1 / 17

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen. Individuell plan som samarbeidsverktøy sett i lys av samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen. Skisserer tre hovedutfordringar: - ” pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok

pules
Télécharger la présentation

Samhandlingsreformen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Samhandlingsreformen Individuell plan som samarbeidsverktøy sett i lys av samhandlingsreformen

  2. Samhandlingsreformen • Skisserer tre hovedutfordringar: - ” pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok • ” tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom • demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne ” ( s. 21 ) Me vil ta for oss fyrste utfordring og sjå på korleis bruken av Individuell Plan kan besvare dette

  3. INDIVIDUELL PLAN • Lovgrunnlag: - Retten til å få utarbeidd plan: 1. Sosialtjenesteloven § 4-3 a 2. Pasientrettigheitsloven § 2-5 • Plikten til å utarbeide plan: 1. Sosialtjenesteloven § 4-3 a 2. Kommunehelsetjenesteloven § 6-2 a 3. Lov om spesialisthelsetjenesten §2-5 4. Psykisk helsevernloven § 4-1 Retten gjeld dei som har behov for langvarige og koordinerte tilbud

  4. INDIVIDUELL PLAN – VÅR MAL Individuell plan Navn: Fnr. : Tlf. : Pårørande: Planen er gyldig frå ( periode ): Evaluering ( dato): Koordinator: Oppfølgingsprodesdyre: Oppbevaring: Situasjonsbeskrivelse

  5. Forts. Indivduell plan Hovedmål: Ordinær jobb Få kjærast og familie Delmål: Arbeidspraksis Hindra tilbakefall av psykose Tiltak i forhold til mål og delmål: • Medisinering: Mindre paranoid, forhindra psykose og dempa angsten. • Arbeidspraksis og handlingsplan for attføring: Auka muligheit for fast jobb og trening i å vere saman med andre/ redusere angsten. • Koordinering av tenestene: Sikra at vi jobbar mot samme mål og hjelpa til å endra tiltak etter dei mål pasienten har. • Anna: Varselsignal: Seponere medisin, uro, ikkje møte til avtaler.

  6. Tiltak og tenester i høve hovedmål og delmål og korleis dei skal gjennomførast:

  7. Informert samtykke • INFORMERT SAMTYKKE • Utarbeiding av individuell plan føreset samarbeid mellom brukar og tenesteytarane. • Utveksling av naudsynte opplysningar innad i gruppa legg grunnlaget for utarbeiding av planen. For at nødvendig utveksling av opplysningar skal føregå, må brukar gje sitt samtykke til dette. • Informert samtykke: Føreset tilstrekkeleg informasjon om konsekvensane av samtykke. • Kan gjelda i høve særskilte opplysningar. • Kan gjelda i høve ein eller fleire namngjevne personar. • Underteikna gjev sitt samtykke til at: • Det vert utarbeidd individuell plan • Deltakarane i planarbeidet vert gjevne tilgang • På naudsynte teiepliktige opplysningar • Deltakarane er: • Navn: Tenestestad: Stilling: • Eg ynskjer at fylgjande etat/tenestestad ikkje skal delta i planarbeidet: • ……………………………………………………………………….. • Eventuelt andre reservasjonar: • …………………………………………………………………………… • …………………………………………………………………………… • Samtykke gjeld i planperioden som er i tidsrommet frå……..til……. • Stad/ dato:………………………….. • …………………………….. • Underskrift brukar

  8. Brukarhistorie - Knut Hovedmål: Ordinær jobb Få kjærast og familie Delmål: Arbeidspraksis Hindra tilbakefall av psykose Tiltak i forhold til mål og delmål: • Medisinering: Mindre paranoid, forhindra psykose og dempa angsten. • Arbeidspraksis og handlingsplan for attføring: Auka muligheit for fast jobb og trening i å vere saman med andre/ redusere angsten. • Koordinering av tjenestene: Sikra at vi jobbar mot samme mål og hjelpa til å endra tiltak etter dei mål pasienten har. • Anna: Varselsignal: Seponere medisin, uro, ikkje møte til avtaler.

  9. Knut sine erfaringar: • Behandlings- og støtteapparat ynskjer å hjelpa meg til å få det slik eg vil. Dvs jobba mot mine mål • Opplever meistring ved å nå delmåla og ser at det nyttar • Arbeid og praksis er tilrettelagt min psykiske lidelse • Fått kollegaer og gjenopptatt kontakt med venner • Stoler meir på folk

  10. Brukarhistorie 2- Marte

  11. Ansvarsgruppe • Marte • Mor og far • Psykolog • Sosialkurator • Fysioterapeut • Psykitrisk sjukeleiar i kommunen • Psykiater • Fastlege • Helse- og sosialkontor • Oasen dagsenter

  12. Tiltak • Regelmessige konsultasjonar med psykolog, psykiatrisk sjukepleiar, fysioterapeut, psykiater og fastlege. • Avtalte avlastningsopphald på Bjørkeli • Auka deltaking på Oasen dagsenter • Kartlegge funksjonsevne, kjøpe og tilpasse bustad • Deltaking i husarbeid/matlaging etter evne • Fritidsaktiviteter saman med støttekontakt

  13. Marte sine erfaringar: • Sett og høyrt • Gode rammer for samarbeid • Hennar plan • Opparbeiding av meistring og ferdigheiter skjer trinnvis og målretta • Det at tiltak og tenester er nedskrivne gjev oversikt og forutsigbarheit • Faste møter gjev kontinuitet • Samla hjelpeapparat gjev grunnlag for å retta opp evnt. missforståelsar • Tverrfagleg samarbeid gjev fleire muligheiter

  14. Brukarhistorie 3- Anne

  15. Anne sine erfaringar • Det viktigaste er at alle som er involvert i å hjelpa henne og familien er samla i ansvarsgruppa, og sit rundt samme bord • Alle veit kva den andre gjer. Deltakarane i ansvarsgruppa kan drøfta og tilpassa hjelpa til kvarandre • Får betre hjelp enn ho ville fått utan IP og AGR-gruppe • Målsettingane vore vanskelg å forhalda seg til. For lite konkrete • Nødvendig med hyppige og regelmessige møter med koordinator

  16. Oppsummering: Knut: Oppstykka apparat førte til fleire tilbakefall som medførte institusjons og fengselsopphald og det var skrittet før uførepensjon. No har han 60 % lønn og 40 % trygd. Marte: Mindre avh av forldra og bur i eiga leiligheit. Har gjrt store framsteg både mot. fysisk og psykisk helse Har fått ein betre kvardag. Anne: Ut frå hennar psykiske tilstand varierer det i kva grad ho nyttar 2 linje-tenester og meir vekt på 1 – linjetenester. Dvs. varierer etter hennar behov. IP: Kan vere verkemiddel til • Gode pasientforløp • Heilheitleg, målretta prosess

  17. Våre erfaringar • Må vise vilje til, og prioritere samarbeid • Vi opplever at fleire og fleire samarbeidspartar ser nytten av det – i alle fall kjem dei til møtene. Fått gode tilbakemeldingar. • For å kome i gang og bruke IP må det gjerast enkelt • Me har nytta IP fyrst og fremst som samhandlings- og samarbeidsverkty. Dvs at me ikkje legg stor vekt på å gå i detalj om brukar sin diagnose, kartleggingar og lignende, men gjort det enkelt – for å kunne bruke den! Og me synes absolutt med har eit godt samarbeid og som de har høyrt, gode brukarerfaringar!

More Related