KLASSELEDELSE – HVA ER DET?

1. KLASSELEDELSE – HVA ER DET? Tiltak for å fremme elevenes oppmerksomhet og arbeidsinnsats i timene; skape arbeidsro og øke elevenes læringsutbytte Skjerme aktivitetene i klassen mot indre og ytre forstyrrelser Gode relasjoner, situasjonstilpasset ledelse og analyse av ringvirkninger i klassen Behovet for klasseledelse vurderes i forhold til elevenes alder, modenhet, spredning og atferd, ”kulturelle kapital” samt ”timens” målsetting Uløselig knyttet til god undervisning (K-A Solli)

2. Utfordring: Skape et godt læringsmiljø for alle, bl.a. ved å utvikle • Trivsel • Skolemotivasjon • Arbeidsinnsats • Klasseromsatferd • Evnenivå • Skolefaglige prestasjoner • Modenhet (Etter K-A Solli)

3. Lærerens mange roller: • Kunnskapsformidler og kunnskapsmedarbeider (faglig ressursperson) • Tilrettelegger (trekke opp rammene – regi) • Grensesetter og problemløser • Pådriver og inspirator (forbilde) • ”Mester” og veileder • Omsorgsperson • Medarbeider og samarbeidspartner • Planlegge, vurdere og utvikle (K-A Solli)

4. Hva er en god lærer? En oversikt over eldre og nyere forskning, både i Norge og internasjonalt, viser at det finnes enkelte trekk som vi kan si kjennetegner ”en god lærer”: • Orientering mot utvikling av innovasjon, særlig positivt er virkningen av at lærere benytter arbeidsformer som innebærer at elevene må samarbeide i en eller annen form. • Orientering mot at elevene skal lære noe, gjøre klart for elevene hva de skal lære, organisere elevenes læring og lager progresjon på en tydelig måte og uttrykker høye forventninger til elevene sine . • Læreren er aktiv i planleggingen av sin undervisning, og forklarer for elevene hva de skal lære, gir dem veiledning under veis, holder seg informert om deres fremgang og gir tilbakemelding om den. • Læreren har evne til å tenke gjennom eller reflektere over sin undervisning. Dette er en nødvendig betingelse for at læreren skal kunne integrere, harmonisere og videreutvikle sin praksis slik at undervisningen får mening for elevene.   (NOU 2003: 16)

5. Hva er en god lærer, forts. I 1992 tok OECD initiativ til en internasjonal studie av lærerkvalitet, og fem punkter ble definert som ledetråder i studiet: • kjennskap til vesentlige deler av læreplanens kunnskapsinnhold • pedagogiske ferdigheter, inklusive evnen til å utnytte et repertoar av undervisningsstrategier • refleksjon og evne til selvkritikk • empati og engasjement i forhold til andres verdighet, både elever, foreldre og kolleger • evne til å planlegge og lede ettersom læreren har en rekke oppgaver både i og utenfor klasserommet» (NOU 2003: 16)

6. Hva er en god lærer, forts. Oppsummert kan vi si at forskningen viser at den «gode lærer» kjennetegnes ved at de i stor grad • er gode ledere, som også er bevisste på elevenes medvirkning • er faglig kompetente • har en bevisst, strukturert plan, men kan improvisere når det trengs • er opptatt av elevenes læringsutbytte og har store forventninger til den enkelte • gir presise tilbakemeldinger om faglig og sosial utvikling • viser varme og omsorg (NOU 2003: 16)

7. Hva er en god lærer, forts «Det synes ikke å være noen motsetning mellom «kunnskapslæreren» og «omsorgslæreren».” (NOU 2003: 16:57)

8. En virksomhet kan bli definert som en profesjon ut fra • Utdanning/utdanningsnivå • Om det eksisterer en avgrenset, særegen kompetanse • Om utøverne har motivasjon på profesjonens vegne • Om det er etablert en normalisert, offentlig godkjenning • Om det er utviklet en yrkesetikk (med plikter og krav) • Om det utøves metakritikk relatert til profesjonens funksjon Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

9. Hva er lærerens særegne kompetanse? • Lærerens kompetanse må være noe mer enn å ”fungere i klasserommet”, undervise, aktivisere elevene, formidle, etc. … men hun må i høyeste grad kunne også dette. • Læreren må i tillegg kunne planlegge fornuftig det som skal skje i klasserommet, undervisningen etc. ved profesjonell tolkning av overordnete læreplaner (KL06; skolens planer; teamets planer). • Læreren må også være i stand til å reflektere over og vurdere (kritisk) sin egen og skolens virksomhet i relasjon til didaktisk teori. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

10. Den didaktiske praksistrekant • P3: Refleksjoner om, og en kritisk spørrende holdning til, undervisningspraksis, læreplaner, lærebøker, skolens organisering og formål. • P2: Planlegging og etterarbeid av undervisningen, relatert til gjeldende planer • P1: Undervisning her og nå Etter Engelsen 2006:61ff Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold