520 likes | 757 Vues
Hva er personlighet:. Allerede i 1937 beskrev Allport, G. W. over 50 ulike definisjoner av personlighet "Personligheten er vr typiske mte tenke, fle og handle p i ulike situasjoner over en lengre tidsperiode.". Personlighetsmodeller: . Innen normalpsykologien prvd identifisere noen f d
E N D
1. Spiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser. Hna eller egget? Kropp og selvflelse 26. April 07
Overlege
yvind R PhD
Modum Bad
2. Hva er personlighet: Allerede i 1937 beskrev Allport, G. W. over 50 ulike definisjoner av personlighet
Personligheten er vr typiske mte tenke, fle og handle p i ulike situasjoner over en lengre tidsperiode.
3. Personlighetsmodeller: Innen normalpsykologien prvd identifisere noen f dimensjoner som kan forklare personlighetsvariasjon
Statistiske modeller, faktoranalyser
4. Hierarkisk organisering av personligheten
5. Ulike modeller: Trefaktor-modell
(Eysenck & Eysenck 1985)
Fem-faktormodell (Big Five)
(Costa & McCrae 1988)
Circumplex modell (Leary 1957)
Cloningers psykobiologiske modell
7. Arv eller milj? Omtrent 50% av en persons personlighetstrekk kan forklares ut fra arv.
(Bouchard & Loehlin, 2001)
8. Er personligheten stabil? Avhengig av hvilke sider ved personlighet som underskes
Personligheten vanligvis relativt stabil fra 20 rene
Patologiske personlighetstrekk kan endres over tid
9. Stabilitet ved personlighetstester: Personlighetstester gjentatt hos samme person ved ulike tidspunkter:
(Fraley & Roberts 2004, Roberts & Delvecchio, 2000)
ker med alder
0,41 barndommen
0,55 i 30 rs alderen
0,70 mellom 50-70 r
10. Personlighetsforstyrrelser beskrives ut fra ulike teorier :
Intrapsykiske/psykodynamiske teorier
Interpersonlige teorier
Kognitive teorier
Nevrobiologiske teorier Gsdgftas
hjfgujGsdgftas
hjfguj
11. Personlighetsforstyrrelser: Vedvarende mnster av indre opplevelser og atferd som representerer markerte avvik fra det som forventes i personens kultur.
Manglende fleksibilitet og mnstret opptrer i et bredt spekter av personlige og sosiale sammenhenger.
Mnstret frer til klinisk betydningsfulle ubehag eller funksjonssvikt.
Debuten kan spores tilbake til ungdomsrene eller tidlig voksen alder
12. Kategorielle diagnosesystemer International Classification of Diseases (ICD)
ICD-10 er nvrende utgave
Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM)
DSM-IV er nvrende utgave
13. DSM-III 1980 Akse inndeling
Egen akse for personlighetsforstyrrelser
This separation ensures that consideration is given to the possible presence of disorders that are frequently overlooked when attention is directed to the usually more florid Axis I disorders p. 23
Definert antall kriterier som m oppfylles for en diagnose
Personlighetsforstyrrelsene inndelt i tre Cluster: A,B og C
14. DSM-I (1952) til DSM-IV(1994) 21 ulike personlighetsforstyrrelser vrt foresltt i denne tidsperioden
4 personlighetsforstyrrelser har vrt relativt uendret (paranoid, schizoid, antisosial og tvangspreget)
DSM-III-R (1987) til DSM-IV (1994)
Kun 10 av 93 kriterier er helt identiske
15. Pfallende ustabilitet i de diagnostiske kriteriene p personlighetsforstyrrelser. I kontrast til enighet om at personlighetsforstyrrelser i seg selv er stabile over tid.
16. De ulike personlighetsforstyrrelsene i DSM-IV Cluster A: de eksentriske
Paraniod, schizoid, schizotyp
Cluster B: de dramatiske
Antisosial, borderline, histrionisk, narsissistisk
Cluster C: de engstelige
Unnvikende, tvangsmessig, avhengig
17. Hvordan diagnostisere? Klinisk vurdering
Selvrapporteringsskjema
Strukturerte intervjuer
SCID-II intervju
18. Forekomst av personlighetsforstyrrelser(Torgersen et al., 2001) 13 % i den voksne norske befolkningen
Ingen kjnnsforskjeller
Hyere forekomst i byene og blant lavere sosiale lag
19. Problemer med personlighetsforstyrrelses diagnosene: Mange har bde en symptomlidelse og personlighetsforstyrrelse
Mange har flere personlighetsforstyrrelsesdiagnoser
Dimensjonelle versus kategorielle ml
20. Samsykelighet: Hvis en person har en personlighetsforstyrrelse,
66% - 97% har ogs en symptomlidelse
(Dahl, 1987, Alns & Torgersen, 1988)
Hvis en person har en symptomlidelse,
13% - 81% har ogs en personlighetsforstyrrelse
(Faberga et al. 1990, Alns & Torgersen, 1988)
21. Hvor mange har flere personlighetsforstyrrelser? Ca av borderlinepas. hadde ogs andre personlighetsforstyrrelser (Zanarini et al. 1998)
Over 50% med personlighetsforstyrrelse hadde flere enn en personlighetsforstyrrelse (R et al., 2005)
22. Stabilitet av personlighetsforstyrrelser: Etterunderskelser viser stor variasjon (25 -78 %) i andel personer som fortsatt har personlighetsforstyrrelser (McDavid & Pilkonis, 1996)
23. Spiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelserMetodeproblemer: Hva er det som mles?
Symptomer eller personlighet (State trait)
Ved spiseforstyrrelser:
Underernring
Depresjon
Bulimisk adferd
24. Spiseforstyrrelser og personlighet: Debut av spiseforstyrrelsen i tenrene
Tenrene viktig for utvikling av personlighet :
Identitet
Mellommenneskelige og sosiale relasjoner
Seksualitet
Alvorlige spiseforstyrrelser kan pvirke den normale personlighetsutviklingen i tenrene
25. Forekomst (%) av personlighetsforstyrrelser (PF) ved spiseforstyrrelser Rosenvinge et al. (2000) Metaanalyse 28 studier
26. Forekomst og forlp av PF hos voksne pasienter innlagt Modum Bad for behandling av spiseforstyrrelser R et al. (2005)
27. Forekomst av PF hos voksne pasienter med langvarige spiseforstyrrelser
29. Hovedfunn spiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser (PF): Lik frekvens av PF hos pasienter med anoreksi og bulimi
Unnvikende PF hyppigst forekommende dernest borderline og tvangsmessig PF
Borderline PF hyppigere hos pasienter med bulimi
Tvangsmessig PF hyppigere hos pasienter med anoreksi
30.
31. Reduksjon p 53% av antall personlighetsforstyrrelser over to r: Start 101
Ett r 75
To r 54
inkludert 10 med nye pf.
32.
Inn Ett r To r
Cluster A
Paraniod 20% 15% 3%
Schizotypal 0 1% 0
Schizoid 4% 3% 0
Cluster B
Histrionisk 5% 0 0
Narsissistisk 0 0 0
Borderline 22% 15% 17%
Cluster C
Unnvikende 51% 44% 42%
Avhengig 10% 8% 3% Tvangsmessig 16% 16% 9%
33. SCID-II 3, p topp ved start! Engster du deg ofte for bli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner? (unnvikende)
Fler du deg ofte tom innvendig? (borderline)
Tror du at du er mindre god, dyktig eller likendes enn folk flest? (unnvikende)
34. SCID-II, 3 p topp ved 2 r! Engster du deg ofte for bli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner? (unnvikende)
Tror du at du er mindre god, dyktig eller likendes enn folk flest? (unnvikende)
Har du ofte gjort ting impulsivt? (borderline)
35. Effektstrrelser for endring av Pf over to r
36. Stabilitet av personlighetsforstyrrelser ved to rs etterunderskelse: Borderline PF. 71%
Unnvikende PF. 68%
Tvangspreget PF. 22%
Paranoid PF. 13%
Spiseforstyrrelser 74%
37.
ES > 0.8 stor, 0.5 0.8 moderat, 0.2-0.5 liten
38.
39. Resultater:*p<0.05, **p<0.01, ***p<0.001
40. Hovedfunn: Betydelig reduksjon av forekomst av PF over tid
Samtidig reduksjon av symptomml og personlighetsml
Symptomendringen kom fr personlighetsendringen
Personlighetspatologi delvis en komplikasjon til spiseforstyrrelsen
41. Stability and change in personality pathology: Revelations of three longitudinal studiesLee (2005) DSM diagnosed personality disorders is not as stable as the charteristic trait that underlie personality pathology. DSM PD are hybrids of more acute Axis I-like symptoms that resolve more quickly and longer lasting affective, cognitive and behavioral personality dysfunctons.
42. Pvirker PF forlpet av SF? Noen studier viser negativ pvirkning av behandlingsforlp:
Anoreksi
Tvangsmessig pf., engstelig pf., borderline pf.
Bulimi
En eller flere pf, borderline pf.
BED, tvangsspisingslidelse
En eller flere pf, borderline pf
43. Grilo (2003): PF henger sterkere sammen med langtidsforlpet av generelle psykiatriske symptomer enn forlpet av symptomer p SF
44. Forlpsstudien Modum Bad:Hvordan pvirket personlighetsforstyrrelser forlpet?
45. Srbarhetsmodellen: PF SF
Komplikasjonsmodellen: SF PF
Interaksjonsmodellen: SF PF
PF
Felles rsak modellen: X
SF
46. Srbarhetsmodellen: Perfeksjonisme AN (Stice, 2002)
En nedsatt evne til oppn glede over prestasjoner fordi utfringen ikke var god nok
Lav selvflese (Button et al., 1996)
Knyttes til kroppsopplevelse
Negative affekter (Stice et al. 2000)
Impulsivitet (Stice, 2002)
47. Komplikasjonsmodellen: Under- eller feilernring medfrer bl.a. depresjon og tvangsmessig tenkning (Keys et al. 1950)
Bulimisymptomer fremmer en negativ selvopplevelse og kan ke impulsatferd (Vitousek & Manke, 1994)
Symptomreduksjon inntrer fr personlighetsreduksjon (R et al. 2005)
48. Interaksjonsmodellen Hyere niv av PF og personlighetsproblemer i sykdomsfase (Garner et al. 1990)
49. Felles rsak modellen Genetikk (Bulik et al. 2000)
Traumatiske hendelser fr debut av SF (Welch et al. 1997)
50. Behandlingsstrategi ved SF og PF: SF-symptomer forsterker PD
Fokuser p reduksjon av SF symptomer
PD influerer p relasjoner ogs terapirelasjonen
Fokuser p hvordan personlighets patologien pvirker terapeutalliansen og hindrer endringsprosessen
Personlighetstrekk pvirker den generelle tilpassingen
Hjelp pasienten endre/hndtere personlighetstrekk
52. Oppsummering Flere ulike modeller for forst forholdet mellom symptomlidelser, personlighet og personlighetsforstyrrelser
For den enkelte pasient kan ulike kombinasjoner av disse modellene medvirke til de psykiske vanskene
53. Oppsummering: Enkelte personlighetstrekk gjr en mer srbar for utvikle spiseforstyrrelser
Personer med spiseforstyrrelser har kt forekomst av patologiske personlighetstrekk
Patologiske personlighetstrekk er delvis en komplikasjon til spiseforstyrrelsen