1 / 35

Perpetuum mobile

Perpetuum mobile. Hva menes med en kraft ?. En kraft er noe som virker mellom to gjenstander En kraft kan endre bevegelsen, formen eller trykket i en gjenstand Måles i Newton ( N ). Normalkraft. En kraft som virker med 90 graders vinkel fra underlaget på en gjenstand, kalles normalkraft .

tarik-hoffman
Télécharger la présentation

Perpetuum mobile

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Perpetuum mobile

  2. Hva menes med en kraft ? • En kraft er noe som virker mellom to gjenstander • En kraft kan endre bevegelsen, formen eller trykket i en gjenstand • Måles i Newton ( N )

  3. Normalkraft • En kraft som virker med 90 graders vinkel fra underlaget på en gjenstand, kalles normalkraft. • En gjenstand kan ligge i ro selv om det virker krefter på den.

  4. Newtons 1.lov • En gjenstand vil fortsette å bevege seg med konstant fart og konstant retning så lenge summen av krefter som virker på gjenstanden er lik null.

  5. Friksjon • Bevegelsesfriksjon er en kraft som virker mellom to overflater som er i kontakt og bevegelse i forhold til hverandre. Friksjonen (R) virker alltid i motsatt retning av bevegelsen. • Overflaten kan være faste stoffer, væsker eller gasser

  6. Stål mot stål (tørre flater) : 0,6 Stål – stål (smurte flater) : 0,01-0,1 Aluminium mot stål : 0,5 Kopper mot stål : 0,4 Glass – glass : 0,4 Stål – is : 0,014 Tre – tre (tørt) : 0,2-0,5 Tre – tre (fuktig) : 0,2 Messing – is : 0,02 Gummi – fast dekke (tørt) : 0,4 – 1,0 Gummi – fast dekke (vått ) : 0,05 – 0,9 Gummi – is : 0,02 Er et forholdstall som sier noe om forholdet mellom friksjonskrafta ( R ) og normalkrafta ( N ). Friksjonstallet avhenger av overflaten på de to legemene som er i kontakt. Friksjonstall

  7. Friksjon forts. • Hvilefriksjon er friksjonen mellom to overflater som er i kontakt, men som ikke beveger seg i forhold til hverandre • Hvilefriksjonen er større enn glidefriksjonen • Rullefriksjon er en slags hvilefriksjon siden overflaten av for eks. et rullende dekk ikke glir i forhold til underlaget • Rullefriksjon er generelt lavere enn glidefriksjon.

  8. ABS-bremser • ABS-bremser sørger for at hjulene ikke blokkeres selv om bremsepedalen trykkes ned av full kraft. Dermed unngår man at hjulene sklir slik at man får redusert bremseeffekt • Rullefriksjon

  9. Fart • Måleenhet : m/s , km/h (km/t) • Fart =

  10. Fart • Lyset beveger seg 300000 km på ett sekund • Jorda flytter 30 km i løpet av ett sekund i banen rundt sola • En romferje har en fart på over 27000 km/h når den går i bane rundt jorda • En bil kjører 60 km på en time • En god skiløper kan gå mer enn 20 km på en time

  11. Akselerasjon • Når farten endrer seg, kaller vi det akselerasjon – uansett om farten øker eller minker • Minker farten er akselerasjonen negativ • Fartsforandring pr tidsenhet – oftest sekund • Måleenhet : m/s2

  12. Luftmotstand • Vt er terminalfarten • m er massen til den fallende legemet • g er tyngdeakselerasjonen • Cd er luftmotstandskoeffisienten • ρ er tettheten til væsken legemet faller gjennom og • A er legemet sitt tverrsnittareal.

  13. Luftmotstand • Terminalfarten – vt - er farten et legeme har når tyngdekraften er like stor som luftmotstanden • Vt til en fallskjermhopper i fritt fall er ca. 195 km/h • ½ vt etter 3 sek, 80% vt etter 8 sek og 15 sek til 99% vt • Hopperen kan nå 320 km/t hvis de legger armer og bein inntil kroppen • Med fallskjerm 20 km/h

  14. Newtons 2. lov • Summen av kreftene (F) som virker på en gjenstand, tilsvarer massen til gjenstanden (m) * akselerasjonen (a)

  15. Tyngdekraft • G = Ft = m * g • g = G / m • g = 10 m/s2 = 10 N/kg • eks Per 75 kg • G = 75 kg * 10 N/kg = 750 N

  16. Tyngdekraft=gravitasjon • Tyngdekraften er den kraften som trekker en gjenstand mot jorden. • Tyngdekraften kaller vi G og tyngdens akselerasjon g. • Tyngdekraften måles i Newton (N) • Tyngdekraftens akselerasjon – 1 G - er konstant og er her på jorda 9,81 m/s2 - ( 10 )

  17. Gravitasjon=tyngdekraft • Gravitasjon (tyngdekraft) er en tiltrekningskraft som virker mellom alle partikler med masse i universet • Dvs det finnes en tiltrekning mellom alle objekter • Avhengig av objektenes størrelse

  18. Lov om gravitasjon (1687) • G er størrelsen på gravitasjonskraften mellom to objekt • m er massene til objektene • r er avstanden mellom objektene • y er gravitasjonskonstanten • y= 6,67 × 10−11 Nm2/kg2

  19. Newtons 3. lov • Når det virker en kraft på en gjenstand, vil det alltid virke en like stor kraft tilbake fra gjenstanden. • Kan oppsummeres slik: kraft = motkraft • En hver kraft vil ha en like stor og motsatt rettet motkraft.

  20. Eksempel på Newtons 3.lov : • Månen og jorda trekker i hverandre (gravitasjon) med like store og motsatt rettede krefter • Jorda og sola • Flo og fjære • http://www.math.uio.no/tidepred/ • Rekyl

  21. Kraft = motkraft • Drivstoffet driver motoren og sikrer at raketten kommer seg framover. Når drivstoffet forbrennes, produseres gasser som blir sluset vekk (eksos). Når forbrenningsgassen presses gjennom motoren, blir det skjøvet bort fra raketten. Etter Newtons 3.lov blir det dyttet, og vi vet nå at gassene dytter tilbake. Dette skjer og sikrer at raketten kan flytte seg framover selv om verdensrommet er helt lufttomt.

  22. Energi • At noe har ENERGI, betyr at det er i stand til å yte et arbeid eller påvirke omgivelsene • Energi måles i joule (J). • Energiloven : Energi kan ikke oppstå eller forsvinne, kun endre form.

  23. Alle energiformene vi kjenner tilhører en av de to hovedformene for energi;stillingsenergibevegelsesenergi .

  24. Energioverganger • Energi kan bare overføres på to måter : gjennom arbeid og/eller varme. • Ved alle energioverganger blir noe av energien til varme

  25. Energiovergang

  26. Energiovergang • På bildet blir elektrisk energi overført til stillingsenergi (potensiell energi) • Det blir utført et arbeid på loddet som heves loddet og få større stillingsenergi

  27. Energiovergang • Loddet faller og utfører et arbeid på dynamoen • Her blir stillingsenergi overført til lys med motor/dynamoen, forårsaket av loddet som faller

  28. Arbeid • Arbeid (W) er når en kraft (F) beveger en gjenstand over en strekning (s). • Arbeid = kraft * vei • W = F * s • Måles i Nm = J (joule)

  29. Bevegelsesenergi • Når noe er i bevegelse, har det bevegelsesenergi (kinetisk energi) • E = ½ mv2 • E = mc2

  30. Stillingsenergi • Når en gjenstand er i ro, men i en posisjon som gjør at den er i stand til å gjøre et arbeid, sier vi at gjenstanden har stillingsenergi • E = m*g*h

  31. Energi • At noe har energi, betyr at det er i stand til å utføre et arbeid eller påvirke omgivelsene • I posisjon 1 vil kulen ha liten bevegelsesenergi og stor stillingsenergi • I posisjon 2 vil kulen ha stor bevegelsesenergi og liten stillingsenergi • E = ½ mv2 + mgh

  32. Energieksempler • http://fag.utdanning.no/nn/electure/arbeid_0

  33. Effekt • Effekt er et mål på hvor mye energi som brukes pr tidsenhet for å utføre et arbeid. • Effekt = • energiforbruk / tid • Når vi oppgir effekten, bruker vi enheten watt (W) som er J/s

  34. Effekt • En lyspære på 60 W bruker 60 J hvert sekund = 1892160 kJ hvert år hvis den står på hele tiden • I glødetråden omdannes elektrisk energi til lys- og varmeenergi som stråler ut av lyspæra

  35. Effekt på elektriske varer • Norge og EU vurderer forbud mot salg av tradisjonelle glødepærer • Bruker hver husstand sparepærer, vil man spare like mye energi som årsforbruket til Trondheim by – 65000 husstander

More Related