Download
div regnskapssp rsm l n.
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Div. regnskapsspørsmål PowerPoint Presentation
Download Presentation
Div. regnskapsspørsmål

Div. regnskapsspørsmål

114 Vues Download Presentation
Télécharger la présentation

Div. regnskapsspørsmål

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Div. regnskapsspørsmål Del 1 Terje Wist

  2. Følgende tema behandles: • Nye tolkninger bokføringsloven • Lovendring av 7. september 2012 • Interkommunalt samarbeid etter § 27 • Innspill fra Værnesregionen • Avslutning av investeringsregnskapet • Innspill fra Lierne kommune

  3. Lovendring Bokføringsloven • Bokføringslovens §5: • Lovendringen innebærer at bokføringspliktige, • herunder kommune og fylkeskommuner, fra • regnskapsåret 2013 kan unnlate å produsere • spesifikasjoner som er nevnt i bokføringslovens §5 • på papir ellet rapportfiler. • Dette forutsetter imidlertid at regnskapssystemet gir • mulighet for betryggende lukking av • regnskapsperioder (Jfr. Bokføringsforskr.§ 7-6).

  4. Overgangsregler • Overgangsforskriften §5: • Adgangen til å erstatte oppbevaring av • spesifikasjoner av regnskapsrapportering med • bokførte opplysninger som er nødvendig for å kunne • utarbeide slike spesifikasjoner etter bokføringsloven • § 13 nr. 2, gjelder for regnskapsåret påbegynt etter • 31. desember 2012 og tidligere regnskapsår hvor • den bokføringspliktige hadde regnskapssystem som • oppfylte kravene til funksjonalitet for lukking av • regnskapsperioder. (Jfr. Bokføringsforskr.§ 7-6).

  5. Interkommunale samarbeid etter §27/28a • Vertskommunen: • Funksjon 290: • Funksjonen anbefales benyttet av vertskommunen for samlet føring av alle utgifter og inntekter knyttet til §§ 27/28a – samarbeid som ikke er egne rettssubjekter og som ikke skal føre særregnskap, men som inngår i vertskommunens regnskap • Samarbeidskommunene: • Funksjon: • Bruker korrekt funksjon iht. hvilke tjenester som blir levert

  6. Interkommunale samarbeid etter §27/28a • Vertskommunen: • Finansieringsbidrag fra samarbeidskommuner inntektsføres på art 750 og funksjon 290 • Utgifter tilsvarende finansieringsbidraget fra vertskommunen fordeles fra funksjon 290 til korrekt funksjon på artene 010….290, • Samtidig som funksjon 290 krediteres for intern fordeling av utgiftene på art 690. • Samarbeidskommunene: • Art 350 Kjøp fra kommuner: • Betaling for tjenester fra andre kommuner eller kommunale enheter som erstatter kommunal egenproduksjon. • Eksempler: §27-samarbeid der annen kommune er vertskommune, gjesteelever i andre kommuners skoler etc.

  7. Rammer for budsjettering av investeringer • Investeringsbudsjettet er ettårig, altså årsavhengig (Jf. KL § 48) • Årsbudsjettet er bindende for underordnede organer, og årlig bevilgninger er nødvendig for å kunne pådra ugifter i budsjettåret • Investeringsbudsjettet må reguleres ved behov for å tilfredsstill krav til balanse og realisme

  8. Rammer for budsjettering forts. • Alle midler er frie og anses som felles finansiering av investeringsportefølgen, unntatt øremerket finansiering fra andre • Begrepet udekket/udisponert gjelder differansen mellom samlet tilgang og samlet bruk av midler i året for investeringsregnskapet, og ikke avvik på de enkelte investeringsrammene eller avvik på enkeltprosjektnivå

  9. Investeringsbudsjettet må reguleres • Dersom det skjer endringer i budsjettåret som kan få betydning for de inntekter og utgifter som årsbudsjettet bygger på, skal kommunestyret foreta nødvendige endringer i budsjettet (KL § 47 nr 2 og nr 3) • Krav til budsjettregulering gjelder også for enkelte bevilgninger når forventede utgifter overskrider de enkelte rammer som er vedtatt i årsbudsjettet • Dette innebærer at forsinkelser eller forseringer av investeringsprosjekter som påvirker kommunestyrets bevilgninger (jf. Skjema 2B), må innarbeides i et revidert budsjettet når avvikene tilsier det.

  10. Investeringsbudsjettet må reguleres • Budsjetterte prosjekter som ikke er iverksatt eller fullført innenfor planlagt budsjettår, skal tas med i årsbudsjettet for påfølgende år, enten i det ordinære budsjettvedtaket eller i forbindelse med budsjettregulering. • Det er viktig å presisere at det ikke vil være tilstrekkelig for å oppfylle lovens krav å legge til grunn at investeringsprosjekter anses etter en vedtatt økonomiplan eller tidligere års budsjettvedtak.

  11. Øremerkede/Bundne midler Inntektsnotat GKRS • Øremerkede midler skal inntektsføres i takt med at utgiften de skal dekke påløper • Utbetalte øremerkede midler som ikke er nyttet til formålet, skal ved årsoppgjøret avsettes til bundne fond • Når utgiftene de skal dekke påløper skal de bundne midlene brukes enten de er budsjettert elle ikke

  12. Årets investeringsinntekter (tilskudd/salg av anleggsmidler m.m) Bruk av bundet inv.fond Bruk av lånemidler Bruk av ubundet inv.fond Bruk av disp.fond direkte i investeringsregnskapet Overføring fra driftsregnsk. Inntektsføres etter anordningsprinsippet Inntektsføres i takt med utgiftene Inntektsføres/brukes etter behov, opp til budsjett NB! Rekkefølge bør fremgå av økonomireglementet Finansieringskilder i investeringsregnskapet

  13. Udekkede investeringsutgifter Før man avslutter investeringsregnskapet med udekkede investeringsutgifter, krever regnskapsforskriften at man skal redusere udekket i regnskapet ved å: • Redusere budsjetterte avsetninger finansiert av inntekter i investeringsregnskapet • Overføre budsjettert, ikke disponert bruk av ubundne investeringsfond til prosjekter med manglende finansiell dekning

  14. Finansiering inntil budsjettets nivå, resten blir udekket

  15. Salg av anleggsmidler og avsetning, alternativt ikke gjennomført salg

  16. Frie inntekter føres etter hva som er nødvendig for full finansiering

  17. Frie inntekter føres etter hva som er nødvendig for full finansiering