Rune Nilsen, prorektor

1. Innspill til EUs syvende rammeprogramUniversitetet i Bergens synspunkterNorsk ERA Forum 17.09.2004 Rune Nilsen, prorektor

2. Aspekter som diskuteres • Behovet for grunnforskning - ERC • Tematiske programmer - prioriteringer • Instrumenter, regler og koordinering • Forskningsinfrastrukturer • Teknologiplattformer • Forskermobilitet • Internasjonalisering • Regler for deltakelse • Forskningskunnskap som et allment gode og åpent tilgjengelig må være en grunnleggende verdi

3. Grunnforskningens status i Europeisk Forskningsfinansiering • Generelt lav fokus på grunnforskningens betydning i de ulike europeiske land de siste 15 år. • Fragmenterte miljø i Europa bortsett fra enkelte europeiske sentre, EMBL, CERN, etc • Lave bevilgninger og spredte ressurser • EUs rammeprogrammer har tradisjonelt fokusert på anvendt forskning

4. Konsekvenser • Europa har sakket akterut innen forskning og teknologisk utvikling på en rekke fagområder i forhold til USA og Japan • Mekanismer for å fange opp resultater fra grunnforskningen er ikke utviklet godt nok

5. Et Europeisk Forskningsråd (ERC) kan være et viktig virkemiddel for å fremme grunnforskning dersom • det organiseres i overordnede programområder uten detaljerte faglige prioriteringer for sine utlysninger • det fokuseres på utvikling av kunnskap i skjæringsfelter mellom tradisjonelle fagområder • bruker kvalitet og nytenkning som kriterier for finansiering av søknader • søknadene blir evaluert av utøvende ledende forskere på de ulike fagområder

6. Viktige forutsetninger for et effektivt ERC • Tilstrekkelige økonomiske rammer for å oppnå en rimelig suksessrate • Det fristilles faglig og økonomisk fra EUs rammeprogrammer og byråkratiske drifting av prosjekter • Bevilgninger gies i form av et ”grant” som ikke krever omfattende økonomisk rapportering • For å fremme ERA bør det kreves flere grupper fra minst 2 deltakerland • Regler for håndtering av rettigheter til resultater utarbeides av deltakende parter

7. Organisering av ERC • Eget autonomt styre • En bør lære av suksessfulle ordninger som allerede eksisterer andre steder- eks NSF

8. Tematiske prioriteringer i FP7 • Videreføring av områder i FP6 • Sett i lys av globale endringer trenger Europa større satsing på • Marin forskning • Medisin og helse • Sikkerhet • Nanoteknologi

9. Marin forskning • Forvaltning og forståelse av marinbiologiske ressurser • Økosystemer • Bioprospektering inkludert bioteknologi • Utvikling av nye arter for akvakultur • Kartlegging av marine ”modellorganismer” • Klimaforskning og globale endringer • Kartlegging og utnyttelse av fossile brennstoff -miljøvennlig teknologi • Sikkerhet og godt styresett

10. Medisin og Helse • Helsefremming (health promotion) • Globale helseutfordringer • Forebygging av sykdommer • Ernæring • Epidemiologi - utnyttelse av registre og biobanker • Translasjonsforskning innen en rekke sykdommer ___________________________________ • Postgenomics; proteomics, bioteknologi • Nanobiologi/teknologi

11. Sikkerhet • Terroraksjoner retter søkelys mot behovet for forskning for å forbedre sikkerheten til Europas befolkning, blant annet: • Samfunnsvitenskapelige problemstillinger • Kulturelle forhold • Overføring av elektronisk informasjon • Utvikling av etterretningsverktøy – IKT • Demokrati, rettsikkerhet og godt styresett må være fundament

12. Nanoteknologi • Stort behov for forskning rundt strukturer og applikasjoner på nanonivå innen en rekke fagområder som: • Elektronikk og instrumentering • Materialer • Biologi og Medisin • Energi • Miljø

13. Instrumenter • Størrelse av NoE og IP må tilpasses fagområde og behov for kritisk masse • Store NoE og I3 er for kompliserte å koordinere – fungerer ikke etter intensjonene • Mer ressurser til STREP • Mindre spesifikke prioriteringer for SSA for å fange opp nye tema

14. Deltakelsesregler og Koordinering • Mer fleksible deltakelsesregler – gi rom for assosierte partnere og nasjonal representasjon • Forenkle IPR-reglene • Forenkle kostnadsmodeller: • beholde Additional Costs for universiteter eller innføre flere grants • Utforming av CPF-skjema og prosjektbeskrivelse (AnnexI) må samordnes med søknad for å minske byråkratiet

15. Forskningsinfrastrukturer • Større fleksibilitet og mindre kompleksitet i deltakelsesregler • Fokus på nye ressurskrevende installasjoner i transnasjonale satsinger • Fortsatt gi rom for forskningsopphold ved unike enkelt-installasjoner

16. Teknologiplattformer • Skal dekke et klart definert samfunnsbehov • Krever deltakelse fra hele kunnskapskjeden • Spørsmål: • Hva er hensiktmessig organisering? • Universitetene sin rolle? • Utfordringen: • Vil de bidra til innovasjon?

17. Forskermobilitet og - opplæring • Marie Curie aktivitetene er viktig for utvikling av ERA • fokus bør være på RTN, EST, EXT, individuelle stipend og samarbeid med industri • For kompetitivt i FP6  lotteripreget evaluering • Finansieringen bør økes for å • hindre ressurssløsing • sikre deltakelse av de beste gruppene • Forskerutdanning må profileres og sikres samfunksjon

18. Internasjonalisering • Muligheter for • rekruttering fra tredje land • forskeropplæring i tredjeland • Mer fleksible deltakelsesregler for samarbeidende institusjoner i tredjeland • Eks: Krav til forpliktelser og rapportering selv uten finansiell støtte fra EU

19. Utfordringer for norsk deltakelse • Øver vi innflytelse nok i utformingen av FP7? • Deltakelse i ERC – hevder vi oss i forhold til store og excellente miljøer på kontinentet? • På hvilke fagområder kan vi utvikle komparative fordeler gjennom nasjonalt nettverksarbeid? • Hevder vi oss i de politiske prosessene for etablering av infrastrukturer og teknologiplattformer? • Hvordan sikre tilstrekkelig økonomiske rammer for deltakelse – • ordningen om samfinansiering bør også omfatte universitetene? • Totalfinansiering må sikres