1 / 52

Oppdrag

Folkehelse og livsstil Utfordringer og muligheter Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Samarbeid mellom sykehusene i Oslo-regionen og Oslo kommune om fremtidig tilbud til pasienter med livsstilsykdommer 12. november 2012, Hotell Bristol. Oppdrag. Tall og analyser

sebastian-castillo
Télécharger la présentation

Oppdrag

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Folkehelse og livsstilUtfordringer og muligheterCamilla StoltenbergDirektør, FolkehelseinstituttetSamarbeid mellom sykehusene i Oslo-regionen og Oslo kommune om fremtidig tilbud til pasienter med livsstilsykdommer12. november 2012, Hotell Bristol

  2. Oppdrag • Tall og analyser • Forekomst, prognoser, samfunnsmessig konsekvens • Store folkesykdommer • Spesielt hjertesykdom, lungesykdom, fedme, diabetes • Primær og sekundærforebyggende arbeid • Hvordan skal vi være innovative ?

  3. Tall og analyser • Folkehelseprofilene • Kommunehelsa statistikkbank • Folkehelserapporten 2010 • Faktaark • www.fhi.no • Kilder • Helseregistre • Helseundersøkelser

  4. Tall fra Kommunehelsa statistikkbank

  5. Type 2-diabetes, legemiddelbrukere (30-74 år) per 1000, standardisert

  6. Type 2-diabetes, legemiddelbrukere (30-74 år)fordelt på kjønn per 1000, standardisert 2008- 2010 Oslo

  7. Prosentandel som har hentet minst én resept på midler til behandling av diabetes (ATC-gruppe A10 Insulin og orale midler) i 2004. Lyseblå og lyserøde søyler viser orale midler (ATC-gruppe A10B)

  8. KOLS, legemiddelbrukere (45-74 år) per 1000, standardisert

  9. KOLS, behandlet i sykehus (≥ 45 år) per 1000, standardisert 2010

  10. KOLS, dødelighet (0-74 år) per 100 000, standardisert

  11. Hjerte- og karsykdom, legemiddelbrukere (unntatt kolesterolsenkende midler) per 1000, standardisert

  12. Hjerte- og karsykdommer, behandlet i sykehus per 1000, standardisert 2008 - 2010

  13. Hjerte- og kardødelighet (0-74 år) per 100 000, standardisert

  14. Kreftdødelighet, total (0-74 år) per 100 000, standardisert

  15. Lungekreft, dødelighet (0-74 år) per 100 000, standardisert

  16. Lungekreft, dødelighet (0-74 år) fordelt på kjønn per 100 000, standardisert Oslo

  17. Barns vekst i Norge WHO European Childhood Obesity Surveillance Initiativ Ragnhild Hovengen Folkehelseinstituttet Helsedirektoratet

  18. Overvekt og fedme, begge kjønn samlet etter helseregioner 2008/2010.Klassifisert etter IOTFs grenseverdier (Coles indeks). 23% 21% 19% 19% 19% 18% 18% 16% 16% 14% P=0.05* P=0.02* P=0.08 Barns vekst i Norge, Folkehelseinstituttet.

  19. Overvekt og fedme jenter etter helseregion 2008/2010. klassifisert etter IOTFs grenseverdier (Coles indeks). 25% 24% 22% 22% 21% 19% 19% 18% 17% 15% P=0.05* P=0.04* Barns vekst i Norge, Folkehelseinstituttet.

  20. Overvekt og fedme gutter etter helseregion 2008/2010. Klassifisert etter IOTFs grenseverdier. 22% 19% 18% 17% 17% 16% 15% 14% 14% 12% P=0.02* Barns vekst i Norge, Folkehelseinstituttet.

  21. Dødelighet og sykdomsbyrde Professor Stein Emil Vollset

  22. Røykere i Norge 1927-2007 17% Kilde: Lund et al Tidsskr Nor Legeforen 2009

  23. Norge: Død mellom 40 og 70 år etter røykevaner 9 % 14% 26 % 41 % Statens helseundersøkelsers fylkesundersøkelser: 50,000 menn and kvinner (født 1925-41) fulgt med dødsfall fra røykevane-kartlegging i 1974-78 til år 2000 Figur 1 i Vollset, Tverdal & Gjessing. Ann Intern Med 2006. Reprodusert med tillatelse fra American College of Physicians.

  24. Norge 1988-2009: dødsfall som tilskrives sigarettrøyking 7466 7479 6932 Lungesykdom 6699 6358 5098 Hjertekarsykdom Kreft Kilder: Sanner Tdnlf 2005, FHI rapport 2006:4, prevalensmetode basert på aktuelle røykevaner

  25. Tilskrivbar dødelighet WHO 2009: Deaths (mill) % Estimater for 2004 2009 Fra Table 8: Percentage of total disease burden due to 10 leading risks, by region and income group, 2004

  26. Dødelighet og sykdomsbyrde – Norge 2002 WHO European Health Report 2005

  27. Risiko faktorer Norge 2002 DØD DALYer WHO European Health Report 2005

  28. Oppsummering • Norge er blant de 10-15 landene i verden med høyest forventet levealder • Norge har tapt posisjon siden 1950-tallet • Det er dødelighet av hjertekarsykdom som har vist størst endringer de siste 60 år - spes. for menn: først økning, så dramatisk fall • Mens kreftsykdommer totalt har endret seg mindre, har magekreft og lungekreft byttet plass som viktigste kreft-dødsårsak [den andre er/var relativt ubetydelig] • Sykdomsbyrde beregnes ofte som summen av tapte leveår ved tidlig død og år levd med nedsatt helse (DALY=disability adjusted life year) • De viktigste risikofaktorer for dødelighet og sykdomsbyrde er høyt blodtrykk, tobakk, overvekt, forhøyet kolesterol, mangel på fysisk aktivitet, ugunstig kosthold og alkohol • FHI har tatt initiativ til et norsk sykdomsbyrdeprosjekt

  29. By • 20 større norske byer og deres omland • Mellomstore og store byer • SSBs inndeling i «økonomiske regioner»

  30. 744 533

  31. Kjønnsforskjeller?

  32. Alder Life-table

  33. Jakten på forklaringer • Befolkningssammensetning • Inntekt, utdanning, skilsmisser, uførhet, innvandring, arbeidsledighet • Livsstilsforskjeller • tobakk, alkohol, trafikk • Helsetjenesten • Flytteprosesser/seleksjon • Vestlandseffekten

  34. 4. Flytteprosesser/seleksjon • Metode: • Bofast=ikke annet område etter 1993 • Utflytter=annet område etter 1993 • Utflytterne har lavere dødelighet – gjelder både «sunne» og «usunne» byer. • Men flytting har liten innvirkning på forskjellen mellom byene, med unntak av Oslo der dette betyr en god del; de med lav dødelighet flytter til nabokommuner. • Innvandrere har lik dødelighet som norske

  35. 6. SES • De høyt utdannede har lik dødelighet i alle byer! • Dødelighetsforskjellene mellom byene skyldes i stor grad forskjeller mellom de lavt utdannede! • Arbeidsledighet, uføretrygd, skilsmisser, lav inntekt og andre marginaliserende karakteristika forklarer 25% av byforskjellene blant lavt utdannede. • De «usunne» byene har større utdanningsulikheter i dødelighet og større inntektsforskjeller.

  36. Oppsummering • Befolkningssammensetning: Nei • Livsstilsforskjeller: Uklart/utilstrekkelige analyser? • Helsetjenesten: Sannsynligvis ikke • Flytteprosesser/seleksjon: Her kan det være mer å hente • Vestlandseffekten: ? • SES: Ligger nøkkelen her? • Se mer på aldersspesifikke rater blant de lavt utdannede? • Mer død blant de unge lavt utdannede?

  37. Smartere forebygging: Hvor er det mest å hente? Noen betraktninger Haakon E. Meyer Professor

  38. Massestrategi • Sosial ulikhet i helse

  39. Massestrategi vrs. høyrisikostrategi H. Meyer 2011 H. Meyer 2010

  40. Haakon E. Meyer 2012

  41. Haakon E. Meyer 2012

  42. Haakon E. Meyer 2012

  43. Massestrategi Haakon E. Meyer 2012

  44. Sosial ulikhet i helse Store forskjeller i helse- atferd i ulike sosio- økonomiske grupper Danner en gradient: jo høyere sosioøkonomisk status, desto bedre helse H. Meyer 2012 H. Meyer 2011

  45. H. Meyer 2012 Strand & Tverdal. Eur J Epidemiol 2006

  46. røyking

  47. Mest å hent ved å forbedre levevanene hos • De mange • De som har dårligst utgangspunkt og dermed  det størst forbedringspotensialet

More Related