1 / 17

Kapittel 20. Den store katastrofen

Kapittel 20. Den store katastrofen. NYNORSK. Elevane skal kunne – gjere greie for bakgrunnen for dei to verdskrigane og drøfte verknader desse fekk for Norden og det internasjonale samfunnet. Påbygging. Forholdet mellom stormaktene.

vartan
Télécharger la présentation

Kapittel 20. Den store katastrofen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Kapittel 20. Den store katastrofen NYNORSK Elevane skal kunne – gjere greie for bakgrunnen for dei to verdskrigane og drøfte verknader dessefekk for Norden og det internasjonale samfunnet Påbygging

  2. Forholdet mellom stormaktene – Tradisjonelt hadde stormaktssystemet vore basert på maktbalanse. – Storbritannia med flåten sin hadde alliert seg med deisvakaste. – Ved usemje skulle stormaktene møtast i kongressar. – Tyskland allierte seg med Austerrike-Ungarn og Italia for å isolere Frankrike: Trippelalliansen. – Storbritannia frykta den tyske flåtebygginga og danna allianse med Frankrike og Russland: Trippelententen. Påbygging

  3. Frå krise til krig – 28. juni 1914 blei den austerriksk-ungarske tronarvingen skoten. – Krise mellom Austerrike-Ungarn og Serbia. – Russland støtta Serbia, Tyskland støtta Austerrike-Ungarn. – På grunn av Schlieffen-planen angrep Tyskland både Frankrike og Russland. – Storbritannia erklærte Tyskland krig 4. august. Påbygging

  4. Hvordan kunne det skje? – Stormaktsambisjonar og imperialisme. – Frykta for å miste posisjon. – Alliansesystemet. – Kapprusting og gjensidig frykt. – Invitasjon til krig i staden for oppmuntring til fred. – Offensive angrepsplanar. – Statsleiarar var ikkjeopptekne av fred. – Ingen kunne sjå for seg deiuhyggjelegekonsekvensane av einverdskrig. Påbygging

  5. Krigsforløp og krigshandlingar – Krigen blei ikkje så kortvarig som alle trudde. – Hærstyrkane låg nærmest fastlåste i skyttergraver i fire år på vestfronten. – Millionardøydde på grunn av dårleg krigføring. – Tyskland dominerte på austfronten. – Russland trekte seg ut av krigen i 1917. Påbygging

  6. Krigsforløp og krigshandlingar – USA kom inn i krigen i 1917, provosert av tysk torpedering. – Våpna blei lagde ned. – Den tyske offensiven blei mislykka – USA blei kontakta med tanke på våpenkvile. – 11. november 1918 godtok det nye tyske regimet våpenkvile på vilkåra til dei allierte. Påbygging

  7. Urkatastrofen – 8 millionarsoldatardøydde, 7 millionarfekk nedsett funksjonsevne, 15 millionar hardt såra. – Skyttargravskrigen endra mentaliteten hos menneska. – Moralsk tomheit. – Kynisk syn på individet. – Tyrkias drap på armenarane – det første folkemordet i historia? Påbygging

  8. Freden i Versailles – Frankrike og Storbritannia ville knuse Tyskland. – USA og president Woodrow Wilson ville ha ei rettvis verdsordning. – Tyskland blei tvinga til å skrive under. – Tyskland godtok skyld. Høg krigsskadeerstatning. – Tyskland mista store landområde, dei tyske militærstyrkane blei reduserte, Tyskland mista alle koloniane sine. Påbygging

  9. Dettyskeproblemet – «Diktatfreden» i Versailles blei ei belastning for den demokratiske regjeringa i Tyskland som hadde underteikna. – Dolkestøtlegenden: politikarane måtte bere ansvaret for feilgrepa til deimilitære. – Sigerherranetrekte opp nye grenser. – Mange av Tysklands naboland fekk tyske minoritetar. – Polen fekk store område som før hadde tilhørt Tyskland. Påbygging

  10. Det tyske problemet – 3 millionartyskarar i Böhmen blei tsjekkiske statsborgarar. – Fleirtaleti det tysktalandeAusterrike ønskte å bli ein delstat i det nye demokratiske Tyskland. – Frankrike sette seg imot det. – Krigsskyldparagrafen blei seinareeit propagandanummer for Hitler. – Krigsgjelda blei sett til 132 milliardar gullmark. Påbygging

  11. Nye nasjonalstatariEuropa – Sluttfasen av verdskrigen og freden blei oppfatta som gjennombrotet for dei nasjonale rørslene i Europa. – I eit område som Tyskland, Russland og Austerrike-Ungarntidlegare hadde delt mellom seg, blei det skapt ei samanhengande kjede av nye statar: Finland, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkoslovakia, Austerrike, Ungarn og Jugoslavia. – Problem: Prinsippet om nasjonal sjølvråderettlét seg ikke gjennomføre fullt ut.  – Nesten kvar einaste grense som blei trekt i 1919, var utilfredsstillande for ein eller annan stat eller ei eller anna folkegruppe. Påbygging

  12. Dårlegevilkår for demokratiet • – Mellomkrigstida blei prega av diktatur og autoritære regime. • – Det liberale demokratiet blei utfordra av to nye rørsler: • kommunismen og fascismen. • – På slutten av og like etter krigen var demokratia trua av kommunistiske opprør. • – I 1920- og 1930-åra kom trusselen hovudsaklegfrå autoritære, nasjonalistiske rørsler. • – Revolusjonen i Russland førte til ei radikalisering på høgresida. Påbygging

  13. Norden frå krig til fred – Danmark, Noreg og Sverige erklærte seg som nøytrale statar da den første verdskrigen begynte.  – Alle tre blei utsette for krav og press fra deikrigførande stormaktene. – Tyskland pressa Danmark til å mineleggje Øresund, Lillebælt og Storebælt. – Danskane greidde likevel å oppretthalde godt forhold til England. – Noreg førte einprobritisk nøytralitetspolitikk og er blitt kalla ein «nøytral alliert». – I Sverige var kongehuset, regjeringa og det meste av den borgarlege opinionen tyskvennlege. Påbygging

  14. Dei tre nordiske landa unngjekk å bli krigsskodeplass • – Stormaktene hadde ikkje styrke eller interesse nok til å utvide krigen til Norden. • – I kjølvatnet av krigen auka talet på sjølvstendigenordiske statar frå tre til fem.  • – Deito nye var Finland (1917) og Island (1918). • – Etter krigen fekk Danmark tilbake Nord-Schleswig (Sønderjyllands amt) frå Tyskland. • – Noreg fekk suverenitet over Svalbard (Spitsbergen). Påbygging

  15. MaktbalanseniEuropa – Den første verdskrigen øydela den tidlegare maktbalansen i Europa. – Storbritannia snudde ryggen til Europa og fokuserte på imperiet. – Russland var utstøtt frå det gode selskap på grunn av revolusjonen. – Cordonsanitaire: belte av nye statar i aust som skulle hindre spreiing av kommunismen. – USA trekte seg tilbake frå verdspolitikken, ikkje med i Folkeforbundet. – Tyskland var framleis ei viktig sentralmakt, med store befolknings- og industriressursar. Påbygging

  16. Dei økonomiskekonsekvensaneavkrigen • – Europa vann aldri tilbake sin dominerende posisjon frå før verdskrigen. • – Krigen hadde gått hardt utover deioffentlegefinansane. Hyperinflasjon i Tyskland. • – USA gjekk ut av krigen som den leiande økonomiske stormakta i verda. • – Særlegden tyske økonomien blei langt på veg avhengig av kortsiktige amerikanske lån. Påbygging

  17. Økonomisk verdskrise i 1930-åra Børskrakket i New York i oktober 1929 ramma først USA. –Krisa førte til at USA reduserte importen av varer frå andre land. –Verdshandelen krympa. –Låna som USA hadde gitt til vesteuropeiske bankar og bedrifter, blei stansa over natta. –Konsekvens: Stor arbeidsløyse. –Tiltak mot krisa: New Deal i USA (Roosevelt) og opprusting i Tyskland (Hitler). Påbygging

More Related