17.4: Sosiale forhold på 1700-tallet

1. 17.4: Sosiale forhold på 1700-tallet ..og en god del om politikk og økonomi

2. Enevoldskongene • Fredrik 3 1648-1670 • Christian 5 1670-1699 • Fredrik 4 1699-1730 • Christian 6 1730-1746 • Fredrik 5 1746- 1766 • Christian 7 1766-1808 • Fredrik 6 1808-1814

3. Dyrvik (1978) om enevoldskongene 1700-1808: • Den første må kalles normal • Den andre var en middelmådighet som ble holdt oppe av sine moralske kvaliteter • Den tredje var et ryggesløst alkoholvrak • Den fjerde var kort og godt vanvittig Perioden 1720-1807 var stabil og fredelig Hvorfor? 1)Statsstyret (administrasjonen) 2)Forholdet til fremmede stater

4. Erfarne hoffmenn og statsråder styrte for kongene • Hoffmarskalken Adam Gottlob Moltke (1710-1792) styrte under Fredrik 5 • Johan Bernstorff (1712-72) og Andreas Bernstorff (1735-1797) førte en fredelig utenrikspolitikk • Christian Ditlev Reventlow (1748-1827)styrte reformene av det danske landbruket • Dominerte kongens råd (Geheimekonseillet) • Av og til tilsidesatt av kabinettstyre (Struensee, Guldberg)

5. Kollegiestyret i København • Kollegiene (Rentekammeret, danske kanselli, kommersekollegiet m.m.) • Utførte kontrolloppgaver og løpende sentraladministrasjon

6. Danmark-Norge blant Europas makter 1720-1807 • Danmarks revansjelyst knukket • Sveriges stormaktstid over • Russland ønsket å holde Sverige nede • 1720-46: Allianser m England og Frankrike • Fra 1746: Danmark nøytralt i Russlands skygge • En 80-årig fredstid for Danmark

7. Krigserfaringene skremte • Krigen i Skåne 1675-79 8000 soldater falt i salget ved Lund 1676 Norske hæren klarte å holde Båhuslen Stormaktene dikterer fredsavtalen: Skåne forble svensk

8. Store nordiske krig • 1701-1721 (1701 og 1709-18) • Karl 12 beleirer København i 1701 • Karl 12 slått av russerne v. Poltava i 1709 • Vender tilbake i 1714 • Karl 12 skutt ved Fredriksten festning i Halden i 1718 • Armfelts felttog i Trøndlag – 5000 mann fryser i hjel Tyldalsfjella • Stormaktene dikterer fred: Skåne forblir svensk • Sverige er krigstrett • Den svenske ”Frihetstiden” 1721-71 innledes: Riksdagsstyre avløser det karolinske eneveldet

9. De militære byrdene i Danmark-Norge • Hæren og flåten i 1680 • Norge: 12 000 mann i den norske hæren, N. ,( i D. 5000 mann, flåten 2/3 norske matroser, ) • Danmark: 9000 vervede soldater og 2500 ryttere. • Under store nordiske krig: • Danmark; 22 000 vervede og 14 000 utskrevne • De utskrevne soldatene i Danmark var fra 1701 under godseiernes administrasjon • Flåten: 13 000 matroser, mest norske sjøfolk

10. Eneveldets maktgrunnlag i Danmark • Den danske godseierstanden og de store handelsmennene • Ikke lengre et adelig privilegium å ha gods, også borgerlige kunne kjøpe gods. • Kongen opprettet en ny adel av grever og baroner og alle som eide nok gods kunne søke å bli et grevskap eller baroni • Godseierne ivaretok statens administrative oppgaver lokalt.

11. I Christian Vs tid (1670-99).. • Krigen i Skåne 1675-79 • Danske og Norsk lov 1683 og 1687

12. I Fredrik 4s tid (1699-1730) • Store nordiske krig

13. I Christian 6s tid 1730-46 • Pietismen gjør sitt inntog v. hoffet • Teatrene stenger • En ny økonomisk politikk i kommersekollegiet

14. Pietismen: inderlig tro • Avløser ortodoksien • Misjonskollegium fra 1714 • Thomas von Westen • Hans Egede • Konfirmasjon 1736 • Skoleforordningene 1739/1741 • Pontoppidan: ”Sannhet til Gudfryktighet” • Konventikkelplakaten 1741

15. Ny økonomisk politikk • Utnytte landenes ressurser: • Kornmonopolet 1733-1788 • Jernmonopolet 1730- • Saltverk • Glassverk (Hadeland, Biri, Hurdal) • Manufakturer (Moss) • Juridisk embetseksamen 1736

16. …og for å hjelpe danske godseiere • Innføres også stavnsbånd på danske gods 1733-88 • For menn 14-36 • Så 4-40 år!

17. Den økonomiske politikken er blitt kalt: • ”Merkantilisme” – betegnelsen Adam Smith (1776) ga den økonomiske politikken i Europa som støttet de store ”merchants” (handelsmenn) med proteksjonisme • ”Helstatspolitikk” har danske og norske historikere kalt programmet om å utnytte rikenes ressursser • ”Kameralvitenskap” var samtidas betegnelse på tiltakene for å øke statens inntekter og ”det heles vel” – sto sterkt ved tyske universitet

18. I Fredrik 5s tid 1746-66.. • Blir teatrene åpnet igjen . • Den økonomiske politikken fortsetter, og en ønsker mer åpen debatt: • 1755: Danmark-Norges økonomiske magasin. Trykkefrihet for økonomisk litteratur

19. I Christian 7s tid (1766-1808)

20. I Christian 7s tid tok Struensee makten • Johann Fridrich Struensee, kongens livlege, tar makten som kabinettsekretær 1770-177, avsetter gamle ministre og styrer i den syke kongens navn • Dronningens elsker • Gjennomfører en rekke reformer: • Trykkefrihet • Arverett for uekte barn • Regulert hoveri for festebøndene

21. Struensee forts. • Blir fanget og henrettet og lagt på steile og hjul, sammen med Enevold Brandt

22. Guldbergs tid 1772-1784 • Enkedronning Juliane Marie styrer sammen med kabinettsekretær Høegh-Guldberg • De fleste av Struensees reformer oppheves

23. 1784:Kronprins Fredriks statskupp • Igjen styrer Bernstorff og Reventlow • Landboreformene settes i gang • Stavnsbåndet oppheves 1788 • Kornmonopolet oppheves 1788 • Et sportelreglement innføres 1788 • En liberal tollforordning 1797

24. Jens Arup Seip:Teorien om det opinionsstyrte eneveldet • Eneveldet av Guds nåde var erstattet med en teori om at eneveldet kunne heve seg over særinteressene og styre til allmenes beste. • Et opplyst enevelde som hørte hva folket mente. • Kanskje mest en apologi – et forsvar, et håp

25. En økonomisk forklaring… • … på at landboreformene i Danmark lot seg gjennomføre: • Det var oppgangskonjunkturer: • Handelen ble kalt den ”florisante periode” • Godseierne ønsket å utnytte oppgangskonjunkturene, ønsket utskifting, ville selge • Bøndene ønsket å kjøpe og utnytte oppgangskonjunkturer

26. Tilbake til Norge

27. Tilbake til Norge - litt repetisjon fra sist gang • Folkeveksten fortsetter • Sosiale skiller, husmennene – et landbruksproletariat vokste fram • Økonomiske kriseår 1741-43 – nød og sult • En rekke politiske bevegelser blant bønder • Opprøret mot ekstraskatten 1762-70 • Lofthusreising 1786-87 • Haugerørsla 1796-1804 • En ny selvbevisst elite

28. Folkevekst • 1660: 440 000 • 1769: 723 000 • 1801: 883 000 • Jevn vekst på Østlandet (fra 33% av folketallet til 44%) Husmannsvesenet ga flere levebrød • Lav vekst i kyst-Norge (fra 67% av folketallet til 56%) • Demografiske kriseår rammet Østlandet hardest • Utflytting og utskriving til flåten kan være årsak til lavere vekst på Vestlandet.

29. Husmannsvesenet vokser fram • 1660: 57 000 gardsbruk • 1801: 77 000 gardsbruk 40 000 husmannsplasser • Mest på Østlandet (særlig Hedemarken)og i Trøndelag, minst i Agder (ingen i vest for Lindesnes i Vest Agder)og i Nord Norge. • Husmannen leide en uskyldsatt plass av bonden. • Bonden var ansvarlig for skatt av hele gården. • Forholdene for husmennene varierte, men de hadde ikke den samme sikkerheten og rettslige beskyttelsen i leieforholdet som en leilending på et matrikulert bruk.

30. Lover som påvirket husmannsvesenet • Matrikuleringen 1660-åra fastsatte skylda (verdien) på hver gård. • Christian Vs Norske Lov (1687) forbød å dele gårder til for små bruk. (Unntak for bruk ved sjøen og til fjells) • 1764 – bruksdeling lov hvis flere enn én familie kan ernære seg på gården • Husmannsforordningen 1750: Påbød livsfeste og kontrakt, men østlandsbøndene reagerte • Husmannsforordningen 1752. Livfeste og kontrakt kun for plasser som var ryddet i utmark.

31. Husmannsvesenets funksjon • For husmannen: Grunnlag for å stifte familie • For bonden: Arbeidskraft og hjelp til nydyrking • Husmannsvesenet intensiverte jordbruket og skaffet arbeidskraft til nye næringer • Dyrvik s. 132 om husmennene: ”Dei representerte nyvinngar og auka arbeidsdeling i økonomien. Dette gir husmannsvesenet ei meir positiv rolle i samfunnsutviklinga enn når ein oppfattar det som eit system for å skaffe gardbrukaren billig arbeidskraft, for ikkje å snakke om når ein ser det som sympotom på overfolking og armod”

32. Tre politiske bevegelser i Norge • Kampen mot ekstraskatten • Lofthusreisinga • Haugerørsla

33. Opprøret mot ekstraskatten1765-1772 • Ekstraskatten var en ”koppskatt” på 1 riksdaler i året for alle over 12 år. Innført i 1762 • ”Strilekrigen” – Bønder og byfolk rundt Bergen gjør opprør og overfaller stiftamtmannen i 1765 • Politisk samling på tingene i Stavanger amt • Betalingsnekt mange steder i landet • Klageferder til København • Resultat: skatten opphevet i 1772 for Norge • – i Danmark stående til etter 1800

34. 2. Lofthusreisinga 1786-1787 • Christian Lofthus (1750-1797) – bonde og skipper fra Vestre Moland • Klageferder til København i 1786, samlet stor støtte i Nedenes, Telemark og Setesdal • Kommisjon nedsatt for å undersøke klagene • Fengslet i 1787, døde i fengselet • Resultat av reisinga: Sportelreglement regulerte hva embetsmennene kunne ta for embetsgjerninger • Kornmonopolet ble opphevet i 1788

35. Brev til kronprins Fredrik fra Lofthus 16 oktober 1786

36. 3. Haugerørsla 1796-1804- • Hans Nielsen Hauge, (1771-1824) • Vekkelsesbevegelse med politiske protest mot embetsmenn og borgerskapets privilegier. • Skrev en rekke bøker • En landsomfattende bevegelse • Fengslet i 1804

37. En ny elite • Embetsmenn (1200-1800)og borgere • 300-400 prester, 100 futer og sorenskrivere, 500-800 militære offiserer, • Patrioter – etter hvert mange norskfødte • Topografiske skrifter • 1767: Det kongelige Norske Videnskabers selskab • Historie og folkediktning • Embetsmenn med utdannelse fra Danmark • Internasjonalt orientert storborgerskap engasjert i oversjøisk handel

38. Den florisante periodei Norge • Pga. nøytraliteten gjorde norsk eksporthandel det godt og borgerskapet gjør store penger • Den amerikanske uavhengighetskrigen (1776-1783) • Revolusjonskrigen fra 1793 og fram til Danmark-Norge ble trukket med på franske side fra 1807 • Norges tonnasje – 3 ganger så stor som den danske i 1806

39. Bernt Anker 1746 - 1805 • Skal ha hatt 20 000 mann i sitt brød.. • Eide 50 skip

40. Myndigheter og lokalsamfunn • Bygdetinget, fogd, sorenskriver, lagrettemenn • Skolekommisjoner fra 1741. Prest og bønder • Forlikskommisjoner fra 1797. Prest og bonde i hvert sogn, en gang i måneden på prestegarden • En fellesinteresse i å holde orden, sikre tjenestefolk. • Myndighetene tok hensyn til bøndene i noen saker: • - husmannsforordningen etter bøndenes ønske 1752 • - skoleforordning til minst mulig kostnader 1741 • - ekstraskatten ble opphevet 1770 • 500-1000 supplikker i året til København fra norske undersåtter

41. Elitens ambivalens til bøndene • Fellesinteresse: Opprør mot ekstraskatt 1762-1770 • Frykt: Lofthus opprør 1786-1787 • Hån/Oppgitthet: Hans Nilsen Hauges vekkelse 1796-1804 • Beundring: den norske odelsbonden • Hån/Oppgitthet: elendige jordbruket og kombinasjonsøkonomien

42. Patriotisme? • ”Norsk” ? • - norsk lov • - norsk hær • Eliten krevde: • universitet • bank

43. Norge 1536-1814, lydrike? • Historikerne har interessert seg for: • 1536-1660 – politiske underordning • 1660-1814 – politisk sidestilt, men økonomiske underordning • København hadde slott, regjeringskontor m.m.universitet, flåten • Omslag i skattlegginga under Gyldenløve- nødvendig med tilbakeholdenhet for å kunne få lojale soldater? Eller var skatteskruen alt dratt så hardt til som mulig? • Store nordiske krig som vendepunkt – • Deretter fredspolitikk og helstatspolitikk – • Byrdenes fordeling: • Statsinntektene: Norge: 25-30% Danmark: 35-40 %, Norges folkemengde var om lag 40%. Men hva med sportler og den norske legdshæren? • Danske og norske historikere har vært uenige om vurderingen

44. Neste gang: bakgrunnen for 1814 • Nasjonal vekst, patriotisme? • Storpolitikken, krigen • Svensk Norgespolitikk