1 / 16

Finansieringssystemet

Finansieringssystemet. for Universitets- og høyskolesektoren Seminar NPH, 16. januar 2006. Finansieringssystemet. Innføring av nytt finansieringssystem Finansieringssystemets mål og prinsipper Hovedelementer Utfordringer Videreutvikling. Innføring av nytt finansieringssystem.

ursala
Télécharger la présentation

Finansieringssystemet

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Finansieringssystemet for Universitets- og høyskolesektoren Seminar NPH, 16. januar 2006

  2. Finansieringssystemet • Innføring av nytt finansieringssystem • Finansieringssystemets mål og prinsipper • Hovedelementer • Utfordringer • Videreutvikling

  3. Innføring av nytt finansieringssystem • Innført i 2002 for statlige institusjoner • Innført i 2003 for private institusjoner • Budsjettvirkning fra og med 2004 (2005 for private) • Systemet er delt inn i tre komponenter: - Basis – ca. 60 pst - Resultatbasert • Undervisning – ca. 25 pst • Forskning – ca. 15 pst

  4. Viktige mål for et felles finansieringssystem for UH-sektoren • Støtte opp under målene for sektoren • Kvalitetsreformen, UH-loven • Langsiktig stabil basisfinansiering - Basert på historiske bevilgninger • Økt undervisningskvalitet • Studentene skal lykkes – flere studiepoeng • Økt internasjonalisering • Økt forskningskvalitet • Gode forskningsresultater gir økt finansiering • Økt volum og bedre kvalitet

  5. Noen hovedprinsipper • Resultatbasert finansieringssystem som skal gi incentiver for å nå målene for sektoren • Enkelt - Unngå kryssende og utydelige incentiver - Få indikatorer - Grovmasket – fanger ikke opp alt - Finansiere på institusjonsnivå ● Forutsigbart og påregnelig - Stabile indikatorer og vekter - Transparent

  6. Myte I • Myte: Det er mer økonomisk attraktivt å være universitet enn å være høyskole • Fakta: Akkrediteringen av en institusjon er basert på fastsatte faglige kriterier og er uavhengig av institusjonens økonomiske situasjon. Endring av institusjonskategori har i prinsippet ingen sammenheng med økonomi.

  7. Basiskomponenten • Residual etter beregning av undervisnings- og forskningskomponentene innebærer at størrelse varierer • Særskilte prioriteringer for de ulike institusjonene over tid • Stabil og langsiktig finansiering

  8. Undervisningskomponenten • Åpen ramme • Utgjør i gjennomsnitt ca. 44 pst. av tilskuddet til private institusjoner • Utvekslingsstudenter • uttelling 5800 kr for utveksling over 3 mnd. • Avlagte studiepoeng inndelt i 6 kategorier • uttelling 40 pst. av studieplasskostnaden • 60 pst. av studieplasskostnaden dekkes i basisbevilgningen

  9. Kostnadskategorier i undervisningskomponenten • Innrapportering om kostnader knyttet til de ulike studier i noen år før systemet ble innført. • A – F, der A er mest kostnadsintensiv – for eksempel medisin, veterinær, film- og fjernsynsutdanning. • Kategoriene er grovmaskede og basert på gjennomsnittsbetraktninger. • Budsjetteffekter kun ved reell aktivitetsendring, ikke ved flytting mellom kategorier

  10. Kostnadskategorier i undervisningskomponenten • Budsjetteffekten i 2007 baserer seg på endringen i avlagte 60-studiepoengsenheter og antall utvekslingsstudenter fra 2004 – 2005. • Eksempel: Stykkpris for A = kr 109 000 - 2004: 15 60-studiepoengsenheter - 2005: 25 60-studiepoengsenheter - Budsjetteffekt 2007 = 10 * kr 109 000

  11. Myte II • Myte: Mer midler som følge av endring fra eks kostnadskategori C til B • Fakta: Ved endring av kostnadskategori skjer kun en forskyvning i størrelsesforholdet mellom basis- og undervisningskomponenten. • Kun reell aktivitetsøkning gir budsjetteffekt.

  12. Forskningskomponenten • Strategisk del • særskilte midler til doktorgradsstillinger, vitenskapelig utstyr m.m. • Resultatbasert omfordeling (RBO) Fire indikatorer: • Fast ramme • Fordeles basert på fire vektede indikatorer • Uttelling etter institusjonenes andel på hver indikator • Omfordeling til institusjoner med gode forskningsresultater

  13. Elementene i RBO • Fire indikatorer i RBO • Private inkludert i samme forskningsmodell som de statlige fra og med 2006 • Hvis en institusjon forbedrer sin indikatorscore sammenlignet med andre institusjoner, gir det uttelling i RBO • Halv effekt av RBO i 2006, full effekt i 2007 - Gradvis overgang fra strategisk forskningskomponent

  14. Indikator, vekt og sats i RBO

  15. Publiseringspoeng i RBO

  16. Videreutvikling av finansieringssystemet • Undervisningskomponenten • Kvalitetssikring av studiepoengsrapportering til DBH • Antall studieprogrammer og innplasseringen i kostnadskategorier • Formidlingskomponent • Forslag fra Formidling II-utvalget har nylig vært på høring • Kunstnerisk utviklingsarbeid • Pågående evaluering av Kvalitetsreformen, herunder finansieringssystemet

More Related