Energi

1. Energi

2. Energibruk • store utslipp • mange miljøpåvirkninger • utarming av essensielle ressurser (”knapphetsressurser”)

3. Energiutfordringene • Nødvendig med; • både reduksjon og omlegging • tiltak i nye og eksisterende bygg • tiltak i alle livsløpstrinn

4. Sektoransvar • Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet – og bør ta et særlig ansvar • Alle sektormyndigheter har ansvar for at tiltak og aktiviteter på eget område ikke gir unødige miljøbelastninger

5. Tidsplanen

6. Nye grep i 2007 • alle energiposter med (også kjøling) • regulerer nettoenergibehov • brukeravhengige data ”låses” • skjerpet kravsnivå • energikrav for frittliggende fritidsboliger

7. Klart skille mellom: Krav til energi-forsyning Krav til energi-effektivitet

8. Gjeldende prioritering • Krav til energieffektivitet: Først redusere energibehovet så langt som mulig • Krav til energiforsyning: Deretter dekke resterende energibehov med miljøriktige energikilder

9. Energieffektivitet • To alternative dokumentasjonsmetoder: TEK10 Kap. 14 Energirammer Energitiltak

10. Andel glass, vindus- og dørareal Energitiltak • maksimalt 20% av oppvarmet BRA U-verdi yttervegg • ≤ 0,18 W/ (m2 K) U-verdi tak • ≤ 0,13 W/ (m2 K) U-verdi glass/vindu/dør inkl. karm/ramme U-verdi gulv på grunn • ≤ 0,15 W/ (m2 K) TEK10 § 14-3 • ≤ 1,2 W/ (m2 K) • Fortsetter neste side –>

11. Lekkasjetall Energitiltak • ≤ 2,5 (småhus) og ≤ 1,5 (øvrige bygg) oms pr. time ved 50 Pa trykkforskjell Varmegjenvinning av ventilasjonsluft • Boligbygning: ≥70%Øvrige bygninger: ≥80% SFP-faktor • Bolig: ≤2,5 kW/(m3/s) • Øvrige bygninger: ≤2,0 kW/(m3/s) (dag/natt) Solkontroll/andre tiltak for å unngå lokalkjøling Temperaturstyring TEK10 § 14-3 Normalisert kuldebroverdi • Småhus: ≤0,03 W/ m2 K / Andre kategorier: ≤ 0,06 W/ m2 K

12. I praksis • Begrenset glassareal • Tykkere vegger og tak • Trelags vindu, eventuell isolering av karm/ramme eller andre produktforbedringer • Ingen utkragede betong/stål konstruksjoner uten kuldebrobryter • Nøyaktighet ved utførelse for å oppnå tett bygg • Balansert ventilasjonsanlegg med gjenvinning • Effektive ventilasjonsvifter

13. Næringsbygg • Varmegjenvinningsgraden i ventilasjonsanlegg har økt fra 70% til 80%

14. Energitiltaksmetoden • Gir kjennetegnene på et energieffektivt bygg • Letter tilsynsarbeidet

15. Småhus:120 + 1600/m2 oppvarmet BRA Boligblokk: 115 Barnehager:140 Kontorbygg:150 Energirammer kWh/m2 år oppvarmet BRA Skolebygg:120 Universitet / høyskole:160 Sykehus:300 (335) Sykehjem:215 (250) Hoteller:220 Idrettsbygg:170 Forretningsbygg:210 Kulturbygg:165 Lett industri / verksteder:175 (190) Beregninger i hht. NS 3031

16. Kontrollberegninger • NS 3031; • beregningsmetode • tabell over brukeravhengige data (”låste” inndata) • klimadata låses i kontrollberegningene

17. Brukeravhengige data som låses Inne-temperaturer Driftstider Internlaster (varmetilskudd fra personer og utstyr) Utstyr Varmt vann Belysning

18. Omfordeling/teknisk bytte • Mulig i begge modeller • Begrenses av minstekrav til bygningskropp

19. U-verdi yttervegg Minstekrav • < 0,22 W/ (m2 K) U-verdi tak • < 0,18 W/ (m2 K) U-verdi gulv • < 0,18 W/ (m2 K) Lekkasjetall U-verdi glass/vindu/dør inkl. karm/ramme • < 1,6 W/ (m2 K) TEK10 § 14-5 • < 3,0 luftvekslinger pr. time ved 50 Pascal trykkforskjell

20. To nye minstekrav – for å sikre fornuftig fasadeutforming • U-verdi for glass/vindu/dør inkl. karm/ramme multiplisert med andel vindus- og dørareal av bygningens oppvarmede BRA < 0,24 • Total solfaktor gt < 0,15 for glass i solbelastet fasade – med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov • Unntak for småhus

21. Regneeksempler

22. Fritidsboliger • < 50 m2 : Ingen krav • < 150 m2 : Kun minstekrav • ≥ 150 m2 : Krav som småhus

23. U-verdi yttervegg LAFT – kun egne minstekrav • ≥ 8 tommer laft U-verdi tak • < 0,13 W/ (m2 K) U-verdi gulv på grunn • < 0,15 W/ (m2 K) U-verdi vindu/dør inkl. karm/ramme • < 1,4 W/ (m2 K) • Helårsbolig TEK10 § 14-6

24. U-verdi yttervegg LAFT – kun egne minstekrav • ≥ 6 tommer laft U-verdi tak • < 0,18 W/ (m2 K) U-verdi gulv på grunn • < 0,18 W/ (m2 K) U-verdi vindu/dør inkl. karm/ramme • < 1,6 W/ (m2 K) • Fritidsbolig ≤ 150 m2 TEK10 § 14-6

25. Hvorfor krav til energiforsyning? • Redusere klimagassutslippene • Øke forsyningssikkerheten • Frigjøre elektrisitet

26. Energiforsyning • § 14-7 • Ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast • Bygninger over 500 kvm: minimum 60 % av varmebehovet skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler • Bygning inntil 500 kvm: minimum 40 % av varmebehovet skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler For boligbygninger: Unntak fra hovedregelen ved lavt samlet varmebehov eller ved merkostnader over livsløpet. Unntaket forutsetter installering av lukket ildsted for biobrensel i boenheter over 50 kvm, med mindre bygningen tilfredsstiller passivhus-nivå. TEK10 § 14-7

27. Hvorfor fokus på varmeløsninger? • Elektrisitet er for verdifull for bruk til varmeformål • Vi har rikelig tilgang på varmeenergi • Byggherre/prosjekterende har reell valgmulighet

28. Foretrukne varmeløsninger • Solfanger • Fjernvarme og nærvarme • Biokjel • Pelletskamin • Vedovn • Alle typer varmepumper • Biogass • Ulike løsninger i kombinasjon

29. Fjernvarme • TEK10: Dersom tilknytningsplikt er fastsatt i planbestemmelsene, skal bygningen utstyres med varmeanlegg som kan utnytte fjernvarmen • Ny PBL: Kommunen kan gjøre unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at annet alternativ er miljømessig bedre TEK10 § 14-8

30. Særskilte bygninger • Uoppvarmet areal => ingen energikrav • Lokaler med varmeoverskudd pga. prosesser => ingen energikrav • Lav innetemperatur => reduserte energikrav • Bygninger under 30 m2– kun minstekrav

31. Energikravene gjelder også for: • Alle tilbygg/påbygg/underbygg – uansett størrelse • Eksisterende bygg (Pbl §20-1): • Kravene gjelder for tiltak som innebærer vesentlige endringer eller vesentlig reparasjoner • Kravene gjelder ikke for mindre omfattende arbeider

32. Videreutvikling av TEK • Mål: nivå for passivhus fra 2015 og nesten null-energi fra 2020 ? • Økt fokus på installasjonstekniske tiltak • Nye kravsnivå må avstemmes mot neste generasjons dagslyskrav, luftskiftekrav m.m. • Energikrav skal ikke gå på bekostning av andre viktige kvaliteter • Krav til varmeløsninger må sees i lys av betydelig redusert varmebehov

33. Passivhusstandard for boligbygninger NS 3700 • Oppvarmingsbehov: ca. 15 kWh/m² år • Noe høyere for boligbygning ≤ 250 m² • Noe høyere for bygninger med årsmiddel utetemperatur ≤ 6,3 grader C • Passivhus-standard for næringsbygg under utarbeidelse (NS 3701)

34. Typisk passivhus-løsning • Varmeisolering • Ca. 40 cm i vegg • Ca. 45 - 50 cm i skråtak • Ca. 50 cm i flatt tak • Ca. 35 cm i gulv på grunn • Vinduer/dører • U = 0,80 W/(m²K) • Ventilasjon • 82 % varmgjenvinning • Enkelt varmeanlegg

35. Virkemidler som supplerer energikravene • NVEs energimerkeordning • ENOVAS støtteprogram og Husbankens låneordning

36. Hvordan sikre etterlevelse av energikravene? • Enklere regelverk / klarere tolkninger • Uavhengig kontroll • Økt kommunal tilsynsaktivitet (fra 01.01.2013)

37. Tilsyn med energikrav • Stedlig tilsyn • (U-verdier, glassareal, kuldebroer, styringssystem, solskjerming ) • Dokumenttilsyn • (beregning/ inndata/ låste data)

38. TETTHET - ingen uønskede luftlekkasjer • Uavhengig kontroll av lufttetthet i nye boliger (fra 01.07.2012) • Egnet parameter for kontroll. Forteller mye om kvalitetsnivået generelt – særlig håndverksmesssig kvalitet

39. Utfordringer • Stort opplæringsbehov i hele næringen • Behov for oppgradering av eksisterende bygningsmasse • Samordne regelverk (TEK-krav, merkeordninger, støtteordninger)