1 / 49

Anabole steroider psykologiske tema i behandling

Anabole steroider psykologiske tema i behandling. Fokus i behandling. Kartlegging/utredning av AAS/medikament mm Avhengighet, skadelig bruk Konsekvenser av bruk Psykisk helse Somatisk helse Sosialt Kroppsbilde, identitet, maskulinitet, trening, kosthold Eventuelt bruk av andre rusmiddel

vashon
Télécharger la présentation

Anabole steroider psykologiske tema i behandling

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Anabole steroiderpsykologiske tema i behandling

  2. Fokus i behandling Kartlegging/utredning av AAS/medikament mm Avhengighet, skadelig bruk Konsekvenser av bruk Psykisk helse Somatisk helse Sosialt Kroppsbilde, identitet, maskulinitet, trening, kosthold Eventuelt bruk av andre rusmiddel Pårørende, familie

  3. Faser i behandling Kartlegging vurdering Motivasjon Aktiv behandling Tilbakefalls forebygging

  4. Samarbeid lege viktig • Somatiske symptom/sjekk • Hjerte, lever, nyrer, blodtrykk, gynekomasti, kviser, ledd, seksuell lyst og funksjon, skader sener/muskler, veksthormon/diabetes, kvinner- androgene trekk, skader etter injeksjoner, hepatitt/HIV fra injeksjonsutstyr eller urene preparater, hormonstatus, kolesterol.

  5. Kartlegge • Konsekvenser familie, sjalusi, bruk av vold, aggresjon, fritid, arbeid/utdanning, hvor mye tid legges på trening & kosthold, livsstil, hva fyller bruken for funksjon, helse, økonomi

  6. Kartlegge • Anamnese • Oppvekst, familie, søsken, skole sosialt og studier, traumer, ev mobbing, nettverk • Psykisk og fysisk helse • Medikament • Utdanning/arbeid, bolig, økonomi • Kriminalitet, vold, soning • Fritid, interesse, resurser, nettverk

  7. Vurdere suicidrisiko Slutten kur/etter kur, viktig vurdere depresjon, suicidrisiko, behandle depresjon psykologisk og eventuelt medikamentelt ved alvorlig depresjon.

  8. Avhengighet Toleranseutvikling, øket mengde/minsket effekt Abstinenser? Symptom etter avsluttet kur, selvmedisinering Ny kur tidligere enn planlagt? Øket mengde, færre pauser Prøvd å stoppe? Ønsket over tid å stoppe. Mye tid leggs på bruken/hente seg inn Andre aktiviteter minskes, sosialt, arbeid, fritid Bruker på tross av negative konsekvenser? ICD-10 F55.5 Misbruk av ikke avhengighetsskapende stoffer. Steroider heller hormoner. DSM-V under øvrige avhengighetsskapende stoffer

  9. Avhengighet Kanyama 2009 30% av bruker utvikler avhengighet, kronisk bruk AAS på tross av alvorlige negative konsekvenser Avhengige bruker større doser, fler preparater samtidig, fler og lengre kurer, mer aggresjon, er eldre, har mer muskler, oftere atferdsforstyrrelse, bruker oftere andre rusmiddel, betydelig økt forekomst av opiatbruk/avhengighet. Hypotese AAS påvirker endogene opioider. Opiatavhengige har økt forekomst av tidligere bruk AAS. Avhengighetsproblemer ventes øke. Oppstår ofte etter 30 års alder. Spridd bruk ble vanligere først fra 80-talet

  10. Avhengighet Hamstrer selvadministrerer AAS, noen til de dør, tyder på direkte belønning. Naltraxone(opiat antagonist) stopper selvadministrering på hamstrer. Ruth Wood. Muskeldysmorfobiøkt faktor ved debut men ikke for avhengighet. Kanayama 2009 Hypotese om biologisk sårbarhet for abstinenser som risikofaktor Kanayama 2009 Personlighet antisosial, atferdsfortstyrrelse, problem med risiko/beslutning, frustrasjontoleranse, impulsivitet. Kanayama 2009

  11. Hamster som selvinjiserer

  12. Faktorer å behandle Kamayama m fl 2010 Effekter på kroppen, selvfølelse, kroppsbilde, muskeldysmorfobi – anabole effekter Abstinenser – androgene effekter-hormonsystemet, depresjon mm Hedonisk effekt, økt selvfølelse, aggresjon, omnipotens – mekanismer delt med andre rusmiddel , belønningssystemet

  13. Modell – hva predikerer fortsatt brukHildebrandt m fl 2006 • Muskelmasse øker – gir positiv forsterkning • Psykologiske fordeler – gir positiv forsterkning. For eksempel bedre selvfølelse, oppleve ha mer makt over andre, bedre konsentrasjon. • Sideeffekter – nøyd med – gir positiv forsterkning. For eksempel økt sekslyst • Sideeffekter – ikke nøyd med – egenmedisinering – tilfredstillelse – gir negativ forsterkning. For eksempel søvnvansker mediseneres vekk, gir opplevelse av kontroll, mestring og av å besitte viktig kunnskap

  14. Paranoide tanker Kan slite med paranoide tanker, ev vrangforestillinger. Kan ta tid før behandler får vite om. Krever god allianse. Opplevelser av trussel. Indre tilstand kan være preget av fantasier, mistolkninger av virkeligheten. Kan lede til sinne, patologisk sjalusi. Kognitiv psykoterapi er virksomt men hvis virkelighetskontakt mistes kan trenges antipsykotika.

  15. Forteller ofte ikke om bruken Ofte sterke benektelseprosesser – kulturen? Sterk psykisk lengten etter velbefinnende. Trening som noe sunt -paradoks Utfordring å gi behandlingstilbud innenfor rusmiddeltilbud. Behov av atskilt tilbud i vært fall ved start. Ønske fra bruker. (Stavanger uteseksjonen) Lav grad av konfrontasjon i begynnelsen grunnet forsvar, motstand, selvfølelse

  16. Behandle avhengighet/bruk AAS med samme psykologiske metoder annen avhengighet/ bruk av rusmiddel har gitt gode resultat på flere hold • Motivasjonens faser • Føroverveielse • Overveielse • Beslutning, forberedelse • Handling • Vedlikeholdsfase

  17. Behov for behandlingstilbud • Poliklinisk • Innleggelse • Suicidrisiko • Risiko for utagering med vold • Psykose • Ikke klarer bryte avhengighet

  18. Motiverende intervju Empati: Akseptering av personen uansett. Respekt. Klargjøre/utvikle dissonans: Uoverensstemmelser med hvordan personen ønsker det skal se ut i livet og hvordan det er/blir ved bruk av AAS. Mål- konsekvenser. Hjelp til å skape helhetsbilde: Inspirere til og utforske for å få et mer tydelig bilde av egen situasjon, mål, konsekvenser av AAS bruken, hvordan det ville være uten bruk m.m. Åpne spørsmål. Speile og forsterk bekymringer personen eller andre kring han/hun uttrykker i forhold til bruken av AAS. Speile og forsterk tendenser til endring. Speile og forsterk opplevelser av dissonans. Støtte personens selfefficacy/mestringstroFor å endre på ting kreves både en vilje å gjøre det og en tro på at en kan klare av å gjøre det. Øke opplevelse av egen mestring. Finns det hinder for mestring som kan tas bort.

  19. Motiverende intervju Gi informasjon: om konsekvenser av AAS, koplinger mellom bruk og symptom , men bare om personen uttrykker den ønsker få slik informasjon. Spør først hvis ikke personen selv ber om det. Flyt med motstanden: Akseptere ambivalens. Motivasjon til endring blir sterkere da den kommer inni fra personen selv. Hvis man prøver presse frem endring får det oftest motsatt effekt. Hvis fastner i motstand skifte av fokus, eller bekrefte ambivalens. Vektlegge personens egne valg, egen kontroll. Psykologisk reaktans. Vi mennesker liker å bestemme i vårt eget liv. Viktig å ha medfølelse med i dette, ikke et kalt «du gjør som du vill».

  20. Fordeler/ulemper Fordeler med å fortsette Ulemper med å fortsette Fordeler med å stoppe Ulemper med å stoppe Kort sikt Lang sikt Hva er det som bekymrer deg med ulemper? Konkretisere Kan samme fordeler oppnås på noen annen måte? Kan ulemper med å stoppe elimineres

  21. Skalering Hvor mye ønsker du dette på en skale 1-10 Hva er det som gjør at det ikke er 2-3? Hvor mye trur du på at du klarer av å gjennomføre på en skal 1-10? Hva er det som gjør at det ikke er 2-3?

  22. Motivasjon Hvordan ser du for deg at livet blir hvis du fortsetter som nå? Hva ønsker du få ut av livet?

  23. Anskueliggjøre Anskueliggjøre konsekvenser i forhold til positive antakelser Vekte Tidsperspektiv Var det vert det?

  24. Motivasjon/funksjon AAS, Peters m fl Australia 100 AAS bruker 1999 Bedre utseende og å bli større var største drivkraft Bekymring over fysisk helse største årsak å skulle stoppe Rekker ikke med informasjon om skadevirkninger for å vilje stoppe. Dette er ofte kjent og vektes mot fordeler.

  25. Kognitiv modell Avhengighet/ skadelig bruk

  26. Kognitiv modell i forhold til tilbakefall

  27. Muskel dysmorfobi Megareksi (omvend anorexi), ikke i norsk diagnose system men kan klasses under Dysmorfobi F45.2 Opptatthet av en oppfattet defekt når det gjelder egen kropp som gir betydelig stress eller nedsetting i funksjonsnivå, når defekten er enten innbilt eller sammenlignet med stressnivå ubetydelig Påvirkning fra kulturen

  28. Muscledysmorphobia Deler delvis trekk med OCD. Responderer godt på kognitiv psykoterapi. Responderer på SSRI. Kan ha psykotiske trekk men er også da mer lik OCD enn psykoselidelser, responderer ofte bedre på SSRI enn antipsykotika. Biologisk sårbarhet forsterket av sosiokulturelle faktorer som får personen å fokusere på aspekter av kroppen (Kanayama, 2011)

  29. Skam - kropp

  30. Muscledysmorfia (Kanayama 2011) Oftest men ikke alltid menn Opptatt av å ikke være tilstrekkelig muskuløse Tvangsmessig trening Fortsatt ser seg som små også om de er store Underdiagnostisert - forteller ofte ikke Unngår situasjoner der de blir sett delvis uten klær Ikke i Asia (liksom bruk av AAS) Koplet til lavere livskvalitet, suicidforsøk, bruk av AAS

  31. Olivardia m fl forskning body image 2004 Betydelig misnøye med egen kropp vanlig hos amerikanske menn. Relatert til depresjon, spiseforstyrrelser, bruk av bla AAS, lav selvfølelse Å tru at man har mindre muskler enn man har var viktig faktor koplet til depresjon Menn trudde kvinners ideal innefattet mer muskler enn kvinners virkelige ideal Valgte for seg selv ennå større ideal enn kvinners ideal. Hypotese: andre menns synspunkter, hierarki, maskulinitet. Stort gap mellom realitet og ideal. Å være nøyd med egen kropp koplet til god selvfølelse

  32. Pope m fl 2005 Sammenlignet med andre typer av BDD har de med muskeldysmorfobi fler suicidforsøk (50% hatt suicidforsøk), dårligere livskvalitet, mer bruk av rusmiddel og AAS. Mange med muskeldysmorfobi også opptatt av hår, hud

  33. Likheter spiseforstyrrelser Stort fokus, mye energi på å forandre kroppen, må gjøre kraftfulle oppofringer. Vrangforestilling om kroppen. Har ofte klær som dekker kroppens form Innvirkning sosial fungering. Kan pendle mellom å være nøyde med kroppen og ikke nøyde. Kan tilbringe mye tid foran speilet Fiksering kring mat Ofte usikkerhet kring eget verdi. Avhengige av andre for å få bekreftet sitt verdi. Stoler mer på andres vurdering av sitt eget verdi som menneske. Narsissistiske forsvar kan hindre det å søke hjelp.

  34. Vanlig ved spiseforstyrrelser Aleksitymi Ubevisst om følelser, finner ikke ord for følelser Utagere for å bli kvitt vanskelige følelser vanlig å spise, drikke, røyke, bruke rusmiddel. Vanemessig utagering – blir problem, blir ikke bevisst om det virkelige problemet/følelsen men om et overveldende behov av medisinering, mat, tobakk, alkohol, rusmiddel, bli tynn, bli stor Emosjoner i grunnen psykosomatiske, støter bort den psykiske delen blir den fysiske kvar (McDougall, Joyce, 1989)

  35. Lære av behandling anoreksi Får ikke lov å gå ned i vekt ytterligere Vektoppgang i avpasset takt med psykologisk støtte. Integrering av ny kroppsbilde skjer langsomt. Atferdsterapi for å kunne spise gradvis mer normale porsjoner. Individuell psykoterapi. Eventuell familieterapi/støtte foreldre for unge pasienter. Ernæringsfysiolog. Bli kjent med egen kropp/fysioterapeut. Eventuell medikamentell behandling ved alvorlig angst/depresjon.

  36. KBT MuscleDysphoria Grunnantakelser i forhold til kropp/selv, automatiske tanker Problematiske situasjoner, konkretisere, utforske og gå på dypet først, ideosynkratisk betydning Utfordre Unngåelse, sikkerhetsatferd Realitetsorientere kroppsoppfatning Eksponering, atferdseksperiment Fobi for å være tynn (motsatt mott anoreksi vektfobi) Overopptatthet av trening, kosthold, kosttilskudd, AAS. Skape plan for trening og kosthold som er rimelig Tankefokus – metakognitive teknikker

  37. Kroppsdysmorfobi

  38. Personlighet Personlighet – motiv eller konsekvens Studier viser bruk gir økt voldsrisiko, personlighetsforandringer med økt aggresjon, sies ofte det forsterker den du er Kan og tiltrekke personlighetstyper som foretrekker styrke, forakter svakhet AAS kan øke følsomhet for kortsiktig belønning og minske følsomhet for straff.

  39. Overrepresentasjon personlighetstrekk fra kluster B Narsissistisk (Moberg & Hermansson 2006) Antisosial (Kanayama m fl) Gradert forskjell Individuelle forskjell Gjelder ikke alle

  40. Narsissistisk pf, psykoanalytisk beskrivning (McWilliams) Behov av bekreftelse/påfyll fra andre stort – selvopptatthet Selvsikker, arrogant, vital, foregripe trussel med attakk Redsel ikke strekke til, skam, svakhet, følelse av mindre verdi – kompenserer på forskjellige måter Følelser som dominerer skam og avund, retter ofte kritikk mot andre og følsomme for å få kritikk Tendens rangere etter verdi, høy grad av perfeksjonisme Redsel for å miste selvaktelse/selvoppløsning kan ofte lede til sysselsetting med kropp og helse

  41. Narsissistisk pf Hva er viktig i behandling Holde ut med å bli nedvurdert, idealisert, tålmodighet. Akseptere pasienten som den er Reparere mistak, brudd i relasjon Følsomme for ikke verbal kommunikasjon Hjelp til å vinne selvaktelse uten å bli oppblåst eller å nedvurdere andre Kohut : empatisk velvillighet, en vekst som trenger sol og næring den ikke fått Kernberg : bestemt konfrontasjon, en hybrid der utvekster må skjæres vekk først Empatisk konfrontasjon?

  42. Kognitiv modell narsissistisk pf Grunnantakelse: jeg er spesiell og fortjener spesielle privilegier, (jeg kan ikke elskes, jeg er hjelpeløs) Regel: vise overlegenhet, imponere Overutvikletskjema: selvforherligende, konkurranse Underutviklet skjema: gjensidighet, gruppeidentifikasjon Syn på selv: overlegen, mer verdifull enn andre, står over regler Syn på andre: andre er underlegne, potensielle beundrer Strategier: streve etter fremgang og status som bekreftelse på overlegenhet. Manipulasjon og konkurranse. Affekter: sinne, depressivitet

  43. Antisosial pf, psykoanalytisk beskrivning (McWilliams) • Har ikke erfaring fra å sterke egen selvaktelse med å kontrollere sine impulser og begjær • Ofte fri fra angst • Vil ikke vise svakhet • Strukturerende prinsipp overliste, manipulere andre • Mer grunnleggende aggresjon enn andre, medfødt • Autonome nervesystemets reaksjonsevne lavere gjør det vanskeligere lære av erfarenheter. Høy stimulusterskel for å bli tilfreds. «sensationseeking» • Lav evne gi uttrykk for følelser, agerer istedenfor. Forbinder følelser med sårbarhet, svakhet.

  44. Antisosial pf forts. • Ikke forvente høy grad av kontakt gjennom følelser • Forsvar omnipotent kontroll, behov utøve makt har ofte foretrede foran andre behov, mangel på samvittighet, mangel på tilknytning til andre, andre mennesker verdifulle om de kan brukes, eksternalisering. • Ofte anamnese med overgrep, utrygghet, kaos, omsorgssvikt. Ikke klart å utvikle tillit til egen omnipotens i adekvat utviklingsfase eller til andres evne å kunne beskytte. Prøver hele livet søke bekreftelse på omnipotens. • Handler ikke i grunnen om å vilje andre vondt men kan vare beredt skade andre om de står i veien for egne behov.

  45. Antisosial pf hva er viktig i behandling Myt ikke behandlingsbare? Overføring moralisering over atferd? (Nancy McWilliams, 1994) Ekstremt faste rammer, prinsipper viktig For mye empati kan bli oppfattet som svakhet Kan vinne respekt gjennom å fremstå som tuff og krevende Rettfrem, holde løfte, gjennomdrive trussel, ærlig over egne negative følelser for pasienten for eksempel ved trussel Forsone seg med egne antisosiale tendenser Være konsekvent ikke dømmende og ikke mulig å utnytte

  46. Kognitiv modell antisosial pf Grunnantakelser: Jeg er sårbar, Jeg må klare meg selv, Jeg har rett bryte regler de tjener bare andres interesser Leveregel: ta den andre før han tar deg Underutviklede skjema: empati, sosial følsomhet, gjensidighet Overutviklede skjema: stridslyst, eksploatering, ta for seg Syn på selv: Alene, uavhengig, sterk, blitt urettferdig behandlet Syn på andre: eksploaterende motstander eller svake, udugelige, sårbare offer Strategi: åpen attakk eller manipulasjon Affekter: sinne

  47. Øvrige tilbud behandling • Familiesamtale • Parsamtale • Pårørendesamtale, viktig med støtte til pårørende • Lette på trykket • Bli bekreftet i det at det er en vanskelig situasjon å være i, bli sett • Få informasjon, råd, hjelp til selvhjelp • Ev formidle kontakt krisesenter • Gruppetilbud møte andre i samme situasjon

  48. Takk for meg Camilla Wahlfrid Psykolog Haugaland A-senter Camilla.wahlfrid@bk-vest.no

More Related