Download
slide1 n.
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Marianne Andreassen Administrerende direktør i Lånekassen PowerPoint Presentation
Download Presentation
Marianne Andreassen Administrerende direktør i Lånekassen

Marianne Andreassen Administrerende direktør i Lånekassen

162 Vues Download Presentation
Télécharger la présentation

Marianne Andreassen Administrerende direktør i Lånekassen

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Styre og bli styrt Hvordan praktisere god etatsstyring?Hvordan kan virksomhetene utnytte sitt handlingsrom og fullmakter i styring og ledelse? Marianne Andreassen Administrerende direktør i Lånekassen 24. september 2014

  2. Felles utfordringer - stort behov for endring og innovasjon i staten • Offentlige utgifter som andel av Fastlands-BNP og andel offentlige ansatte er høy (sammenlignet med andre OECD-land) • Kostnadsutfordringer (Baumol) • Etterspørselsvekst (Wagner) • Aldring av befolkningen • Perspektivmeldingen 2013: Offentlig forvaltning ½ prosent mer effektiv hvert år, der halvparten tas ut i reduserte utgifter, gir en reduksjon i bruk av arbeidskraft og andre innsatsfaktorer på 13 prosent frem mot 2060.

  3. Handlingsrom -innenfor rammene av vedtatt politikk • Politiske mål og budsjettrammer • Operasjonalisering • Fullmakter • Prosess- og prosedyrekrav • Stort mangfold av ulike virksomheter • Styringen må tilpasses egenarten • Gripe de mange mulighetene som er innenfor rammebetingelsene • Men også påvirke rammebetingelsene gjennom faglige innspill og analyser/beslutningsgrunnlag

  4. Styringsproblemer i staten – godt dokumentert og debattert!

  5. Hva har vi lært? • Mål- og resultatstyring som styringsprinsipp er ikke problemet, men styringspraksis • Et styringsprinsipp for delegasjon og frihetsgrader • Økt bevissthet om viktige dilemma • Overordnet styring og detaljstyring • Gjennomføring og forankring • Åpenhet og sikkerhet

  6. Konsekvenser av detaljert styring på høyt nivå • Utydelig ansvar • For mye rapportering • Redusert oppmerksomhet på helhet og sammenhenger • Ineffektivitet fordi man ikke utnytter kompetanse Stor opplevd kontroll, men liten reell kontroll. I verste fall alvorlig målforskyvning.

  7. Felles forståelse for hva som er viktigst! Politiske mål Bevilgning Finansielle midler Ressurser Aktiviteter Tjenester Effekter Finansiell styring Aktivitets- og ressursstyring Mål- og resultatstyring

  8. Mål for det som teller – ikke nødvendigvis det som lett kan telles • Måleproblemer må ikke hindre oss i å ha mest oppmerksomhet på det som er viktigst • Kvantitativ resultatmåling er et startpunkt for resultatdialogen – ikke et sluttpunkt • Samfunnsøkonomiske analyser og budsjettvurderinger som forplikter • Mer analyse i resultatrapporteringen • ledelsesvurdering og sunn dømmekraft

  9. Prioritere • Sterke mekanismer for å legge til mer, svake mekanismer for ta noe bort • Stor oppmerksomhet på feil og mangler fra mange hold, for svake motkrefter • Riksrevisjonen • Media (herunder «eksempeltyranni») • For sterk vektlegging på prosess- og prosedyrekrav fremfor å oppnå resultater Resultater med effektiv ressursbruk

  10. Økt vekt på å ta muligheter – utnytte handlingsrommet • Felles verdier • Lojalitet til politiske beslutninger • Likebehandling og rettsikkerhet • Faglig integritet • Effektivitet • Økt risiko? • Flere feil? • Økt gevinstrealisering – tøffere omstillingsprosesser • Mer medvirkning og mer bruk av styringsrett

  11. Etatsstyringen • Tydelige mål og resultatkrav • Størst oppmerksomhet på viktige endringer i de årlige tildelingsbrevene • Avviksstyring for øvrig • Støtte til lederrollen • Anerkjenne gode resultater og la manglende resultater ha konsekvenser • Mer åpenhet om (akseptert) risiko, mer toleranse når risikoer inntreffer • Aksept for utprøving

  12. Gjennomføring av reformer • Lære av suksesser • Digitalisering av Skatteetatens tjenester • EFFEKT-programmet UDI • Perform-prosjektet i Statens Pensjonskasse • MATS-prosjektet i Mattilsynet • Lånekassens digitalisering • Viktige hindre: • manglende analyser av konsekvenser • undervurdering av kompleksitet • for lite tid og ressurser til gjennomføring • ivrige politikere som detaljstyrer DIFI-rapport 2014:1

  13. Lånekassens digitalisering– et eksempel • Klart overordnet politisk mål, strategivalg og hovedvirkemiddel • Samfunnsøkonomisk analyse • Politisk evne og vilje over tid • Bevilgninger til investeringer • Uvanlig tøffe krav til egenfinansiering i selve programperioden (40 %) • Ikke store regleverksreformer, men tilpasse regelverket til digitale løsninger • Departementet har vært tett på, men ikke detaljstyring • Oppmerksomhet på effekter • Budsjettkutt i forkant

  14. God styring handler også om god politisk styring Finansielle midler Aktiviteter Tjenester Effekter Ressurser Politikk Politikk Forvaltning