DEN FLERKULTURELLE SKOLEN

1. DEN FLERKULTURELLE SKOLEN • Uke 7 Grunnleggende begreper • En flerkulturell skole • Kulturforståelse • Identitet og sosialisering • Uke 8 Mangfold: Utfordring og ressurs • Ulike utfordringer i skolen • Foreldresamarbeid • Mangfold som ressurs KS - HiØ

2. AKADEMISK EVENTYRSTUND • Biblioteket kl. 12.00 • Arabisk språk og eventyr • Rania Maktabi (ØSS) forteller om heftet ”Arabisk i verden” • Kristin Lyhmann (LU) framfører to eventyr fra arabisk kulturkrets • Vandreutstillingen ”Den magiske kappen” • Servering: sesamfrøsnacks og myntete KS - HiØ

3. EN FLERKULTURELL SKOLE?? HVA ER DET?? KS - HiØ

4. Hva er kriteriene for en flerkulturell skole? • Sammensetting av elevgruppa? • Sammensetting av personalgruppa? • Organisering av hverdagen? • Hvordan mangfold synliggjøres? • Det pedagogiske innholdet? • Grad av internasjonalt engasjement? • Undervisningsmetoder? • …? KS - HiØ

5. En flerkulturell skole Hvem har ansvaret og hvilket ansvar? • Statlig nivå? • Kommunalt nivå? • Virksomhetsnivå? • Individ-/lærernivå? KS - HiØ

6. En flerkulturell barnehage og skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og som anvender dette mangfoldet som en ressurs. Kunnskapsdepartementet 2007 En flerkulturell skole KS - HiØ

7. Begrepsbruk Flerkulturell monokulturell Flerkulturelle elever – Hvem er det? Monokulturelle elever – finnes de? muslim norsk Muslim og norsk – går det? KS - HiØ

8. Hva er kultur? • Mat? • Klær? • Musikk? • Religion? • Fotball? • Teater? • Holdninger? • Verdier? • …? KS - HiØ

9. Hva er norsk kultur? KS - HiØ

10. EKSOTISK KULTUR? • somalisk kultur? • afrikansk kultur? • muslimsk kultur? • innvandrerkultur? • … KS - HiØ

11. Forsøk på en definisjon Ytre kjennetegn, som for eksempel kleskoder og matvaner, og indre kjennetegn,som for eksempel holdninger og verdier, som viser hva en person har fått med seg fra den forrige generasjonen, men som gjennom sosialisering i ulike miljøer hele tiden er i forandring. KS - HiØ

12. Kultur som: • Essens • Prosess • Essens OG prosess KS - HiØ

13. Hvordan forstår vi ”oss selv og de andre”? EtnosentrismeKulturrelativisme KS - HiØ

14. ULIKE KULTURFORSTÅELSER Kollektiv kulturforståelse Individuell kulturforståelse Kjernefamilie Barna er framtiden - livserfaring tillegges liten verdi Økonomisk uavhengighet Egalitært ”flat struktur” • Storfamilie • De eldste har makt og kunnskap • Økonomisk avhengighet • Hierarki – alder kjønn KS - HiØ

15. OPPDRAGELSE Kollektiv kulturforståelse Individuell kulturforståelse Selvstendighet Gjensidig respekt Medbestemmelse forhandling Likestilling Sanksjonene uklare, psykologiske Styrt innenfra Samvittighet Økt frihet jo eldre barnet er ”kjærlighetsekteskap” • Underordning • Lydighet/respekt • Bestemmelsene tas av andre • fri vilje undertrykkes • Kjønnsforskjeller • Fysisk avstraffelse • Styrt utenfra • Forventninger • Ære/skam • Strengere grenser med økende alder • Arrangert ekteskap KS - HiØ

16. RELIGION Kollektiv kulturforståelse Individuell kulturforståelse Religion en privatsak, men også tradisjonsbærer helg / ferier / feiringer Religionen styrende • Klær • Mat • Religiøse høytider KS - HiØ

17. SPRÅKSOSIALISERING (to ytterpunkter) BARNESENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Urbane, vestlige middelklassemiljøer med relativ høy utdannelse SITUASJONSSENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Afrikanske land, svart arbeiderklassemiljø i USA, urbefolkning KS - HiØ

18. BARNESENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Allerede fra fødselen samtalepartner både verbalt og non-verbalt. Snakker MED barnet. SITUASJONSSENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Er i språkmiljøer hele tiden. Snakker TIL og OM barnet. Non-verbal kontakt viktig. KS - HiØ

19. BARNESENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Kommunikasjonsformen er barnerettet – den voksne tilpasser seg barnet. Forenklinger og utvidinger Ikke-reelle spørsmål fra voksne. SITUASJONSSENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Voksne tilpasser ikke språket til barna. Gir i første rekke beskjeder og advarsler. Spørsmål er reelle.   KS - HiØ

20. BARNESENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Boksamtaler – kontakt med skrevet materiale allerede fra spedbarnsalderen av. SITUASJONSSENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Liten eller ingen tilgang på bøker før skolealder. Skrevne tekster (utenom skolebøker) er beregnet på voksne – ofte religiøse tekster. KS - HiØ

21. BARNESENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Bruk av spill Skoleforberedende aktiviteter SITUASJONSSENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Liten eller ingen tilgang på spill. Foreldrene anser det som skolens oppgave å lære barna lesing og skriving – kan selv være analfabeter. KS - HiØ

22. BARNESENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Måltidet språklig samlingspunkt - Barna trenes i kontekstuavhengig språkbruk, øves i fortellerteknikker og i produksjon av narrativer. SITUASJONSSENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Måltidene ikke felles samlingspunkt Ingen erfaring med kontekstuavhengig språkbruk. KS - HiØ

23. BARNESENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Barn oppmuntres til å stille spørsmål. De lærer å forhandle og å argumentere SITUASJONSSENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Uhøflig å stille spørsmål – tvinge en overordnet til å svare. Det er utenkelig at barn diskuterer/argumenterer. KS - HiØ

24. Barn begynner å snakke omtrent samtidig i begge kommunikasjonskulturene. Barna blir like kompetente språkbrukere. De forskjellige språkfunksjonene er funksjonelle i de samfunnene de praktiseres. Valvatne, Helen og Sandvik, Margareth 2002 KS - HiØ

25. MEN Kun barn fra en barnesentrert, verbal kommunikasjonskultur deler barnehagens og skolens kommunikasjonskultur! Hva kan vi skolen gjøre med dette? KS - HiØ

26. KS - HiØ

27. IDENTITET Hva er det som er med å prege DIN identitet? Hva gjør deg til nettopp deg? Skriv stikkord KS - HiØ

28. Definisjoner Ulike hovedbetydninger som kan være motstridende. To ytterpunkter: • Identitet som en kjerne i selvet – dypt og grunnleggende • Identitet som ustabilt, skiftende og fragmentert preg i opplevelsen av seg selv Brubaker og Cooper (2000) KS - HiØ

29. hjemsted språk ætt/slekt kjønn Identitet nasjonalitet religion etnisk tilhørighet klasse familie livsstil politikk alder individualitet utdannelse/yrke KS - HiØ Thomas Hylland Eriksen

30. hjemstedFredrikstad/Kirkefjella språknorsk, engelsk, swahili ættforretningsfolk/arbeiderklasse kjønnkvinne Identitet KARI religionkristen tradisjon nasjonalitetnorsk klassemiddelklassen(klassereise) etnisk tilhørighetnorsk familiemor, bestemor, ektefelle, søster, datter livsstiljobb, familie, venner, bøker, reise alder50 år politikk/venstresiden individualitet/hørselshemmet utdannelse/yrkehøgskolelektor KS - HiØ

31. Mohamed somalisk KS - HiØ

32. Individuell identitet: Hvordan en person oppfatter seg selv. Kollektive identiteter: Hvilke grupper en person føler seg knyttet til KS - HiØ

33. Ulike tilhørigheter • Religiøs tilhørighet • Etnisk tilhørighet • Klassetilhørighet • Alderstilhørighet • Kjønnstilhørighet KS - HiØ

34. Truet tilhørighet Mennesket identifiserer seg ofte med den del av sin tilhørighet som føles truet. To måter å møte trusselen på: • Bekjenne seg til den • Skjule den KS - HiØ

35. Å tape sin tilhørighet Hva kan det bety å skifte: • Språk • Navn • Klesdrakt • Matvaner • Tradisjoner • Religiøse markeringer KS - HiØ