Forelesing om standarder INF1500 - tirsdag 16. oktober 2012

1. Forelesing om standarderINF1500 - tirsdag 16. oktober 2012 Margunn Aanestad, IFI (margunn@ifi.uio.no)

2. Plan for forelesingen • Hvorfor en forelesing om standarder i dette kurset? • Om standarder • Gamle og nye, generelle og teknologiske … • Eksempler på ulike standardiseringsprosesser

4. IKT er også dette… En av Googles serverparker (Oregon)

6. IKT: kritisk infrastruktur for samfunnet • Et visuelt eksempel: • http://royksopp.com/videos/remind-me • IKT som kritisk samfunns-infrastruktur • Avhengighet og sårbarhet • Viktig for faget å forstå kompleksiteten knytta til IKT • Hva fører til kompleksitet i IKT-systemene? • Hvordan kan man begrepsfeste og forstå den? • Hva er fornuftige måter å håndtere utfordringene på? • Teoretisk og erfaringsbasert kunnskap

7. Forskningsgruppen ”Globale infrastrukturer” (GI) “Our interests are geared towards understanding and influencing, through design, the interplay between complex socio-technical systems” • Teoretisk interesse: • Kompleksitet, informasjonsinfrastruktur-teori • Aktivitetsområder: • HISP (OSS for primærhelsetjenesten i utviklingsland, ICT4D, aksjonsforskning) • Norsk helsevesen (sykehusenes systemer, samhandling mellom aktører) • Nye mobile tjenester (innovasjon, standardisering, m.m.)

8. Helseinformasjons-systemer for primærhelsetjenesten Cape Town, South Africa 1994

9. Mobile reporting from remote clinics Used at health facility, district health office and higher levels Community-Based Health Information System Patient Record Systems Supporting mobile health workers (patient tracking, schedules etc.) Collaboration with OpenMRS and Care2X Activities in: South Africa, India, Botswana, Malawi, Tanzania, Zambia, Nigeria, Tajikistan, Sierra Leone, The Gambia, Vietnam, Mali, Sri Lanka, Mozambique, Ethiopia.. http://www.hisp.uio.no

11. Tema: Standarder • Hva er en standard? • Felles referansepunkt - noe man har blitt enig om gjennom konsensus, noe som er etablert ved sedvane eller bestemt av en autoritet • Formål: • Felles innsats, uniformitet, gjenbrukbarhet, interoperabilitet, m.m. • Ulike typer standarder • En av de mest sentrale måtene å håndtere teknologisk kompleksitet på Jeanne d’Arcs ”battle standard” fra 1429

12. Eksempel på tidlige standarder: Tidsregning ved hjelp av kalendere: > 5000 år gamle systemer Maya-kalender Egyptisk kalender Mesopotamisk kalender

13. Eksempel på tidlige standarder: Behov i handel: standarder for mål og vekt ”Kroppsbaserte” standarder: fot, alen, favn osv. Senere med ”teknologi-støtte”: vekter m/standardiserte lodd 1791, Frankrike: det metriske systemet

14. Penger som byttemiddel og verdimåler • Kauriskjell (Maldivene, det indiske hav) • Funnet i graver fra 600-tallet helt nord til Lofoten • Kinesiske (støpte) bronsemynter fra 600 f.Kr.

15. Penger som byttemiddel og verdimåler • Greske/tyrkiske mynter • Gull (mynt) -> papir (sedler) -> digitale penger

16. Standarder finnes ’overalt’ i det moderne samfunnet

17. Kommunikasjonsteknologier • Kommunikasjon krever standarder • Fysisk kontakt, for eksempel for signaloverføring (spenning, frekvens, modulasjon) • Språk (mening, syntaks), standard terminologi • Prosess (initiering, sekvens) • Fysisk sammenkobling: • Jernbane-strekninger med ulik sporbredde

18. Overgang mellom ulike sporbredder Cerbère i Frankrike og Port Bou i Spania

19. Kommunikasjonsteknologier • Jernbanen medførte standardisering av bl.a. tidsangivelse • Tidligere lokal tid i hver (lands)by • Man ønsket å unngå forvirring om ankomst- og avløpstider • … og å unngå farlige situasjoner (kollisjoner) • November 1840, England: • Et stort antall lokale tider ble erstattet av en standard tid (”London Time” = Greenwich Mean Time) ”Bristol tid”: 10 minutter bak ”London tid”

20. Kommunikasjonsteknologier • Tilsvarende standardisering (normalisering) av tidsangivelse i andre land: • India: ”Madras time” (1870) • USA (1883/1918) – 50 ulike tider ble erstattet av fem tidssoner • Tyskland: ”Berlin tid” (1874/1893) • Sverige: ”Gøteborg tid” (1862) • ”Log um sams normaltid fyr kongeriket Norig” (29. juni 1894) (http://www.w3.org/People/howcome/lover/1894-06-29nr1.html)

22. Hva er spesielt med standarder? • Synlige og usynlige – men helt sentrale i dagens samfunn • Viktige for teknologi-utvikling • Interoperabilitets-standarder (nettverksprotokoller, dataformater m.m.) nødvendige for å kommunisere • Design-standarder (eks brukergrensesnitt) • Standarder for informasjonsrepresentasjon (bl.a. metadata) • Produktstandarder (feks DVD-formater) nødvendige for at markedet skal fungere (og teknologien bli realisert)

23. Teknologistandarder Standarder forteller oss hvilke ”byggeklosser” vi har å bygge med, hvordan de oppfører seg og hvordan de skal settes sammen.

24. Et standard språk for å kommunisere i utviklings-team

25. Standardiserte brukergrensesnitt §11 (universell utforming av IKT) i Diskrimininerings- og tilgjengelegheits- lova (1. juli 2011)

26. Terminologi-standarder, vokabularer, klassifikasjoner nomenklaturer, ontologier

27. Klassifikasjoner • Geoffrey Bowker og Susan Leigh Star: • ”Sorting Things Out. Classification and its Consequences” • Standarder, terminologier, klassifikasjons-systemer, m.m.

28. Metodologisk prinsipp: • The infrastructural inversion (Geoff Bowker, 1994) • ”Skal du studere en ny ”fantastisk” teknologi, så ikke ta glansbildet for gitt. Let etter den infrastrukturen som denne teknologien trenger, hva slags ressurser i tid og rom som gjør den mulig.” • ”Gestalt switch” • ”The Society of People Interested in Boring Things” • … som for eksempel standarder

30. Hva er spesielt med standarder? • Vanskelige å få ”gode” • Det er ikke alltid slik at den beste teknologien”vinner” kampen • Videostandard: VHS vs Beta • Tastatur-layout: ”QWERTY” (laget for skrivemaskiner) • Et lite fortrinn kan gi en ”installert base” – derav kan det følge positive nettverks-eksternaliteter – og en selv-forsterkende mekanisme starter og fører til vekst (dominans). (irreversibilitet og lock-in)

31. Case: IKT i norsk helsevesen • Norge tidlig ute med digitalisering: • Første land hvor omtrent alle allmennleger hadde elektronisk pasientjournal (EPJ) (tidlig nittitall) • Første land til å ta i bruk fullverdig EPJ på sykehus (1993, SiA) • Første land med 100% EPJ-dekning på sykehus (2008) • Men fortsatt kan man ikke regne med at: • Fastlegen kan sende en henvisning elektronisk til sykehuset, eller få epikrisen (utskrivelsesrapporten) elektronisk • At sykehus A kan sende sine røntgenbilder til sykehus B, selv om de begge har digitale bilde-arkiver og er tilknyttet Norsk Helsenett • At hjemmesykepleien får digital informasjon om pasienter som sendes hjem fra sykehuset • Dvs. vi har mange digitale ”øyer” og lite ”broer” mellom dem

32. Helse NORD IKT Helse Nord IKT (DIPS) Helse Midt-Norge HEMIT AS (DocuLive) Helse Sør-Øst Sykehuspartner AS (Mainly DIPS. Doculive at OUS, IMX at Telemark) Helse Vest Helse Vest IKT (DIPS) 12

33. Standardiseringsinitiativer i helse-IKT: • Fürst Medisinske Laboratorier (privat lab) laget i 1987 en løsning for digitale lab-svar • Oppringt (via modem), legen kunne se resultater og importere dem inn i sitt EPJ-system • Omfang: En person hos Fürst brukte 3 uker, EPJ-leverandør en kveld, standarden beskrevet på et A4-ark • Attraktivt - Fürst fikk flere kunder • Flere laboratorier laget tilsvarende løsninger og man kom fram til at ”dette bør standardiseres” • Både rekvisisjon (bestilling) og svar • Alle typer bestilling/svar • All informasjonsflyt i helsesektoren

34. Standardiseringsinitiativer: • Standardisering: • Formelle standardiseringsorganisasjoner: CEN, ISO, ITU, ETSI, osv. • KITH (etabl. 1990): standardisering og samordning • www.kith.no • 1980-tallet - standardisering av IT i helse ble samordnet med europeiske (CEN/TC251) og internasjonale (ISO/TC215) initiativer. • Disse var basert på EDIFACT • FN-standard (Electronic Data Interchange For Administration, Commerce and Transport), bruktiindustri-samarbeid

35. Standarden basert på EDI-meldinger over et X.400-nettverk

36. … • Langvarig, spesifikasjonsdrevet og ”top-down” standardiseringsprosess • Omfattende (fullstendinge) informasjonsmodeller og prosess-modeller • Samme standardiseringstilnærming som innen telekom (nasjonal representasjon & demokratiske prosesser) • Kompliserte standarder (399 sider vs. 1 side) • EDI over X.400-nett krevde store ny-investeringer hos deltakerne • Fikk derfor en begrenset utbredelse (”Trygd Helse postkassen”) • Ulikt Danmark (Medcom) • Interessen avhengig av at de store sykehusene tok i bruk løsningen • Asymmetri mellom kost og nytte (subsidiering)

37. (Eksempler på informasjons-modeller)

39. … • Overgang til XML-baserte meldingsstandarder • Gradvis økning i andel digital kommunikasjon • Variasjon mellom landsdeler og mellom info-typer (labsvar utbredt) • Nord-Norge tidlig ute med elektronisk regional kommunikasjon (Nord-Norsk Helsenett, inkl. legekontor, standardisering av teknologi) • 2008: ”Meldingsløftet” ble startet: • Et ”krafttak” fra helsemyndighetene • Mål: snu fra 20% digital kommunikasjon til 80% digital kommunikasjon innen slutten av 201 • Lykkes ikke med sine opprinnelige mål, fortsetter

40. En annen måte… • Den basale Internett-teknologien ble utviklet og standardisert på en helt annen måte • Kort historisk oversikt • 1969: De 4 første ARPANET-nodene ble koblet sammen • 1972: e-post tatt i bruk for at utviklerne skulle kommunisere • 1973: internasjonale noder (London og Kjeller, Norge) • Fra Arpanet til Internet • TCP/IP-protokollen tatt i bruk ca 1982/3 • Det ble et større nettverk (men fortsatt for forskere) rundt 1985 • Oslonett (IFI, 1991) første åpne webserver utenfor universitets-miljø (privatpersoner, småbedrifter) • DomainName System (1983) • World Wide Web (1991, CERN) • … osv.

41. En annen måte… • Brukere = utviklere • Dvs. insentiver og innsats var tett koblet • Gradvis teknologisk utvikling • Først basal teknologi for fildeling og meldings-utveksling • Med internetts vekst kom nye utfordringer (for eksempel behov for DNS, IPv6, nye organisatoriske former osv.) • Åpen arkitektur • Åpent for heterogene nettverk (Inter-networking), –> kunne ”spise” sine konkurrenter) • Ende-til-ende arkitektur (utvikling delegert til brukere/’markedet’) • Krav om ”runningcode” før løsningen ble standard

42. Internett-standarder • Slagord: (the IETF Credo) • ”We reject: kings, presidents and voting. We belive in: rough consensus and running code” • Internett-standarder kalles ”RFC’er” (RFC+nummer) • ”Request For Comments” • http://www.ietf.org/rfc/rfc2031.txt

43. Internett-standarder • Hva skiller Internett-standardene fra vanlige standarder? • Læringsorientert, erfaringsbaser, iterativ prosess • Flere nivåer av ”modenhet” på standardene: • Archival standard – informational standard - experimental standard – proposed standard – draft standard – standard • Ulike grader av ”tvang”: • Required – recommended – elective – limited use – not recommended.

44. Hvordan bygge storskala IKT-løsninger? • Standardisering (av mange elementer, på mange nivåer) er en sentral del av teknologi-utviklingen • Forskjell mellom en spesifikasjonsdrevet versus læringsdrevet standardisering (teknologiutvikling) • ”Telekom”-modellen vs. ”Internett-modellen” • Standardiserings-strategi har mye å si for mulighetene til innovasjon (eks. mobiltelefoner): • Vanligvis: ”Feature”-drevet videreutvikling (mer funksjonalitet, lite brukermedvirkning) • iPhone: standardisert innovasjon (plattform for tredje-parts utvikling, AppStore) • Android: Åpen innovasjons-plattform (mer radikal innovasjon mulig)

45. Oppsummering • Husk: • Standarder finnes overalt i vårt samfunn (synlige eller usynlige) og er sentrale for teknologi-utvikling • Takk for oppmerksomheten!