1 / 18

Sivilsamfunnet

Sivilsamfunnet. Hege M. Knutsen, UiO, Sgo 2300. Innhold. Sivilsamfunnet- definisjoner Sivilsamfunnet som endringsagent Samarbeid og konflikt Sivil regulering. Sivilsamfunnet. Kollektivt aktør Den tredje sektor mellom stat og marked: NGOs Støttegrupper Sosiale bevegelser

rimona
Télécharger la présentation

Sivilsamfunnet

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Sivilsamfunnet Hege M. Knutsen, UiO, Sgo 2300 Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300

  2. Innhold • Sivilsamfunnet- definisjoner • Sivilsamfunnet som endringsagent • Samarbeid og konflikt • Sivil regulering Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300

  3. Sivilsamfunnet • Kollektivt aktør • Den tredje sektor mellom stat og marked: NGOs Støttegrupper Sosiale bevegelser Ulike mellomformer Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300

  4. Sivilsamfunn - stat • Koopteres av staten eller motvekt til staten? • Kompenserer for ”avregulert” stat? • Gir statlige myndigheter større handlingsrom? Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300

  5. NGOs • Relativt permanente • Autonome • Non-profit • Profesjonell og utdannet stab • Mellomleddsorganisasjoner • Arbeider med grasrotorg. Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300

  6. Grasrotorganisasjoner • Temabaserte • Ad hoc (døgnfluer) • Medlemskapsorganisasjoner Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300

  7. Faser i miljøvernhistorien • Før 1960: naturvern • Tidlig 1960t oppvåkning til industriforurensning • 1968-73: institusjonsbygging • 1974-80: sektorinteressene våkner • Tidlig 1980t: internasjonalisering og profesjonalisering • Midten 1980t: vekst og vern (Jamison 1996, Søgård 1997) Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300

  8. Næringsliv – NGO relasjoner 1 ”Global spin” - Næringslivsaktivisme mot miljøkrav • 1970 åra: mest anti-regulering • Siden slutten på 1980t: Angrep på miljøbevegelsen (Beder 2001) Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300

  9. Næringsliv - NGO relasjoner 2 • Presser frem endring • Muliggjør endring • Opprettholder endring alternative forsyningskjeder alternative reg.systemer • Sivil regulering gjennom markedet (Murphy & Bell 2001) Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300

  10. Lokalsamfunnsbasert regulering Case: Vietnam • Alternativ til ”kontroll og kommando” som virker dårlig • ”All” inspeksjon er drevet fram av klager fra lokalsamfunnet • Lokalsamfunn følger opp inspeksjonene og løfter om forbedring • Spenninger vekst- miljø i staten • Lokalsamfunn kan tippe avgjørelser i sin favør (O’Rourke udatert) Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300

  11. Lokalsamfunnsbasert regulering forts. Aktører • Lokalsamfunnet: kapasitet, sterke sosiale bånd lokalt, eksterne sosiale bånd • Staten: kapasitet, eksterne bånd, autonomi • Aktører utenfra: NGOs i globale nettverk • Foretakene: kapasitet, bånd til lokalsamfunnet og staten, markedsposisjon Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300

  12. Globale økonomiske institusjoner og NGO’er • Behovet for NGO-samarbeid • Maktrelasjoner • Resultater i NGO favør (O’Brien 1999) Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300

  13. NGO-strategier i finansmarkedet • Krav til internasjonale finansinstitusjoner • Aksjonæraktivisme • Sosialt ansvarlig investering • Case: FoE og Freeport- McMoRan Indonesia (Emel 2002) Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300

  14. Muligheter ved finansdisiplinering • Kan skape større åpenhet • Kan etablere miljøvennligere normer • NGOers påvirkning når langt geografisk (Emel 2002) Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300

  15. Barrierer for finansdisiplinering • Foretak kan foreta gjenkjøp av aksjer • Foretak kan reise investeringskapital internt • Kontroll over teknologi, lokalisering og tidfesting av investeringer endres ikke (Emel 2002) Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300

  16. NGOer og grasrotbevegelser i Sør • INGOs med lokale • Nasj. paraplyorganisasjoner • Individuelle lokale NGOs • Lokale grasrotorganisasjoner • Forankring • Pizza-effekt • Ko-optering (Mittelman 1998) Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300

  17. Motstandsstrategier • Sosial overenskomst for å sikre demokrati fra bunnen • Kunnskapsutvikling • Fokusere utover det lokale, knytte seg an til andre • Regionalisering • Innovative relasjoner mellom bevegelser for bærekraftige økologiske systemer (Mittelman 1998) Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300

  18. Oppsummerende problematisering • Hvem snakkes det på vegne av? • Hvilke organisasjoner skal representere i ulike fora? • Motsetninger NGOer /fagforeninger • NNGOs versus SNGOs • Samarbeid eller konflikt med næringsliv og stat? (O’Brien 1999) Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300

More Related