OECD-gjennomsnittet

21. Mat. maj. Mat. min. Les. maj. Les. min. Nat. maj. Nat.min. Selvtillit avanserte IKT oppg. 0,00 0,08 - 0,06 0,03 - 0,02 0,10 Selvtillit Internett 0,14 0,22 0,14 0,23 0,12 0,23 Bruk a v dataspill eller Internett - 0,02 - 0,07 - 0,10 - 0,14 - 0,03 - 0,07 Bruk av programvare - 0,06 - 0,12 - 0,08 - 0,17 - 0,07 - 0,11 Maj.jenter Min.jenter Maj.gutter Min.gutter Matematikk 0,06 0,19 0,19 0,26 Lesing 0,07 0,09 0,21 0,29 Naturfag 0,04 0,13 0,19 0,29 Korrelasjonmellom IKT-brukogfagligeprestasjoner Korrelasjon mellom “Selvtillit Internett” og faglige prestasjoner blant jenter og gutter

22. Oppsummert • Elever fra språklige minoriteter har omtrent like god digital tilgang som øvrige elever. • Alle elever bruker datamaskinen hyppigere hjemme enn på skolen. • Gutter dominerer fortsatt daglig bruk av dataspill, mens jentene bruker IKT hyppigere i 2006 enn i 2000. Særlig har hjemmebruken av chat og andre kommunikasjonsprogrammer økt blant jenter fra språklige minoriteter. • Elever fra språklige minoriteter bruker ulike typer programvare mer enn øvrige elever. • Gutter fra språklige minoriteter som skårer svært lavt i lesing i PISA 2006, behersker i mindre grad enn andre elever avansert Internettbruk som krever lesing og skriving.