1 / 111

Den gode turnus finnes den? (og hva skal til for å glede seg til å gå på jobb?)

Vivilja. Den gode turnus finnes den? (og hva skal til for å glede seg til å gå på jobb?). Magnar Kleiven, Vivilja AS NSF Østfold, Sarpsborg 4. desember 2012. Hva skjer med oss?. TURNUSARBEID. TURNUSARBEID. er en fordel for samfunnet. er det en fordel for turnusarbeideren?.

ratana
Télécharger la présentation

Den gode turnus finnes den? (og hva skal til for å glede seg til å gå på jobb?)

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Vivilja Den gode turnusfinnes den?(og hva skal til for å glede seg til å gå på jobb?) Magnar Kleiven, Vivilja AS NSF Østfold, Sarpsborg 4. desember 2012

  2. Hva skjer med oss? TURNUSARBEID

  3. TURNUSARBEID er en fordel for samfunnet er det en fordel for turnusarbeideren?

  4. Hva er forskjellen på turnus og skift I denne sammenheng: INGEN

  5. PERFECT JOB Skift-/turnusarbeid = eksponering Den gode turnusplan = verneutstyr

  6. DE STØRSTE HELSE-EFFEKTENE KOMMER I TURNUSARBEID DER NATTARBEID ER INKLUDERT

  7. TURNUSPLANER Kontinuerlig 3-skiftplan: det arbeides døgnet rundt 7 dager i uken Diskontinuerlig 3-skiftplan: Det arbeides hele døgnet, men fri på helligdager og i week-ends

  8. KONTINUERLIG TURNUSSYSTEM

  9. PERMANENTE SKIFT - VANLIGST I USA ROTERENDE SKIFT - DOMINERER I EUROPA OG JAPAN TYPER TURNUSARBEID

  10. FOLKARD S. (1990) Funnene tyder på at skiftarbeidere simpeltheten "er oppe sent" når de arbeider om natten, i stedet for å tilpasse seg dette skiftet. Det ser ut som om i situasjoner der sikkerhet er essentielt er den eneste løsningen å skape et "sub-samfunn" som består av nattmennesker som ikke bare arbeider om natten, men også har denne rytmen ellers

  11. DEN BIOLOGISKE KLOKKEN

  12. MELATONIN

  13. MELATONINKURVEN

  14. MELATONINKURVEN

  15. HVA ER MELATONIN? • har med normal søvn å gjøre • produseres i corpus pineale (hjernevedhenget) • har med styring av andre hormoner å gjøre • har med immunforsvaret å gjøre • har med antioksydant virkning å gjøre

  16. DØGNRYTME, KROPPSTEMPERATUR

  17. KROPPSTEMPERATUR NORMAL DØGNRYTME SAMMENLIGNET MED 6. DØGN PÅ NATTSKIFT KROPPSTEMPERATUR CELCIUS 36,9 36,8 36,7 36,6 DAGSRYTME 36,5 6. NATTSKIFT 36,4 36,3 36,2 36,1 00 04 08 12 16 20 00 04 08 12 16 20 00 02 06 10 14 18 22 02 06 10 14 18 22 KLOKKESLETT Colquhoun et ak ,1968 KROPPSTEMPERATUR PÅ NATTSKIFT

  18. DØGNRYTME, ADRENALIN

  19. kroppslengde blodtrykk kroppstemperatur hormonforandringer smerteterskel psykiske reaksjoner effektivitet respirasjon medisineffekt ENDRINGER I KROPPENS FUNKSJONER

  20. HVORFOR BEGYNNER FOLK Å JOBBE TURNUS/SKIFT? • økonomi (viktigste årsak) • arbeidsledighet • eneste jobbmulighet innenfor faget • "tvunget" fra bedriften • bedre fritidsmuligheter • muligheter for å kunne jobbe ekstra de fleste vil velge dagarbeid dersom lønn og arbeid var uforandret

  21. Tredje hver helg eller annenhver helg – hva er problemet? Det er ikke gjort spesifikke forskningsarbeider som sier noe om forskjellen mellom 2. hver helg eller 3. hver helg (eller 4. hver helg

  22. MEN • I den grad flere helger øker arbeidsbelastningen ved redusert bemanning og/eller mer overtid vet vi det er sammenheng mellom dette og: • Sosiale effekter • Ulykkesrisiko • Trivsel (og dermed sykefravær?) • Sykdom • psykiske effekter • mage-tarm sykdom • hjerte- kar sykdom • risiko ved graviditet • kreftsykdommer

  23. SPILLER SKIFT-TURNUSARBEID INN PÅ SIKKERHET?

  24. REAKSJONSTID

  25. ULYKKER UNDER SKIFTARBEID • ANTALL ULYKKER SYNKER • ALVORLIGHETSGRADEN ØKER

  26. ANTALL ULYKKER, UNDERSØKELSE FRA USA • trailersjåfører har dobbelt så mange ulykker i siste halvdel av turer på 7,5 timer • de har dobbelt så mange ulykker kl. 24-08 som de andre 16 timene til sammen • de har 7 ganger så stor risiko for ulykker i de tidligere morgentimer som resten av døgnet til sammen

  27. RISIKO FOR ULYKKER

  28. Folkard, Lombardi og Tucker (2005, litteraturstudie) Det er høyere risiko med uønskede hendelser og/eller skader på natt- og kveldsskift enn på dagtid Risikoen øker med flere påfølgende skift, spesielt nattskift Risikoen øker med lengden på skift over 8 timer

  29. SPILLER SKIFT-/ TURNUSARBEID INN PÅ SOSIALT LIV?

  30. HJELP TIL KLESVASK

  31. DET SOSIALE LIV

  32. FAMILIELIVET • Samme tid til rådighet for familien, men tidsmessig plassert på et tidspunkt som ikke svarer til familiens behov • Skiftarbeid stiller store krav til ektefellen • Nyere undersøkelser viser at skilsmisseprosenten erhøyere hos skiftarbeidere

  33. Simon (1990) • kvaliteten på samlivet var dårligere hos skiftarbeidere enn hos andre • antatt samlivsbrudd var opptil 60% høyere hos skiftarbeidere enn hos dagarbeidere • sannsynligheten for brudd økte med antall år i skiftarbeid

  34. SOSIALE FORHOLD (flere undersøkelser) • Sosiale problemer kan være hyppigere enn søvnproblemer • Sosiale forhold kan være utslagsgivende for om en trives med skiftordningene • Sosiale forhold kan være hovedårsak for å slutte med skiftarbeid • Sosiale forhold kan være viktigere enn fysiologiske og helsemessige når en skal velge et et skiftsystem • Konflikter mellom fritid og arbeidstid henger sammen med fysiologiske og helsemessige virkninger av skiftarbeid

  35. SPILLER SKIFTARBEID INN PÅ SØVN?

  36. SØVN HOS TURNUSARBEIDERE

  37. KNAUTH, RUTENFRANZ (1980) Det er starttidspunktet for morgenskiftet som er bestemmende for søvnmengde og -kvalitet Søvnunderskuddet reduseres alltid dersom morgenskiftet ikke begynner før kl. 07, uansett type skiftsystem Søvnunderskuddet reduseres også ved hurtig roterende skiftsystemer

  38. Heslegrave, Rhodes og Gil (1999) • en gruppe arbeidere byttet over fra 9 til 12,5 timers skift • nattskift var verre en dagskift • de lange skiftene ble opplevd verre enn de korte • de lange skiftene var verre enn skiftarbeiderne hadde trodd • (man gikk ikke tilbake til gammel ordning)

  39. Søvn og søvnforstyrrelser, arbeidstidens lengde • uker mer enn 51-54 timer økte risiko for fatigue • kritisk antall time for fysisk og psykisk fatigue er 48-58 timer/uke og 36-78 overtidstimer/mnd • påvirkning av søvn ved overgang 8 til 12 timers skift: Resultatene spriker

  40. Søvn og søvnforstyrrelser, natt- og turnusarbeid (1) • høye jobbkrav og fysiske anstrengelser mer enn doblet risiko for søvnforstyrrelser • høyere risiko ved høy BMI, høy kroppsvekt, alder mer enn 45 år og kvinner • høyt alkoholforbruk: Mer søvnforstyrrelser • evnen til å hente seg inn redusert ved høyere alder • høyere risiko for søvnforstyrrelser med alder over 45 år • risiko for søvnforstyrrelser høyere blant kvinner enn menn • risiko for søvnforstyrrelser større hos personer med permanent nattarbeid

  41. Søvn og søvnforstyrrelser, natt- og turnusarbeid (2) • Belgia: Sammenlignet to grupper nattarbeidende sykepleiere, henh. få og mange netter etter hverandre • mange netter: taklet skiftplanen bedre, mer fysisk aktive, mer alkohol og nikotin, mer tid i senga mellom to nattskift • ingen forskjell i egenrapportert helse • Finland: varighet av hovedsøvn to timer kortere før første nattskift dersom morgenskift umiddelbart før enn 36 timer fri før nattskiftet • Strategier for søvnmestring ikke endret seg mellom 1982 og 2000: Gode arbeidstidsordninger og power-naps

  42. SPILLER TURNUSARBEID INN PÅ FRAVÆR?

  43. Årsaker til sykefravær • RTV’ statistikk: • 50% av sykefraværet har sin årsak i muskel-skjelett-sykdom • 20% av sykefraværet har sin årsak i psykiske lidelser

  44. FRAVÆR FRA ARBEIDET (WALKER/DE LA MAC (1971)) • Arbeidere på faste skift var oftere borte fra arbeidet av helsemessige årsaker enn dagarbeidere • De klaget oftest over: • luftveisproblemer • fordøyelsesplager

  45. Kleiven M., Jeppesen H, Bøggild H: SHIFT-WORK AND SICK-LEAVEa case-control study • 13000 sykmeldinger på HPI 1980-90 • undersøkt om skiftarbeidere har høyere sykefravær enn dagarbeidere med hensyn på hjerte-kar-sykdom, lettere psykiske lidelser, muskel-skjelettsykdom, mage-tarm-sykdommer og neoplasmer • undersøkt om det er forskjell i varigheten av sykmeldinger

  46. ODDS RATIOS FOR FIVEDIAGNOSTIC GROUPS AMONG PEOPLE HAVING HAD SHIFTWORK (EX-SHIFT WORKERS EXCLUDED) FOR A NUMBER OF YEAR

  47. KONKLUSJONER • incidensen av sykmeldinger er ikke høyere blant skiftarbeidere enn dagarbeidere • nivået av sykmeldinger blant arbeidstakere kan ikke relateres til sykdom alene • viktig å verifisere antagelsene om at skiftarbeid har med å gjøre en utvikling av arbeidskultur og holdninger som er forskjellig fra dagarbeid • gir dette seg uttrykk i forskjellig sykmeldingsmønstre?

  48. SPILLER SKIFT-/ TURNUSARBEID INN PÅ UTVIKLING AV SYKDOM?

  49. økt dødelighet? hjerte-kar sykdom? økt sykefravær? nevrologisk sykdom? psykiatriske lidelser? spiller alder noen rolle? spiller kjønn noen rolle? sosiale effekter? abortrisiko? misdannelser? skismisseprosent? "psykosomatiske sykdommer? MULIGE HELSEEFFEKTER AV SKIFT-/TURNUSARBEID

More Related