«Alle elever kommer heimante» -

1. «Alle elever kommer heimante» - uansett utfordringer ellers er dette det eneste samtlige elever har til felles (derfor kan man ikke late som at alt passer alle til enhver tid) MAMMA!!!!! BRYR MEG IKKE! OK

2. Et mangfoldig klasserom

3. Hva skal jeg snakke om? • Noen tall du bør kjenne til. • Den positive 9-er´n. • Den negative 7-er´n. • Hvilke lov- og forskriftsendringer er nye? • Hva kan vi forvente – basert på regjeringserklæringen?

4. Nyttige tall å kjenne til • Kun 70 % gjennomfører/består v.g. opplæring innen 5 år. • Kun 6 % av jobbene i markedet er avhengig av grunnskolenivå. • Kun 13 % av elevene i Oslo med snitt under 3, fikk studie – eller fagkompetanse innen 5 år. • Av minoritetsspråklige gutter i Oslo med snitt under 3 i alderen 16-19, har 30 % en tiltale innen kriminalitet. • 70 % av feedback fra lærer til elev hemmer læring • 3 avgjørende faktorer for gjennomføring for de med dårlig skoleerfaring: at de mestrer grunnleggende ferdigheter, at læringsmiljøet er godt og at de mottar vurdering for læring. Kunnskap fra ungdomsskolen = viktigste indikator for å gjennomføre og bestå v.g. skole

5. Noen faktorer er avgjørende for å få positiv skoleeffekt La oss ta en titt på den positive 9-er´n

6. Den positive 9-er´n • Dyktige lærere som utvikler positive og støttende relasjoner til sine elever. • Alle lærere samarbeider og yter felles innsats. • Høye og tydelige forventninger til alle elever. • Felles struktur på alle timer – ingen timer avlyses. • Felles samtaler om læring i klasserommet. • Mest mulig inkluderende tilnærming – reduksjon av spesialundervisning er viktig. • Vurdering for læring: feedback FØR oppgaver er ferdige. • Enighet om klare standarder for god undervisning • Lærerens ledelse, tydelighet og struktur

7. Den positive 9-er´n gjør at elever klarer «å henge i stroppen»

8. Noen faktorer vet vi gir «negativ» skoleeffekt La oss ta en titt på den negative 7-er´n

9. Den «negative» 7-er´n • Variasjon i undervisningen som hovedstrategi gir verken mer eller bedre læring. • Arbeidsplaner med stor grad av ansvar for egen læring • Egne kurs i studieteknikk. • Ukritisk bruk av anmerkninger. • Ukritisk bruk av pc og åpen nettilgang hele tiden. • ”Gjør som jeg sier – ikke som jeg gjør”. • Strategier som ikke knyttes opp til konkrete mål.

10. A L T F O R M A N G E H A R D E T S L I K OG D E T T E MÅ V I UNN G Å Dette vil kunne bli resultatet ved gjennomføring av den negative 7-er´n

11. MÅLET er å favne dem alle

12. Hallo! Jeg sa «favne» – ikke lobotomere.

13. Vær stolt av den du er

14. Hva er nytt av lover/forskrifter? • Skolen har nå fått plikt til å vurdere utbyttet av opplæringen før vedtak om spesialundervisning fattes. Før skolen kan melde en elev til PP-tjenesten må de ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak for å gi eleven tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Plikten til å prøve ut tiltak vil ikke gjelde der det er åpenbart at eleven trenger vedtak om spesialundervisning. • Halvårsrapporten (for elever med vedtak om spesialpedagogiske tiltak) erstattes av en årlig rapport. Det presiseres også at elevens utvikling skal vurderes ut fra mål i individuell opplæringsplan (IOP). I tillegg til en årsrapport vedrørende spesialundervisningen, har også disse elevene rett på individuell vurdering i tråd med forskrift til opplæringsloven kapittel 3.

15. Hva er nytt av lover/forskrifter? • Det er innført en egen bestemmelse om samarbeid mellom skolen og andre aktører i helse- og sosiallovgivningen. Skolen er nå pliktet til å delta i arbeidet med individuell plan (IP) der det er nødvendig for å ivareta et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset hjelpetilbud. • Det er kommet en ny bestemmelse som gjelder bruk av personale som ikke er ansatt i undervisningsstillinger. Dette gjelder personale som skal hjelpe til i opplæringen, men ikke ha ansvar for opplæringen. Målet er å sørge for at slikt personale ikke brukes feil i opplæringen og at de får riktig veiledning. Dette kan f. eks gjelde assistenter, vernepleiere, etc. • 3

16. NEI

17. Spesialundervisning kontra tilpassa opplæring • Diagnoser er IKKE styrende for tiltakene. • Det er til enhver tid behovene som skal styre tiltakene. • Foresatte har, rent juridisk, «ingen innflytelse» på hverken tilpasninger eller spesialundervisning dersom eleven er over 15 år. De kan velge selv. Dette kan komme til uttrykk ved en ev. dissens. • Det er ikke en målsetting for Dysleksi Norge at flest mulig dyslektikere skal ha spesialundervisning.

18. Inntaksforskriftens endringer • Fylkeskommunen har «all makt» • Begrepet fortrinnsrett gjeninnføres (vg1, 2 og 3) • Elever med store behov skal meldes innen 1.okt. fra kommunen til fylkeskommunen (PPT) • Deltidsstatus – noe mer komplisert • Plikt til lokal forskrift om inntak

19. Inntaksforskriftens endringer • § 6-15 – Fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram • § 6-17 – Fortrinnsrett for søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne • § 6-18 – Fortrinnsrett for søkere med rett til opplæring i eller på tegnspråk • § 6-19 – Fortrinnsrett for søkere med vedtak om utvidet tid (flere år på Vg1)

20. Men dysleksi alene gir ikke fortrinn

21. Hva vil komme framover? • Alle lærere fra 1. trinn skal ha fordypning i de basisfagene de underviser i. • Medvirke til at andre yrkesgrupper i skolen frigjør tid for lærerne og skoleledelsen til kjerneoppgavene. • Prioritere elevenes lese- og skriveferdigheter gjennom hele skoleløpet. Tidlig innsats er nøkkelen til mestring og økt læringsutbytte. • Gjøre sidemålsundervisningen mer engasjerende – ikke fjerne vurdering (skal prøves ut). • Elevene i v.g. skal evaluere undervisningen.

22. Hva vil komme framover? • Gi elevene i den videregående opplæringen rett til fritt skolevalg på tvers av fylkesgrenser. • Gi elever med lese- og skrivevansker tilgang til gratis PC med nødvendig programvare. • Legge til rette for at skolene sikrer daglig fysisk aktivitet for elevene. • Sørge for at det er mobberen som bytter skole i mobbesaker der skolebytte er eneste løsning. • Gi livslang rett til videregående opplæring.

23. Hva vil komme framover? • Innføre en generell rett til kartlegging av grunnleggende ferdigheter for voksne. • Opprette et program for basiskompetanse i frivilligheten (BKF), der landsomfattende frivillige organisasjoner og frivillighetssentralene kan søke om støtte til opplæringsaktiviteter for personer med manglende lesekompetanse. • Forbedre momskompensasjonsordningen.

24. Takk for oppmerksomheten Håper du har hatt utbytte av presentasjonen