LOs syn på finansiering av forskningsinstituttene

1. LOs syn på finansiering av forskningsinstituttene NTL Forskningsinstitutter, 21. mai 2014 Arvid Ellingsen, Samfunnspolitisk avdeling.

2. Innhold • Arbeiderbevegelsen bygger forskningssamfunnet. • NTL sin kamp for å vinne akademikere og forskere over til LO. • LOs forskningspolitikk og særlig forskningsinstituttene. • Noen viktige forskningspolitiske hendelser.

3. LO er i dag med på å bygge nye forskningsmiljøer Forsknings-fond

4. Forskningsinstituttene var viktige helt fra starten av: FFI som eks. • «Folkeopplysning, vitenskap og kunst: Planen om et eget Universitet i Bergen må realiseres og flere forskningsinstitutter må opprettes.» (LO – 1947) • FFI har sine røtter i Forsvarets overkommando i London sitt tekniske utvalg (FOTU) som i 1944 foreslo at det skulle etableres et eget militært forskningsinstitutt underlagt Forsvarsdep. • Forslaget møtte motstand, men i 11. april 1946 ga Stortinget tilslutning til opprettelse av Forsvarets forskningsinstitutt.

5. AP politiker Finn Lied og utviklingen av en teknisk-industriell forskning • Finn Lied har vært en sentral aktør innenfor norsk forskningspolitikk i etterkrigstiden. I 1947ble han ansatt ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), som han var tilknyttet til han gikk av som instituttets direktør i 1983. • Finn Lied var opptatt av at vitenskapelig kunnskap og ekspertise skulle utgjøre et grunnlag for politiske beslutninger. • Han bidrog sterkt til at APs partiprogram fra 1965 generelt vektla teknologiens og vitenskapens plass i samfunnsutvikling og politikk.

6. AP politiker Finn Lied og utviklingen av en teknisk-industriell forskning • Finn Lied bidrog til fremveksten av en politikk for teknisk-industriell forskning. I forlengelse av dette, og som industriminister i Trygve Brattelis første regjering 1971–72, hadde han en sentral rolle i utformingen av en nasjonal strategi for industriutvikling. • Finn Lied spilte en sentral rolle for utviklingen av en nasjonal politikk for teknisk-industriell forskning, og bidrog til å omforme forskningsrådet slik at det i større grad ble en del av industripolitikken.

7. FAFO – fagbevegelsens kunnskapsfront • Grunnlagt av LO i 1982 som Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon. • Men LOs sjefsøkonom Johanne Reutz foreslo allerede i 1940 at LO burde opprette et frittstående forskningsinstitutt utenfor LO, men med arbeiderbevegelsens interesse for øye. • Reutz ville ha et planøkonomisk frittstående forskningsinstitutt i samarbeid med andre næringsorganisasjoner. Instituttet skulle samle alt hva det norske samfunn rådde over av vitenskapelig innsikt for å løse de oppgaver landet stod overfor.

8. NTL sin kamp for å vinne akademikere og forskere over til LO.

9. NTL – stiftet for å vinne akademikere? • NTL ble stiftet 1. november 1947. • De mest sentrale initiativtakerne var ledende Arbeiderpartifolk med høy utdannelse som var organisert i Sentraladministrasjonens tjenestemannslag. • NTL skulle vinne akademikerne, men…. • Hvem var de 3 største foreningene bak NTL? • Hva vet dere om logoen?

10. NTL- en suksess og en fiasko… • NTL var en suksess! • I 1966 hadde NTL 18 000 medlemmer og var størst i staten • NTL hadde 18 av de totalt 49 000 ansatte i staten! • Men NTL hadde få medlemmer ved universitetene, høgskolene og forskningsinstituttene. • Ifølge historikere tapte NTL kampen om akademikersektoren. • De vitenskapelig ansatte var knapt regnet med innefor NTLs naturlig område. • Konklusjon: NTL stod svakt der mange ansatte hadde høyere utdanning.

11. Så kom 68-erne til NTL • NTL vokste fra 23 000 i 1970 til hele 37 000 i 1978.I denne perioden vokste NTL mer enn i hele perioden 1978-2014. Veksten kom blant høyt utdannet arbeidskraft: • Skolenes Landsforening (+ 75 %). • Sentraladministrasjonens Tjenestemannslag (150 %) • UoH og forskningsinstitutter (+ 400 %) • NTL hadde endelig ”vunnet frem” blant de med høyere utdannelse.

12. NTL ForskningsinstitutterOpprettet 9.‐10.2.1981 NTL ForskningsinstitutterOrganiserer alle de ansatte på forskningsinstitutter, forskningsvirksomheter og undervisnings-virksomheter. Medlemmene jobber i private stiftelser, aksjeselskaper eller statlige institutter. Medlemstall: I 1981 hadde NTL Forskningsinstitutter 1250 medlemmer fordelt på 33 virksomheter. I 2012 har NTL 865 medlemmer fordelt på 39 virksomheter.

13. NTL ForskningsinstitutterOpprettet 9.‐10.2.1981 • Representert her i dag: • SINTEF • SintefMarintek • Samfunnsforskning • NTNU samfunnsforskning • NSD • IRIS • NIBR • Nina • IFE Halden • STAMI • NILU • NOFIMA • IFE • CICEO • Nifu • NIBR • TØI • SIFO • NIKU

14. NTL ForskningsinstitutterOpprettet 9.‐10.2.1981 • Politisk strategi • • Arbeide med overordnede tariffpolitiske prinsipper • • Arbeide med forskningspolitikk og andre fagpolitiske temaer • • Ha et sterkt fokus på pensjon • • Arbeide videre med lønnsstatistikk • • Opprettholde et sterkt fokus på verving og arrangere kurs og konferanser innen relevante temaer • • Arbeide for å samle alle forskningsinstitutter uansett hovedavtale i Landsforeningen • • Arbeide for at instituttsektoren skal få best mulig rammevilkår = viktig, for uvær truer

15. Finanskrisen og forskningsinstituttene (Forskerforbundet, 2009) • Har ”finanskrisen” endret muligheten for å hente inn • ekstern økonomisk støtte det siste året? Mye/litt verre Litt/mye bedre • Privat Næringsliv: 38 % 0,4 %Offentlig sektor: 20 % 8,4 % • På hvilken måte har ”finanskrisen” endret din hverdag som forsker? Ja Nei • Oppsigelser: 1 % 99 % • Stillingsstopp: 19 % 81 % • Usikker jobbfremtid: 40 % 60 %

16. Dagens situasjon: årlig økonomi, omorganisering og nedbemanning • I januar skrev LO-media om at flere forskningsinstitutter har dårlig råd og må redusere staben. • Norsk institutt for by- og regionforskning, Norsk Institutt for kulturminneforskning Institutt for energiteknikk og NOFIM reduserer med 54 årsverk. • Pål Kjærstad: • Vi må få bedre rammevilkår, og grunnfinansieringen er for lav. Lov og avtaleverk er ikke fulgt (§ 9-1), og beslutninger er tatt før IFD-møter. Makt og motmakt.

17. LOs forskningspolitikk og • særlig forskningsinstituttene.- Basert på LO Kongressens handlingsprogram • - Har vært på høring til forbundene • - Skal ferdigbehandles i administrasjonsutvalget og i sekretariatet før sommeren.

18. LOs Forsknings- og Innovasjonspolitikk for 2014 – 2017. • 1. Hvorfor Forskning? • 2. Globale Utfordringer og Horisont 2020 • Nærings og samfunnsmessige utfordringer • Horisont 2020 • 3. Samfunnsutfordringer • Et bærekraftig samfunn og fornybar energi. • Bærekraftig Samferdsel • Utfordringer for Velferdsstaten • Helse omsorg og velferdssektoren • Det gode arbeidsliv • Den norske arbeidslivsmodellen

19. LOs Forsknings- og Innovasjonspolitikk for 2014 – 2017. • 4. Næringsmessig Vekst og Innovasjon • Næringsrettet forskning og innovasjon • IKT – Vekstfremmende teknologier • Resursbaserte næringer • Norge – verdens fremste sjømatnasjon • Bioøkonomi • Mineralnæringen • Maritim og offshore • Olje og Gass • Bygg og anleggssektoren • Tjenestenæringer

20. LOs Forsknings- og Innovasjonspolitikk for 2014 – 2017. • 5. Fremragende Forskning og FoU-system • Velfungerende forskningsmiljøer. • Forskningsinfrastruktur • Kvalitetsutfordringer for høyere utdanning og forskning • Kompetanse og forskerrekruttering • Instituttsektoren • Mål og Rammebetingelser

21. LOs forskningspolitikk – om forskningsinstituttene • Instituttsektoren er viktig for å innfri forskningspolitiske mål.  Instituttene er godt representert i alle deler av landet og er størst på anvendt forskning.Instituttenes hovedoppgave er oppdragsforskning spesielt rettet mot klima, energi, næringslivet og effektivisering av offentlig sektor. De bidrar stekt til å øke Norges innovasjonsevne.

22. LOs forskningspolitikk – om forskningsinstituttene • Instituttene er internasjonalt orientert og rekrutterer mange utenlandske forskere. De er den sektoren som har største norske deltakelsen i EUs 7. rammeprogram, og mobiliserer bredt til internasjonal deltakelse.  Instituttene  representerer vår viktigste betingelse for økt norsk deltakelse i Horisont 2020.Derfor mener LO der nødvendig å øke basisbevilgningene til instituttsektoren til samme nivå som tilsvarende utenlandske institutter.

23. LOs forskningspolitikk – om forskningsinstituttene • Økt basisfinansiering og bedre rammevilkår vil kunne gi Instituttene strategisk handlingsrom til å bygge målrettet kunnskap og kompetanse og muligheten til å satse langsiktig på viktige samfunnsutfordringer. • LO har klare forventninger til at Instituttsektoren blir særskilt ivaretatt i Langtidsplanen og ikke bare blir sett på som en mulig salderingspost i den kommende strukturgjennomgangen av utdannings- og forskningsmiljøene.

24. Både LO og NTL kan gjøre mer • Samarbeid mellom LO og NTL (NTL- forskningsinstituttene) • LOs forskningspolitiske forum. • Bedre kommunikasjon om saker som kommer opp. • NTL bør utvikle en fagpolitikk. Som det står i strategien for NTL Forskningsinstitutter: ”Arbeide med forskningspolitikk og andre fagpolitiske temaer”.

25. Viktige forskningspolitiske hendelser foran oss Mai 2014: Regjeringen legger frem en strategi om EU-deltakelse. i mai. Vi skal sørge for at Norge lykkes i EUs nye forskningsprogram Horisont 2020. I løpet av våren lanserer vi strategien for norsk deltakelse. Vi skal ha en plan for å motivere hver enkelt forsker til å delta! Høsten 2014: Regjeringen legger frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning til høsten. Planen lar oss gjøre langsiktige, strategiske prioriteringer.

26. Viktige forskningspolitiske hendelser foran oss Våren 2015: Regjeringens ekspertutvalg for finansiering av Universitets- og høgskolesektoren legger frem sin rapport. Regjeringen har som mål at en modell for finansiering skal:- bidra til en mangfoldig sektor med klar arbeidsdeling- bidra til godt samspill mellom universitets- og høyskolesektoren og næringslivet,samt samarbeidspartnere i helse- og instituttsektoren.

27. Viktige forskningspolitiske hendelser foran oss • Våren 2015: Regjeringen legger frem en strukturmelding. I forbindelse med meldingen om struktur skal vi også se på NOKUTs rolle. Jeg har allerede satt i gang et lov- og forskriftsarbeid for å vurdere hvordan NOKUTs bidrag til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningstilbud kan styrkes. En annen viktig del av strukturprosessen blir å drøfte forholdet mellom universitets- og høyskolesektoren og forskningsinstituttene.

28. Avslutning: Den norske modellen har vært viktig for resultatene • Velorganisert arbeidsliv med høy organisasjonsgrad • Samordning av lønnsdannelsen med små lønnsforskjeller • Faglig politisk samarbeid • Trepartssamarbeid • Bygge velferdsstaten gjennom skattefinansiering • Bygge ut tilbud om utdanning og satse på forskning • Har skapt en kunnskapsøkonomi der arbeidere har bred kompetanse, god omstillingsevne og høy produktivitet. • Norske arbeidere har ferdigheter i Europa-toppen (PIAAC). = LO er en viktig samfunnsaktør som bruker sin makt til å påvirke samfunnsutviklingen, ikke bare for egne medlemmer – men for hele befolkningen. Det er det ingen av de andre hovedorganisasjonene som på samme måte kan vise til!

29. LO har medlemmer blant de fleste yrkesgruppene, i alle sektorer, og på alle utdanningsnivåer fra studenter til forskere!

30. LO vil ta samfunnsansvar og bygge fremtidens kunnskaps- og kompetansesamfunn InstituttsektorenInnovasjon, koble grunnforskning og anvendt forskning. LOs nye forskningspolitikk

31. Takk for oppmerksomheten Innspill og kommentarer kan sendes til:epost: arvid.ellingsen@lo.no.