1 / 53

Helse i Plan Bruk av kommuneplan som verktøy i folkehelsearbeidet Generell versjon

Helse i Plan Bruk av kommuneplan som verktøy i folkehelsearbeidet Generell versjon Seniorrådgiver Asle Moltumyr Helsedirektoratet. Mye som skjer på folkehelsefeltet (våren 2009). Revisjon av kommunehelsetjenesteloven Forvaltningsreformen (høring feb 09)

tammy
Télécharger la présentation

Helse i Plan Bruk av kommuneplan som verktøy i folkehelsearbeidet Generell versjon

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Helse i Plan Bruk av kommuneplan som verktøy i folkehelsearbeidet Generell versjon Seniorrådgiver Asle Moltumyr Helsedirektoratet

  2. Mye som skjer på folkehelsefeltet (våren 2009) • Revisjon av kommunehelsetjenesteloven • Forvaltningsreformen (høring feb 09) • Ny plandel i plan- og bygningsloven (09) • Samhandlingsreformen. St. meld. (09) • Utprøvingsarbeid på virkemidler (Kommunehelseprofiler, Partnerskaps –ordningen/midler og Helse i Plan)

  3. Disposisjon • Kort om virkemidler i folkehelsearbeidet • Kort om folkehelsebegrepet – forståelses –grunnlaget • Samfunnsplanlegging som virkemiddel (ny planlov). Paradigmeskifte i norsk planlegging? Nye aktører inn i planlegging. • Hvordan ”gripe” plan og folkehelse? • Helse i Plan. Hva, hvorfor og hvordan planlegge? • Eksempler fra kommuner • Framover

  4. Virkemidler i folkehelsearbeidet. • Kort om lovutvikling - lovendringer • Økonomi som virkemiddel • Utprøvingsarbeid som virkemiddel

  5. Definisjon Folkehelse • En brukbar definisjon kan være: ”Systematisk innsats for å påvirke forhold som gir flere leveår med god helse og reduserte helseforskjeller”. • Praktisk tilnærming kan være: Hvordan fremme positive faktorer … redusere negative faktorer

  6. Ett utgangspunkt for folkehelse -arbeidet kan være: Livsstilssykdommer For lite fysisk aktivitet Et kosthold med for mye sukker og fett – for lite frukt og grønt Tobakksbruk Rusmiddelmisbruk Psykiske problemer og lidelser Sosiale ulikheter i helse

  7. Hvor mye aktivitet skal til?

  8. Tobakk/rusmidler • Bortimot 7000 dør av tobakksrelaterte sykdommer • Store sosio -økonomiske forskjeller på hvem som bruker tobakk. • Flere kvinner enn menn røyker • Kvinner mer utsatt • Stadig færre røykere. Redusert med 1/3 siste 10år. Halvert blant unge på 5 år. • Utfordringer – virkemidler. Kampanjer, lovverk, kommuneplan m.m

  9. Utgangspunkt 2 til folkehelsearbeidet • Utfordringer fra St. meld 20 • Ulikheter i helse med fokus på bakenforliggende årsaker

  10. Årsakskjeden Bakenforliggende faktorer: inntekt, oppvekst, utdanning, arbeid … Adferd - tobakk, fysisk inaktivitet og ernæring - og identifisert sosial og fysisk miljørisiko • Biologiske • risikofaktorer • blodtrykk • kolesterol • KMI…. Sykdom/død

  11. Hva mener vi med sosial ulikhet i helse? • Sammenhenger mellom sosioøkonomisk status og helse • Mål på sosioøkonomisk status: utdanning, yrke, inntekt • Mål på helse: dødelighet, forventet levealder, sykelighet, selvopplevd helse, livsstil, trygdeytelser

  12. Forventet levealderetter yrke, menn Kilde: SSB

  13. Forventet levealderetter yrke, kvinner Kilde: SSB

  14. Betydelige symptomer (HSCL>1,75) på depresjon og angst etter lengde på utdanning 25 20 Menn 25-64 Kvinner 25-64 15 prosent 10 5 0 Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt kort utdanning middels utdanning lang utdanning

  15. Sosial ulikhet i helse i Norge • forekommer i alle aldersgrupper • gjelder for begge kjønn • er store uansett mål på sosial status • gjelder for mange ulike mål på helse • har vedvart over tid, og er kanskje i ferd med å øke • danner en gradient: jo høyere sosioøkonomisk status, dess bedre helse

  16. Sosial ulikhet – entydig mønster

  17. Tilgjengelighet for alle (NSB) • Inntil 30 % avbrukerne strevermed å høre meldinger påtog og t-bane… • … og mange sliter med åkjøpe billetter på de nye automatene Brukbart for alle = brukbart for alle!

  18. Hvordan redusere sosial ulikhet i helse Hva slags tiltak virker? • Manglende kunnskap på området må ikke forhindre handling • Tiltak bør rettes mot hele befolkningen (ikke bare høgrisiko-grupper) • Tiltak bør rettes mot sosiale strukturer (ikke bare individuell atferd)

  19. Tiltak gjennom plan • Hvordan planfester vi tiltak mot sosiale ulikheter i helse i de ordinære kommunale og fylkes- og kommunale plan- og styrings dokumenter? • I praksis dreier det seg om: Hvordan kan vi bruke kommuneplanen som virkemiddel for å motvirke sosiale ulikheter?

  20. Problemstilling 1: Hvordan er ny planlov tilrettelagt for folkehelse? • Ny planlov: Fra arealplanleggingslov til samfunnsplanleggingslov. (Ot.prp. nr 32 (2007-2008). Et paradigmeskifte? • Hva kan paradigmeskifte begrunnes i? Hva er det med ny planlov som tilsier det?

  21. Begrunnelse for paradigmeskifte • Formålsparagrafen: • (Ledd 1) Bærekraftbegrepet er løftet inn og operasjonalisert i forarbeidene med bl.a. med folkehelse …. oppvekstmiljø.

  22. Begrunnelse for paradigmeskifte forts • § 3-1 Oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven: • Bokstav f). ”angir at loven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller. Også hensynet til kriminalitetsforebygging skal vurderes og ivaretas i planleggingen.

  23. Ny 11-8 0m hensynssoner • Styrking av helseperspektivet i areal -planleggingen • Sikring mot skred, ras, flom, akutt forurensning, radonstråling, støysone, sone for militær virksomhet, sone rundt flyplasser, kraftlinjer, vannforsyning m.m

  24. Begrunnelse for paradigmeskifte forts: • Det kommunale plansystemet:

  25. Det kommunale plansystemet Kommunal planstrategi Kommuneplan Reguleringsplan Kommuneplanens samfunnsdel Arealdelen ”Grovmasket” Område-regulering Kommunedelplaner Handlingsdel ”Detaljert” Detalj-regulering Gjennomføring Økonomiplan |

  26. Tiltak gjennom plan • Hvordan planfester vi tiltak mot sosiale ulikheter i helse og universell utforming i de ordinære kommunale og fylkes- og kommunale plan- og styrings dokumenter? • I praksis dreier det seg om: Hvordan kan vi bruke kommuneplanen som virkemiddel for å motvirke sosiale ulikheter?

  27. Forsøk på konkretisering av det helsefremmende Hva fremmer god helse? Fysisk aktivitet, sunnere kosthold, trygge lokal -samfunn, tilrettelegging for universell utforming, rusmisbruk, tobakk osv. Dette vet vi. Spørsmålet er hva gjør vi med det og hvordan? Men vet vi: Hvilke faktorer motvirker sosiale ulikheter i helse? Hvilke faktorer fremmer psykisk helse? (Møteplasser, nettverksskapende tiltak, andre tiltak?)

  28. Poenget – behov for breie grep • En rekke kommunale aktører er helt sentrale i tiltakskjeden. • Viktig i fellesskap å ta et samlet og sektor -overgripende grep om folkehelse. • 90: 10 ansvar for folkehelse. Behov for nytt folkehelsebegrep? Sosiale determinanter? • Sivile samfunn – frivillige organisasjoner

  29. Helse i Plan • Hva, hvorfor og hvordan.

  30. HVA ER HELSE I PLAN? • Samarbeidsprosjekt: MD/HOD/SHdir • Utgangspunkt: Folkehelsemeldingen og Planlovutvalgets NOUer og lovendringer (MD) • Mål: • forankring i kommunale og regionale styrings- og plandokumenter • kompetanseoppbygging/plan- og prosess • Over 30 kommuner i 8 fylker deltar i utprøving

  31. Hvorfor kommuneplan? • fra ad hoc til kontinuitet. Planforankring bygger på erfaringer fra utviklingsarbeid. • behov for tverrsektorielle løsninger (90:10) • nedbygging av plankrav innen helse -sektoren. • demokratisk verktøy

  32. HVORDAN ? HVORDAN BRUKER VI KOMMUNEPLANVERKTØYET PROAKTIVT?

  33. Praktisk tilnærming på kommunalt nivå • Utgangspunkt i nasjonale og regionale føringer. • Grunnlaget for all planlegging er hva er nå -situasjonen og hvor vil vi i vår kommune? • Hvem sitter på kunnskapen om status om folkehelse? Kommunehelseprofiler, levekårs -indeksen, kommunelegen, helsesøster, KOSTRA for tannhelse, SSB, politi, organisasjoner osv? • Viktig å trekke ressurspersonene inn i plan -leggingen. Etablere samhandlings -arenaer.

  34. Det kommunale plansystemet Kommunal planstrategi Kommuneplan Reguleringsplan Kommuneplanens samfunnsdel Arealdelen ”Grovmasket” Område-regulering Kommunedelplaner Handlingsdel ”Detaljert” Detalj-regulering Gjennomføring Økonomiplan |

  35. Kommunale temavalg i Helse i Plan • Universell utforming • fysisk aktivitet • ernæring • trygghetsskapende arbeid/tiltak • psykisk helse • sosiale ulikheter i helse – behov for sjekklisteutvikling?

  36. Erfaringer forts • Folkehelse forankret i samfunnsdel • Folkehelse konkretisert i arealdel • Folkehelse i kommunedelplaner – fordeler ulemper med det. • Forankring i økonomiplan

  37. Erfaringer • Det regionale nivå har tatt et hovedansvar for framdriften av kommuneprosjektene i sine fylker. • Veiledere utarbeidet • De fleste fylker har gått inn i rollen som tilrettelegger for seminarer og fagsamlinger samt at de bidrar aktiv i dialogen og i veiledningen overfor kommunene. • Folkehelse på plass i samfunnsdelen

  38. Lokalsamfunnsstrategier 2008: På gang: • Tettere kobling Partnerskapsordningen og Plan. Erfaringsoverføring. Felles nasjonal konferanse mellom partnerskap og helse i plan. • Tettere kobling Ernæringsavd og Plan. Piloter. • Tettere kobling Fysisk aktivitet og Plan • Tettere kobling Univers. utforming og Plan • Tettere kobling JD/Politråd og Plan • Tettere kobling St.meld. 25 Pleie/omsorgsmeld. og Plan?

  39. EKSEMPLER • Eksempel fra Gran kommune • Eksempel fra Vestfold fylke

  40. Gran kommune (1) • Politisk vedtak lokalt om deltagelsen i HiP • Etablert Helse i Plan – nettverk • Opprettet stillingsressurs i folkehelsearbeidet

  41. Gran kommune (2) § Nasjonale føringer Fylkesplaner

  42. Gran kommune (3) • Folkehelse er gjennomgående tema i samfunnsdelen, også universell utforming. • Helse er eget tema under utfordringer • Helse er inkludert i mål og strategier • Helse spesielt trukket inn i forbindelse med omtale av boligområder og tettstedsutvikling i samfunnsdelen. • Helse er spesifikt nevnt i utredningsarbeidet for arealdelen som er under rullering

  43. Gran forts … • KDP Gran sentrum: Helse er viktig tema • KDP Idrett og fysisk aktivitet. Helse eget kapittel • Påbegynt arbeidet ift. budsjett/ økonomiplan • Forsøk med helsekonsekvensutredninger

  44. Eksempel fra Vestfold fylke (1) Etablert arbeidsgruppe: • F.m, fk, Høgskolen i Vestfold, Statens Vegvesen Deltakerkommunene • Utarbeidet handlingsplan for 2008-2010 • Bidratt til å utvikle studiet ”Helse i Plan” v/ HIVE

  45. Utviklet Veileder for Helse i Plan Utvikler eks. database for HiP v/ HIVE Arrangert kurs i data-fangst og metode og HKU Utarbeider kurs rettet mot kommuner som skal i gang med revidering av kommuneplanen - samfunnsdelen Eksempel fra Vestfold fylke (2)

  46. Underveisevalueringer Feb. 2009 • NIBR (Norsk institutt for by – og regionsforskning) har stått for en survey- undersøkelse av Helse i Plan sammenlignet med resten av landets kommuner. • Møreforsking ansvar for en kvalitativ undersøkelse. Dybdestudier i 8 fylker (4 deltar i Helse i Plan) og 16 kommuner.

  47. Sammendrag underveis evaluering Helse i Plan • I Helse i P kommunene er det tverrsektorielle arbeidet mer aktivisert. Politikere og rådmenn deltar mer • Tettere samarbeid mellom helse og plan • 2/3 av folkehelseansvarlige deltatt i kompetanseoppbygging på plan og prosess • folkehelsetema:; fysisk aktivitet, kultur og helse, skade ulykker, trygghet – og krimforebygging

  48. Resultater Helse i P forts…. • 96% av Helse i P kommunene arbeider med grønt – og friluftsområder mot 67 % for resten av kommunene • 65% arbeider med universell utforming mot 38 % ellers • 60 % av Helse i P kommunene har kommunedelplaner på fysisk aktivitet, mental helse og rusforebygging. Kommuner generelt 40-45 %

  49. Resultater Helse i P forts…. • 96% av Helse i P kommunene arbeider med grønt – og friluftsområder mot 67 % for resten av kommunene • 65% arbeider med universell utforming mot 38 % ellers • 60 % av Helse i P kommunene har kommunedelplaner på fysisk aktivitet, mental helse og rusforebygging. Kommuner generelt 40-45 %

  50. Fra dybdeintervjuene Helse i Plan • Folkehelse fått en mer sentral rolle i planarbeidet • Fagfolk på helsesiden ønsker i større grad å delta i denne type arbeid • Ført til gjensidig læring mellom helse – og plansiden

More Related