1 / 31

NOU 2012: 4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper

NOU 2012: 4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper. Folkemengden 1950-2010 og befolkningsfremskrivning 2011-2060. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Befolkningsfremskrivning: Antall personer 67 år og eldre. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Bakgrunn.

simone
Télécharger la présentation

NOU 2012: 4 Trygg hjemme Brannsikkerhet for utsatte grupper

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. NOU 2012: 4 TrygghjemmeBrannsikkerhet for utsattegrupper

  2. Folkemengden 1950-2010 og befolkningsfremskrivning 2011-2060 Kilde: Statistisksentralbyrå Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

  3. Befolkningsfremskrivning: Antall personer 67 år og eldre Kilde: Statistisksentralbyrå Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

  4. Bakgrunn • Offentlig utvalg oppnevnt av regjeringen Stoltenberg II, 17, desember 2010 • Opprettelsen av utvalget varslet i St. meld 35 (2008-2009) Brannsikkerhet • Skal være et viktig bidrag i arbeidet med å redusere antall omkomne i brann i årene som kommer • Bygger på erkjennelsen at særskilte tiltak er nødvendig overfor utsatte grupper

  5. Mandatets formål • Hovedformålet med utvalgets arbeid er å få en vurdering av mulige tiltak og virkemidler som kan bedre brannsikkerheten til spesielt utsatte og sårbare grupper.

  6. Mandatets formål • Forebygging er her et nøkkelord. • Det er et mål å finne gode, helhetlige og kostnadseffektive løsninger som tar hensyn til ulike risikogruppers (og enkeltindividers) forutsetninger for å ta ansvar for seg selv og egen brannsikkerhet. • Det viktige samspillet mellom offentlige og private aktører skal vektlegges

  7. Mandatets risikogrupper • Legge til grunn en bred tolkning av hvem som er risikogrupper. Følgende nevnes eksplisitt • Eldre som bor hjemme eller i omsorgsbolig • De med redusert bo-evne • Rus • Funksjonsnedsettelser (fysisk/ psykisk) • Psykiatri • Kognitiv svikt • Personer med annen sikkerhetskultur og begrensede ferdigheter i skandinavisk/ engelsk språk

  8. Mandatets problemstillinger • Har risikogruppene behov for spesielt tilrettelagte brannsikkerhetstiltak? • Hvordan kan disse behovene imøtekommes? • Hvilke utviklingstrekk har betydning for risikogruppenes brannsikkerhet?

  9. Mandatets problemstillinger • Hva kjennetegner dagens organisering, regelverk og ressursbruk? • Hva er forholdet mellom offentlig og privat ansvar for brannsikkerhet? • Hvilke tiltak kan bedre brannsikkerheten for utsatte grupper? • Hvilke tiltak er mest kostnadseffektive og eventuelt samfunnsøkonomisk lønnsomme? • Kan forslagene gjennomføres med uendret offentlig ressursbruk?

  10. Utvalgets sammensetning og arbeid • Bred sammensetning av utvalget: • ’Fagfolk’ (DSB, brannvesen, Utlendingsdirektoratet, Helsedirektoratet, Husbanken, forsikringsbransjen) • ’Risikogrupper’ (eldre, funksjonshemmede) • ’Generalister’ • Til sammen 11 møter og en studietur til Stavanger/Rogaland • Til sammen 26 presentasjoner er holdt for utvalget av inviterte fagfolk og interessenter • Fem utredninger / fagnotater er produsert for utvalget • Faglig underlag gjennom sekretariat plassert i DSB

  11. Tolkning av mandat - avgrensninger • Fokus på å forebygge branner som kan medføre alvorlig personskade eller død • Fokus på branner i bolig. Åtte av ti dødsbranner skjer i boliger. Institusjoner, arbeidsplasser og publikumsbygg har ikke vært prioritert • Mandatets omtale og opplisting av risikogrupper er nokså dekkende • Utvalget har ikke funnet ’andre’ grupper, men det er variasjoner i risikonivå mellom grupper • Det er behov for bedre statistikk og kunnskap om summen av faktorer som gjør noen særlig utsatt

  12. Overordnede perspektiver og vurderinger 1 • Hva påvirker brannsikkerhet i boliger? • Personfaktorer – omgivelser – bygget/boligen • Tiltak kan være forebyggende eller skadebegrensende • Tiltak må rettes inn der de mest mulig effektivt kan hindre alvorlig personskade eller død • Det kan være: • Tiltak som hindrer at brann oppstår • Tiltak som varsler effektiv slik at personer rekker å reagere • Tiltak som begrenser eller slokker brannen • Tiltak som sikrer at personer kan evakueres i tide

  13. Hva påvirker brannsikkerhet i boliger?

  14. Overordnede perspektiver og vurderinger 1 • Hva påvirker brannsikkerhet i boliger? • Personfaktorer – omgivelser – bygget/boligen • Tiltak kan • være forebyggende eller skadebegrensende • rettes inn der de mest mulig effektivt kan hindre alvorlig personskade eller død • være tiltak som : • hindrer at brann oppstår • varsler effektiv slik at personer rekker å reagere • begrenser eller slokker brannen • sikrer at personer kan evakueres i tide

  15. Tiltak mot brann

  16. Overordnede perspektiver og vurderinger 2 • Er offentlige tiltak for bedre brannsikkerhet i bolig et uønsket inngrep i folks privatliv? • Utvalget mener nei • Utsatte grupper trenger særlig oppfølging, delvis fordi de ikke alltid selv overskuer den risikoen de utsettes for. Men:

  17. Overordnede perspektiver og vurderinger 3 • Oppfølging i private hjem må som hovedregel være basert på frivillighet og medvirkning fra den enkelte og pårørende. Unntak kan bl.a. være der hvor flere kan rammes • Er alle tiltak samfunnsøkonomisk lønnsomme? • Nei, men de kan bli det på lengre sikt og dersom de målrettes godt og/eller hvis kostnadene reduseres

  18. Dagens risikonivå • I gjennomsnitt mellom 60 og 65 branndøde årlig • Eldre er overrepresentert, med 4,6 ganger høyere risiko for å dø i brann • Menn er også overrepresentert • Andre kritiske faktorer er • Bruk av rusmidler (mange er alkoholpåvirket) • Røyking • Funksjonsnedsettelser (fysiske og mentale) • Sosial posisjon (bl.a. mange enslige) • Kultur (?) • Men: • Vi trenger bedre brannstatistikk og forståelse av kritiske årsaksfaktorer

  19. Dagens virkemidler - utvalgets vurdering • Brannvesenet vil sjelden nå frem raskt nok til å redde liv • Brannregelverket gir den enkelte eier eller bruker ansvaret for egen brannsikkerhet – er dette tilstrekkelig for risikogruppene? • Skjerpede krav til brannsikkerhet i nye byggeregler gjelder nye bygg - hva med eksisterende bygg? • Tilsyn og informasjon – effektive virkemidler for risikogrupper? • Pleie/omsorgssektorens ansvar for brannsikkerhet for sine brukere? • Alle de andre – utenfor det offentlige apparatet? • Mange eksempler på prosjekter og initiativ lokalt, men lite ensartet og systematisk • Konklusjon: dagens generelle ordninger treffer best den generelle befolkningen.... og redder ikke liv for de særlig utsatte

  20. Utfordringer og behov I • Prioriteringer ut fra risiko? • Få virkemidler direkte tilpasset risikogrupper • Få tiltak mot boliger; de som finnes er ikke i tilstrekkelig grad basert på risiko og behov • Eksempel: • 600 årsverk til tilsyn med og feiing av piper og ildsteder • Slike branner er årsak til under 4 % av dødsbrannene • Hva med andre boliger og utsatte grupper? • De som yter tjenester i boliger har ikke skadeforebyggende plikter • En utfordring å finne de med høy risiko

  21. Utfordringer og behov II • Tilsyn i særskilte objekter skjer i dag etter faste frekvenser, uavhengig av tilstand • Eksisterende pleie- og omsorgsboliger uten tilfredsstillende brannsikring • Tilgrensende regelverk har ikke skadeforebyggelse og sikkerhet som del av sitt formål • Helseregelverk • Folketrygdlov • Nye byggeregler vil gi effekt over tid, men • …flere eldre framover kan likevel gi flere branndøde

  22. Antall omkomne framover – med og uten tiltak

  23. Utvalgets forslag - hovedtrekk • Prioritering av forebyggende arbeid • Bedre ressursutnyttelse og samordning i kommunene • Skadeforebyggelse må inn i sentralt regelverk • Helse og omsorg • Folketrygd • Nasjonal satsing og finansieringsordninger for oppgradering av boliger • Utvikle bedre statistikk og kunnskap om risikofaktorer og årsaksforhold

  24. Systematikk og samordning i kommunene • Kommunene må arbeide mer systematisk med skadeforebyggende arbeid. • Sikkerhet i hverdagen må inn i risiko- og sårbarhetsanalyser og i kommunens internkontroll • Flere etater må inn – og må samordne innsatsen bedre, bl.a. med utveksling av informasjon og kunnskap • Mer risikobasert tilsyn ut fra lokal kunnskap • Utnytte frivillig sektor i det forebyggende arbeidet

  25. Oppsøke folk - også hjemme • Mer besøk i boliger • Basert på samtykke og medvrikning (jf gode erfaringer fra Merseyside England) • Oppsøke arenaer der risikogrupper kan nås • Eksempel: en brannmann/kvinne kan fast tilknyttes eldresentre • Bred deltakelse fra mange aktører i kommunen • Helse- og omsorgstjenesten • Beredskapspersonell og feiere • Også andre aktører i kommune må medvirke (fastleger, boligkonsulenter etc.) • Og el-tilsyn

  26. Hjemmebesøk og oppfølging • Informasjon og veiledning • Individuell risikovurdering hos den enkelte beboer • Iverksette tiltak som kan øke brannsikkerhet – der risikoen er størst – eksempler: • Sjekke alminnelig brannvernutstyr • Montere komfyrvakt • Brannhemmende tekstiler, materialer mv • Automatiske slokkeanlegg • Mobile slokkeanlegg: må inn som del av hjelpemiddelsentralens tilbud

  27. Feiere og beredskapspersonell • Dagens ordning med offentlig feiing av piper og ildsteder bør legges om • Selve feiingen bør være den enkeltes ansvar • Feierressursene bør brukes er hvor risikoen er størst, og særlig mot utsatte grupper • Beredskapspersonell i brannvesenene kan i langt større grad delta i forebyggende arbeid, blant annet i boliger • Relativt sett lite tid brukes på redningsinnsats og utrykninger ved norske brannvesen • Særlig ved fulltidsbemannede brannvesen er det mye ledig kapasitet som kan benyttes til forebyggende arbeid.

  28. Endringer i statlige rammer • Regulering av brann- og feiervesenet • Større lokal frihet til å prioritere tilsynsoppgaver • Forenkle adgangen til å føre tilsyn med boliger • Ny regulering av feiervirksomhet • Regulering av helse- og omsorgstjenesten • Tjenesteytere får plikt til å medvirke til at brannrisiko reduseres hos tjenestemottakere, samt varsle brannvesenet ved behov • Folketrygdloven endres slik at skadeforebyggende tiltak omfattes og inkluderes i hjelpemiddelsentralenes sortiment

  29. Oppgradering av eksisterende boliger • Stønadsordninger for oppgradering av boliger (jf Hagenutvalget: Innovasjon i omsorg) • Skattefradrag • Investeringstilskudd • Boligsparing for eldre • Nasjonal plan for oppgradering av pleie- og omsorgsboliger • Mål: forsvarlig brannsikkerhet i slike boliger ila 5-10 år • Virkemidler: Statlige fradrags- og støtteordninger, egenfinansiering, kommunal innsats og organisering

  30. Tiltak mot asylmottak og arbeidsinnvandrere • Ingen regelverksendringer for asylmottak • Men: følges opp gjennom tilsyn basert på kjennskap til særskilte risikoforhold i mottakene • Driftsoperatører må sørge for brannverntiltak og fungerende internkontroll • Økt tilsyn mot boliger med arbeidsinnvandrere • Samarbeid mellom berørte tilsynsetater og politi

  31. Bedre kunnskapsgrunnlag • Vi vet en del om hvilke grupper som er særlig utsatt for brann, men det fortsatt behov for å bedre brannstatistikken og kunnskapsgrunnlaget • Norsk brannstatistikk inneholder bare personopplysninger om alder og kjønn • Det er for lite kunnskap om omfanget av personskader • Arbeidet med etterforskning og granskning av alvorlige branner må utvikles og styrkes. • Det er også nødvendig å styrke forskningsinnsatsen på dette området • For å treffe godt med virkemidlene trenger vi kunnskap om • hvem som er særlig utsatt • hva som er kritiske risikofaktorer • hvilken effekt man kan forvente av ulike tiltak

More Related