Sameie / Eneeie

1. Alm. formuerett Bare i ekteskap Sameie/ Eneeie Felleseie / Særeie ”EIERFORHOLDET” - om tingen eies av begge, eller den ene ”FORMUESORDNINGEN” - om verdiene kan deles likt ved opphør eller ikke

2. Ektepakt Boligen i Brobekkveien 5 skal være særeie FORMUESORDNING

3. Ektepakt Boligen skal være Marte Holms særeie EIERFORHOLD FORMUESORDNING

4. Alle kombinasjoner av felleseie og sameie er mulige Særeie Felleseie

5. Vår 1993 del I • Spørsmål 1a: Hadde Peder rett til å pantsette gården uten Martes samtykke?

6. §31 Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt.        Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller.        Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet. Jf. § 32 og 33.

7. §32 Råderetten over felles bolig En ektefelle kan ikke uten skriftlig samtykke fra den andre ektefellen: a. Overdra, pantsette, forpakte bort, eller inngå eller si opp en leie- eller framleieavtale for en eiendom som brukes som felles bolig. b. Overdra, pantsette en andel, aksje eller obligasjon som leieretten til felles bolig er knyttet til.        Dersom samtykke blir nektet eller ikke kan skaffes innen rimelig tid, kan ektefellen eller den andre parten i avtalen kreve at tingretten avgjør spørsmålet om disposisjonen skal tillates. Tillatelse skal gis hvis retten finner at det ikke foreligger rimelig grunn for den andre ektefellen til å nekte samtykke. Avgjørelsen treffes ved kjennelse. Bestemmelsene i skifteloven fjerde kapittel får tilsvarende anvendelse.

8. § 35. Omstøtelse av ulovlige disposisjoner. Har en ektefelle handlet i strid med § 32 eller § 33, kan den andre ektefellen kreve avtalen omstøtt ved dom. En avtale som omfattes av § 33, kan likevel ikke omstøtes dersom den andre parten ved overleveringen hadde rimelig grunn til å tro at ektefellen hadde rett til å inngå avtalen.        Søksmål må reises innen seks måneder etter at ektefellen fikk kunnskap om avtalen, og senest innen ett år etter tinglysingen dersom avtalen gjelder fast eiendom, eller etter overleveringen dersom den gjelder andre eiendeler.

9. Spørsmål 1b: Kan pantsettelsen av gården settes til side? Omstøtelsesfristene i el. § 35 Omstøtelsesfristene gjelder også ved falsk underskrift (Rt. 1992 s. 886, Rt. 1990 s. 593)

10. Spørsmål 2a: Kunne Peder pantsette hytta uten Martes samtykke? • El. § 31 første ledd gir rett til å råde over det ektefellen eier • Peder eier en ideell halvdel av hytta, og han kan derfor fritt pantsette denne delen (trenger ikke Martes samtykke) • Marte råder over sin eierandel, jf. § 31.1 og Peder har derfor ingen rett til å pantsette hennes ideelle halvpart av hytta

11. Spørsmål 2b: Kunne Marte sette pantsettelsen helt eller delvis til side? • Vi er utenfor el. § 35 og de fristene som gjelder der, for • samtykkereglene innskrenker eierensrådighet over egen eiendom, men gir aldri rett til å råde over den andres eiendom • Marte kan derfor kreve pantsettelsen av sin eierandel i hytta satt til side • (Banken vinner ingen rett etter en falsk underskrift, og Peder er heller ikke legitimert til å råde over hele hytta ettersom begge hadde hjemmel til hytta)

12. Ansvar for gjeld – to former Ansvar utad, dvs. overfor kreditor: el. § 40 og § 41 Ansvar innad– dvs. ansvarsforholdet internt mellom ektefellene. (Avgjør hvem av dem som i siste instans skal dekke gjelden)

13. § 40.Hovedregelen om ektefellenes ansvar for gjeld.        En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen hvis det ikke er særskilt hjemmel for det. Jf. § 41

14. Gjeldsansvar innad krever et ”særskilt rettsgrunnlag” Lov Avtale Saml. § 9 (El. § 38) Forbrukslån: Rt. 1990 s. 1226 Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas Lån til finansiering av eiendeler: Rt. 1996 s. 1666 Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas

15. Når er en slik mer forutsetningsvis avtale inngått? • Momenter • Hvilket fellesskap/enighet var det rundt selve låneopptaket? • Er lånet benyttet til felles beste? • Hvis anskaffelse: Var kjøpet et felles anliggende for partene? • Årsaken til at bare den ene sto ansvarlig utad? • Hvorvidt tilbakebetalingen er basert på begges innsats • Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt? • m.v..

16. Fastlegging av eierforhold -to viktige utgangspunkter • De reelle eierforhold er avgjørende • Avtalefrihetom eierforholdet

17. Stiftelsesvurderingen (HR-praksis) To vilkår for sameie: 1. Begge må ha ytet bidrag 2. Ervervet må være et felles prosjekt for partene. direkte Hjemmearbeid §31.3 indirekte Forbruksutgifter Hvorvidt sameie er stiftet beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering

18. Vår 2008 del II

19. § 40.Hovedregelen om ektefellenes ansvar for gjeld.        En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen hvis det ikke er særskilt hjemmel for det. Jf. § 41

20. Vår 2008 Dag 1 del II Sp. 1 Er Peder overfor Lillevik Sparebank ansvarlig for hele eller deler av boliglånet? • Rettslig grunnlag er el. § 40 • Ansvar utad • Særskilt hjemmel? • Ikke undertegnet låneavtale • Ikke gitt banken grunn til å tro av han var forpliktet • Konkl: Peder er ikke ansvarlig overfor banken

21. Sp. 2 Kan Marte kreve at Peder i forholdet dem imellom må dekke halvparten av den udekkete boliggjelden? Gjeldsansvaret innad Kreves et ”særskilt rettsgrunnlag” for å bli ansvarlig innad, jf. Rt. 1990 s. 1226 HR har akseptert stilltiende og forutsetningsvise avtaler I denne saken er eierforhold og gjeldsansvar to sider av samme sak: Peder kan ikke bli medeier uten samtidig å være innad medansvarlig for lånet

22. Sp. 2 forts. • De formelle eierforholdet ikke avgjørende • Har det vært et slikt fellesskap rundt anskaffelse og låneopptak at det er naturlig å statuere sameie og felles internt gjeldsansvar? • Peders uttalelse i mobiltelefonen, ”Hvis du absolutt må ha det huset, så greit for meg”: • aksept av at de kjøper huset sammen eller • aksept av at Marte kjøper huset som deres felles bolig?

23. Sp. 2 forts. • Andre momenter • Felles bolig • Årsaken til at Marte tok opp lånet alene og hadde hjemmelen alene? • Hvem betalte ned på lånet? • Begge konklusjoner kan forsvares

24. Når er en slik mer forutsetningsvis avtale inngått? • Momenter: • Hvilket fellesskap/enighet var det rundt selve låneopptaket? • Er lånet benyttet til felles beste? • Hvis anskaffelse: Var kjøpet et felles anliggende for partene? • Årsaken til at bare den ene sto ansvarlig utad? • Hvorvidt tilbakebetalingen er basert på begges innsats • Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt? • mv..

25. Sp. 3. Kan Marte kreve at Peder betaler deler av forbrukslånet? • Angår ansvaret innad • Må foreligge et ”særskilt rettsgrunnlag”, jf. HR-praksis • El. § 41 kommer ikke til anvendelse • Underholdsplikten i el. § 38 regulerer neppe gjeldsansvar etter samlivets opphør, jf. Rt. 1990 s. 1226. • Har de inngått en avtale om felles gjeldsansvar? • Stilltiende og forutsetningsvise avtaler akseptert av HR

26. Sp. 3 forts. Flere momenter kunne i og for seg tale for felles ansvar, men: • Peder kjente neppe til låneopptaket • Hvis Peder ikke kjente til Martes låneopptak, kan han heller ikke ha ment å forplikte seg – da er felles ansvar utelukket • Konklusjon: Marte kan ikke kreve at Peder betaler deler av forbrukslånet

27. Dag 2: Eierforhold • Våren 1994 del I spm. 1 og 3 på s. 80 • Spørsmål 1 og 4 på s. 36–37. • Spørsmål 24a og 24b på s. 47–48.

28. Våren 1994 del I - s. 80-82 • Til hvilken rådighetsdel hører de enkelte eiendeler?

29. §31 Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt.        Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller.        Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet.

30. 1. forts.: • Smykkene? • Boligeiendommen? • Innbo/løsøre?

31. 1. forts: • Bedriften (varebil verktøy og materialer)

32. Guri 65 000 (smykker) 55 000 (innbo/løsøre) 400 000 (andel bolig) eller virksomhet eid av begge med 175 000 hver Lars 25 000 (smykker) 55 000 (innbo/løsøre) 400 000 (andel bolig) 350 000 (virksomhet) Ektefellenes rådighetsdeler «Som jeg kommer til under sp. 3 er Lars eneansvarlig for lånet innad /er begge innad ansvarlige…»

33. 3. Gjeldsansvaret • Eierforhold og gjeldsansvar er her to sider av samme sak. • Lars er ansvarlig utad (jf. § 40), men fellesansvar innad? • Krever «særskilt rettsgrunnlag» (avtale/forutsetninger) Rt. 1990 s. 1226, Rt. 1996 s. 1666 • Er næringsvirksomheten/låneopptaket et fellesforetagende hvor de mente å forplikte seg i fellesskap? • For og imot: • Rt. 1977 s. 330 (Hotelldommen): Avgjørende hvem som ledet bedriften og tok avgjørelsene. Konklusjon: Lars eneansvarlig innad, begge konkl. godtas

34. Spørsmål 1 s. 36 • Er huset Peders eneeie eller i sameie?

35. Sameie? • Peder formelt eier, men de reelle eierforholdet er avgjørende, jf. for eksempel Rt. 1990 s. 240. • Ingen uttrykkelig avtale om eierforholdet • Derfor vil stiftelsesgrunnlaget partenes ervervsbidrag være avgjørende, jf. el. § 31 3. ledd • Peder har stått for samtlige direkte bidrag: Sparepenger, låneopptaket og (nedbetaling av lånet) • Har Marte bidratt indirekte til sparebeløpet? • Den lånefinansierte delen av huset: Den må sees under ett: Har de ment felles ansvar innad for den lånefinansierte delen? • Felles personlig bruk Felles prosjekt?

36. oppgave 1 • Første steg: Hvem har bidratt direkte ? • Peder betaler med oppsparte midler • Peder tar opp boliglån for resten • Marte er hjemme med barn under skolepliktig alder fram til kl. 16, hvor han tar over eneansvaret. Peder tar opp lånet Peder: Oppsparte midler Peder har bidratt 100 % direkte

37. oppgave 1 • Andre steg: Har Marte medvirket indirekte ? • Peder betaler med oppsparte midler • Peder tar opp boliglån for resten • Marte er hjemme med barn under skolepliktig alder fram til kl. 16, hvor han tar over eneansvaret. Peder: Oppsparte midler Peder tar opp lånet Marte har reelt bidratt med X %

38. B. Hvis lånet står ubetalt når tvisten kommer opp : Det er gjeldsansvaret innad som utgjør det reelle bidrag til anskaffelsen (for ellers gave) Gjeldsansvaret innad vil bestemmes av ansvaret utad, med mindre det foreligger et annet særskilt rettsgrunnlag – typisk avtale Stilltiende og forutsetningsvise avtaler er akseptert av HR

39. Gjeldsansvar innad krever et ”særskilt rettsgrunnlag” Lov Avtale Saml. § 9 Forbrukslån: Rt. 1990 s. 1226 Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas Lån til finansiering av eiendeler: Rt. 1996 s. 1666 Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas

40. Når er en slik mer forutsetningsvis avtale inngått? • Momenter: • Hvilket fellesskap/enighet var det rundt selve låneopptaket? • Er lånet benyttet til felles beste? • Hvis anskaffelse: Var kjøpet et felles anliggende for partene? • Årsaken til at bare den ene sto ansvarlig utad? • Hvorvidt tilbakebetalingen er basert på begges innsats • Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt? • mv..

41. Hva hvis lånet er delvis nedbetalt? ”Alt eller intet”: Skal avdragene godskrives, må bidragsyteren også bli medansvarlig innad for restlånet i motsatt fall blir det «flytende eierbrøk» eller et urimelig resultat hvis eiendelen endrer verdi Lødrupog Sverdrup s. 142, Sverdrup s. 156-159 og Holmøy/Lødrup s. 182.

42. Spørsmål 4 s. 37 • Hvem må dekke tapet?

43. Peder formell eier og låntaker • Martes låneansvar innad krever særskilt rettsgrunnlag jf. Rt. 1990 s. 1226 mv. • Eierskap og gjeldsansvar er her to sider av samme sak - 90% er finansiert ved lån som står ubetalt • Er det et slikt fellesskap rundt erverv og låne-opptak at sameie/medansvar innad er mest nærliggende? • Tolke Martes utsagn: «dette vil jeg ikke ha noe med» • Skutt inn felles sparepenger • Begge løsninger godtas

44. Oppgave 24.a på s. 47 • Er Marte medeier i huset, og i tilfelle med hvor stor andel?

45. Oppgave 24.a • Avtale? Begge eiere i skjøtet • Indirekte bidrag relevant i samboerforhold, jf. Rt. 1978 s. 1352 og Rt. 1984 s. 497 • Peder har stått for alle direkte bidrag, men har Marte bidratt indirekte? • Har hun bidratt til oppsparingen på 2 mill? • Kan hun godskrives noe av den lånefinansierte delen, dvs. er hun medansvarlig innad for lånet på 6 mill? • Peder høy inntekt. Kostbar bolig. • Hvilket fellesskap var det rundt anskaffelse låneopptak og bruk av boligen?

46. Eierandelens størrelse? • Presumsjonsregelen i saml. § 2 • Peders lønn meget høy • Boligens standard meget høy • Martes andel trolig mindre enn 50 % • Forslag 25 % eller 30 %

47. Oppgave 24.b • Er Inga medansvarlig for gjelden innad, og i tilfelle med hvor mye? • Ingen kan stifte gjeld med virkning for en annen uten særskilt rettsgrunnlag • Foreligger særskilt rettsgrunnlag, dvs her, avtale? • I rettspraksis godtas mer stilltiende og forutsetningsvise avtaler, jf. ”ment å forplikte seg i fellesskap”? • Ikke tilstrekkelig at lånet er brukt til felles beste • Inga var ikke klar over gjelden • Konklusjon: Inga er ikke medansvarlig innad

48. Dag 3: Familierettslige avtaler. Ektepakter. Gaver. Delingen • Spørsmål 6, 7, 8 og 9 på s. 38–39. • Privatrett grunnfag vår 2002 på s. 107–108

49. Avtaler om formuesordningen Formuesordningen har betydning ved økonomiske oppgjøret v/ skilsmisse & død • Lovens normalordning: Felleseie, dvs. likedeling av nettoformuen jfr. § 58.1. • Særeie må avtales av ektefellene (§§ 42 og 43) eller bestemmes av giver/arvelater (§ 48)

50. 6. Kan Kari og Lars senere avtale at tomten skal være felleseie? • El. § 48: Giver eller arvelater kan pålegge særeie, som mottaker i utgangspunktet ikke kan endre • Men er tanten «giver eller arvelater»? Dvs. er kjøpet et gavesalg?