1 / 26

De grafiske bransjer og overenskomster

De grafiske bransjer og overenskomster. Presentasjon av Anders Skattkjær 14. mai 2007. Norsk industri - utvikling. Norsk Industri: I 2004 bidro industrien til 11,6% av sysselsettingen, en halvering av andelen sysselsatte siden 1980. Skyldes i hovedsak nedbygging og utflytting av produksjon.

willoughby
Télécharger la présentation

De grafiske bransjer og overenskomster

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. De grafiske bransjer og overenskomster Presentasjon av Anders Skattkjær 14. mai 2007

  2. Norsk industri - utvikling Norsk Industri: • I 2004 bidro industrien til 11,6% av sysselsettingen, en halvering av andelen sysselsatte siden 1980. Skyldes i hovedsak nedbygging og utflytting av produksjon. • Sysselsettingsveksten har skjedd innen tjenesteytende sektor, finans- og forretningstjenester og innenfor offentlig finansierte velferdstjenester (helse- og sosialtjenester). • Tross nedgang i sysselsetting har omsetning økt kraftig (78,8% i perioden 1993-2004). • I 2004 produserte den enkelte ansatte i gjennomsnitt verdier for 2 mill. kroner. Kilde: Fafo-rapporten ”Virksomhet under trykk”, 2006.

  3. Grafisk industri - utvikling Grafisk Industri: • I 2004 representerte Grafisk industri (kartonasjen, avisene og sivilområdet) 10% av sysselsettingen innen industrien. • Markant nedgang i sysselsettingen fra slutten av 90-tallet. • Sterk produktivitetsøkning. Gjennomsnitt gikk sysselsettingen ned med 29,7% mens omsetningen økte med 35,1% fra 21.255 mill. til 28.723 mill. kroner for grafisk industri under ett. Betyr økning i omsetningen for hver ansatt fra 613.976 til 1.108.524 kroner – en dobling på 12 år – men lavere omsetning per ansatt enn industrien. • Avisens hadde høyeste omsetningsøkning på 138,7% fra 454.412 til 1.084.798 kroner som er vesentlig høyere enn industrien for øvrig, mens sivilområdet og kartonasjeområdet hadde lavere omsetningsøkning enn industrien. Kilde: Fafo-rapporten ”Virksomhet under trykk”, 2006.

  4. De tre grafiske industriområdene utgjør ca. 10% av sysselsettingen innen norsk industri (2004)

  5. Bransjeutfordringer – avis (2019 medlemmer) • De største konsernene er Schibsted (Media Norge) – A-pressen – Edda Media. • Momsfritak, pressestøtte og eierskapsbegrensning særskilt for avisområdet • Papiravisene er under press av andre medier, særlig Internett og TV samtidig som eierne krever økt profitt. Går på arbeidsplassene løs. • Press på grafikernes faglige rettigheter – arbeidsplasser, betjeningsrett og restfritid (de 13 avisfrie dagene). • Generelt gode lønns- og arbeidsvilkår i bransjen – men store variasjoner. Lønnsnivå ca. 127% i forhold til industrigjennomsnittet. • Lav bemanning, høy gjennomsnittsalder – kritisk strategisk posisjon. Viktig å få til rekruttering av lærlinger + mer satsing på etter- og videreutdanning. • Viktig med tariffpolitisk samarbeid mellom forbundene innen avisområdet. • Avispakkerne drøfter overføring av medlemskap og tariffavtale til Fellesforbundet – grafisk seksjonsområde

  6. Bransjeutfordringer sivil (1979 medlemmer) • Følgende tariffavtaler inngår: Trykkerier, sats-/reprobedrifter, Bokbinderier, Serigrafiske bedrifter. • Teknologiutviklingen har ført til fragmentering av industrien, økt bransjeglidning og flytting av produksjon til utlandet (Baltikum, Polen, Kina). • Få større bedrifter tilbake, mye små og mellomstore. Lav egenkapitalsituasjon, lave driftmarginer. • Flere av de store bedriftene er eid av utenlandske selskaper som stiller krav til full driftstid i Norge for nye investeringer – tilsvarende de rammevilkår de har i andre land. (24 timer x 365 dager). • Bransjen har sakket akterut lønnsmessig. Behov for rekruttering av lærlinger og målrettet satsing på kompetanse. Bransjen har problemer med å komme i nødvendig offensiv posisjon.

  7. Bransjeutfordringer kartonasje ( 893 medlemmer) • Få, men store bedrifter. • Ofte utenlandsk eierskap. • Mens avisområdet og sivilområdet har vært preget av mye omstilling, nedbemanning og konflikt, har det vært større grad av stabilitet innen kartonasjeområdet. • Lønnsmessig ligger bransjen nært opp til industriarbeidergjennomsnittet – men har dårligst lønnsnivå av de tre grafiske bransjeområdene. Stort antall ufaglærte. • Bransjeorganisasjonene sentralt har stort fokus på fagopplæring og etterutdanning – ønske om mer lokal aktivitet.

  8. De grafiske fagforeningene per januar 2007 Avdelinger med tillitsvalgte på heltid: • Avd. 850 Oslo Grafiske Fagforening • Avd. 851 Grafisk Østfold • Avd. 854 Sørvestlandet Grafiske Fagforening • Avd. 855 Sør-Øst Grafiske Fagforening • Avd. 856 Vestnorsk Grafiske Fagforening • Avd. 857 Grafisk Fagforening Midt-Norge Lokale avdelinger uten tillitsvalgte på heltid – kjøper FANE2-tjenester • Avd. 861 Midt-Helgeland Grafiske Forening • Avd. 860 Harstad Grafiske Forening • Avd. 862 Midt-Troms Grafiske Forening • Avd. 866 Tromsø Grafiske Forening

  9. Sammenslåinger lokalt per januar 2007 • Tidligere avd. 852 er nå del av avd. 670 Lillehammer. Roger Solli er ansatt som org.arbeider med kontor Gjøvik. Har ansvaret for å følge opp klubbene innen grafisk. • Tidligere avd. 853 NGF Buskerud er delt mellom avd. 30 Drammen og omegn, avd. 95 Kongsberg og avd. 102 Øvre Buskerud Fagforening. Rannveig Brathlie, avd. 30, har ansvaret overfor de grafiske klubbene i de tre avdelingene. • 7 av de 11 grafiske fagforeninger i Nord-Norge ble sammenslått med henholdsvis avd. 53 Nordre Nordland, avd. 89 Salten Fagforening, avd. 143 Helgeland, avd. 74 Nord-Hålogaland – fra 1. januar 2006. - - - Absolutt lokalt selvstyre for de grafiske fagforeningene i spørsmålet om eventuelle sammenslåinger lokalt!

  10. De grafiske overenskomster - fram til 1992 • Fram til 1992 hadde NGF en strategi for en felles grafisk overenskomst. • Fram til da hadde vi felles sivil- og avisoverenskomst, felles kartonasje- og bokbinderoverenskomst og en egen overenskomst for A-pressen. • NGF iverksatte ny strategi fra 1992 med overgang til bransjevise overenskomster. Formålet var å tilpasse tariffpolitikken til de bransjevise forhold og muligheter. • Dette førte til større ulikheter mellom de grafiske tariffavtalene samtidig som man fikk optimalisert resultatene på de områder det var mulig, særlig gjelder dette avisområdet (der 5 forbund er inne) og noe innen sivilområdet. • Omleggingen av strategi har til tider vært omdiskutert, men uten å være direkte omstridt.

  11. De grafiske overenskomster i dag Dagens overenskomster innen grafisk seksjonsområde: • Overenskomst for trykkerier, sats-/reprobedrifter • Overenskomst for bokbinderier • Overenskomst for serigrafiske bedrifter (få bedrifter, ikke trykket opp) • Overenskomst for aviser og avistrykkerier. Fra 2000 ble overenskomsten for A-pressens bedrifter slått sammen med avisoverenskomsten. I tilfeller der ATF hadde bedre vilkår, er disse videreført for aktuelle bedrifter – særbestemmelser (i kursiv). • Overenskomst for Bølgepappfabrikker, Kartonasjefabrikker, Konvolutt, pose, Papp- og papirvarefabrikker, Plast og foliefabrikker. • Overenskomst for Informasjonsforedlingsbransjen (IFB-avtalen). I dag ikke virksom, men omfang og innhold er godkjent av LO.

  12. Overenskomstenes omfang og struktur • Overenskomstene for sivilområdet og kartonasjen er typiske ”arbeideroverenskomster” og dekker produksjonsrelatert arbeid. • Avisoverenskomstens omfang er mer sammensatt, og dekker også oppgaver dekket av Journalistavtalen og funksjonæravtalene. • Forbund i LO kan ikke iverksette krav eller endringer i omfanget uten at dette på forhånd er avklart og godkjent. Dette hindrer ikke at andre forbund kan kreve konkurrerende tariffavtaler og omfangsbestemmelser, eks. YS og NJ. • Som del av tariffrevisjonen 2006 er det nedsettes et utvalg mellom MBL, HK og FF vedrørende eventuell egen IKT overenskomst der partene er NHO/MBL og LO/HK/FF. Mulig løsningsmodell for LO innen IKT- og Multimedia-området?

  13. Lønns- og arbeidsvilkår – satser 01.04.2006 • De grafiske overenskomster er minstelønnsoverenskomster. Avisoverenskomsten er månedslønn, øvrige er ukelønn. Nivåforskjeller mellom avis – sivil – kartonasje skyldes konkurransesituasjonen og lønnsevne innen de tre områdene. Avisene: Faglærte kr. 139,50 per time/kr. 272 025,- per år Ufaglært kr. 126,21 per time/kr. 246 110,- per år Sivil (T, B): Faglærte kr. 134,05 per time/kr. 261 398,- per år Ufaglært kr. 122,77 per time/kr. 239 402,- per år Kartonasje: Faglærte kr. 126,42 per time/kr. 246 519,- per år Ufaglært kr. 120,08 per time/kr. 234 136,- per år

  14. Lærlingelønn og skifttillegg. • Lærlingene lønnes etter normallønnssatser som felles norm i de tre grafiske overenskomstområder. • Utgjør cirka faglærts minstelønn i ett år fordelt over fire halvår med bratt skala. • Skift- og ulempetillegg er normallønnssatser med påslag per arbeidet time. Ulike nivåer ut fra tid på døgnet/uka. (Særbestemmelse for tidligere ATF-bedrifter med udelelige uketillegg, samt et ekstra ulempetillegg på kr. 250,- for arbeid på søn-, høytids- og helligdager. • Automatisk indeksregulering av alle skifttillegg i alle overenskomster pr. 01.04 hvert år i henhold til endringer i industriens gjennom-snittlige timefortjeneste (ekskl. tillegg) forutgående år. (SSB.) Sist justert 1. april 2007 med 3,6%.

  15. Overtidsbestemmelser • Trykkerier, bokbinderier, kartonasje: 2 timer 50% deretter 100%. 50% på arbeidsfrie dager. 100% lørdager etter 12.00 og etter kl. 22.00. 100% for overtid ved skiftarbeid. • Avisområdet: Kun 50% første time på dag. All annen overtid 100%. • Beregning overtid ved skiftarbeid for trykkerier og aviser: ukelønn + skifttilleggene : 33,5 timer (33 ATF) = overtidsgrunnlag x overtidsprosenten. • Beregning overtid ved skiftarbeid for bokbinderier og kartonasje: ukelønn : 34,5 timer = overtidsgrunnlaget x overtidsprosenten. (Betyr at skifttilleggene ikke inngår i beregningen).

  16. Sosial rettigheter - avisområdet • Likestilte sosiale vilkår og pensjonsrettigheter i overenskomstene til de 5 forbundene. Nødvendig med likhet grunnet integrering og overlappende overenskomster: • Flexible fridager 2 + 1 (§ 4), se også bilag 10. • Full lønn under sykdom 6 mnd i 12 mnd perioden • Full lønn ved svangerskap, fødsel, adopsjon, amming, ”fedrekvoten” og 2 ukers fedrepermisjon • Lønn under verneplikt (halv lønn for ikke-forsørgere) • Full lønn under repetisjonsøvelser mv., fradrag for off. godtgjørelse. Full lønn = uten taket på 6 x Grunnbeløpet. • Bedriftene må dekke ansattes egenandel fysikalsk behandling • Forsikringsbestemmelse ved ulykke (20G) og død (9G) • Lønn til etterlatte (3/6 måneder lønn)

  17. Sosiale rettigheter - sivilområdet og kartonasjen • Innen sivil- og kartonasjeområdet er det i mindre grad tarifferte sosiale rettigheter. Må ses i sammenheng med de bransjer de tilhører og arbeidsgivertilknytningen. Vanskelig å påberope likhet mellom grupper ansatte som i avisene. Trykkerier, bokbinderier: • Full lønn under sykdom 6 mnd i 12 mnd perioden • Full lønn under repetisjonsøvelser mv., fradrag for off. godtgjørelse. • Bedriftene må dekke ansattes egenandel ved fysikalsk behandling. Kartonasjen: • Full lønn under repetisjonsøvelser mv., fradrag for off. godtgjørelse.

  18. Tjenestepensjon – avisområdet fra 2006 • Tariffbestemmelse som regulerer innføring av og endringer i tjenestepensjoner. Formålet er å hindre/forsinke negative endringer fra arbeidsgivers side. Pensjonsnivå 2/3 av lønn. (§15) • Enighet om pensjonsordning med et årlig innskuddsnivå fra arbeidsgiver på minimum 4 % av pensjonsgrunnlaget mellom 1 G og 6 G, og minimum 7 % av pensjonsgrunnlaget mellom 6 G og 12 G, samt etablert ordning som gir alle ansatte som i henhold til regelverket kan omfattes, dekning og premiefritak ved uførhet. Minimumsnivået skal være oppfylt innen 31. mars 2010 med mindre noe annet avtales mellom de lokale parter. De lokale parter oppfordres til å prioritere ordning ved uførhet i første del av perioden. (Garantert ved MBLs skriv til FF, inngår i RMs forslag 2006. Politisk løsning vis a vis NHOs forbud mot at landsfreningene skulle tariffesete pensjon.)

  19. Likestilling – opplæring/EVU • Bestemmelser om likestilling er nesten like i de tre overenskomstene. • Grafisk Utdanningsfond (GU) for trykkerier, bokbinderier og aviser. Utdanningsfond for Grafisk Emballasje (UGE) for kartonasjeområdet gir finansiering til ulike opplærings- og bransjetiltak. • Likelydende lærlingbestemmelser. • Avisene har bestemmelser om rett til dokumentasjon av realkompetanse og at bedriftene skal avsette midler til kompetansegivende tiltak ved nedbemanning og oppsigelser. • Trykkerier, bokbinderier og aviser har krav på fri med lønn (1 dag) for avleggelse av offentlig eksamen.

  20. Partsforhold og omfang – grafisk industri (sivilområdet) Partsforholdet: • Partsforholdet er mellom VISKOM (NHOs landsforeningen Visuell kommunikasjon) og Fellesforbundet. Gjelder Overenskomsten for trykkeri, sats-/reprobedrifter, Overenskomsten for bokbinderier og Overenskomsten for serigrafiske bedrifter. Forhandlingene skjer samlet for disse overenskomstene. Omfangsbestemmelsene: • Overenskomsten for trykkerier, sats-/reprobedrifter omfatter FFs medlemmer som utfører grafisk produksjonsarbeid i trykkerier, sats-/reprobedrifter, jfr. § 1 og detaljbestemmelsen under kap. V – Fag- og yrkesgrupper. • Overenskomsten for bokbinderier omfatter de fag- og yrkesgrupper som fremgår under kap. IV Overenskomstansvarlig trykkerioverenskomsten: Geir Olsen Overenskomstansvarlig bokbinderioverenskomsten: Bjørn Harald Kristiansen.

  21. Partsforhold og omfang - kartonasjeområdet Partsforholdet: • Partsforholdet er mellom NI (NHOs landsforening Norsk Industri) og Fellesforbundet. Omfangsbestemmelsen: • Kartonasjeoverenskomsten omfatter FFs medlemmer som utfører arbeid innen bølgepappindustrien, kartonasje-industrien, konvolutt-, pose-, papp og papirvareindustrien, plast- og folieindustrien, jfr. § 1. Se også tariffavtalens formål i § 2. • Anmerk: Kartonasjeoverenskomsten skiller seg fra de andre grafiske overenskomstene ved at det ikke er betjeningsregler med krav til fagutdanning for å betjene utstyr. Overenskomstansvarlig er Bjørn Harald Kristiansen.

  22. Partsforhold og omfang - avisoverenskomsten Partsforholdet: • Partsforholdet er mellom MBL (NHOs landsforening Mediebedriftenes Landsforening) og Fellesforbundet. Omfangsbestemmelsen: • Avisoverenskomsten omfang fremgår av kap. IV Fag- og yrkesgrupper, se §23 og omfatter FFs medlemmer som utfører grafisk produksjonsarbeid i aviser og avistrykkerier - eksklusivitet. I tillegg kommer FFs medlemmer innen åpne områder som elektronisk bilbehandling, arkiv, internett, grafisk rettet IT, annonselayoutmedarbeidere og tegnere i annonseproduksjon, korrekturlesere. • Overlappende omfang dels med NJ og dels med HK. Andre organisasjoner på avisområdet: • Norsk Journalistlag, Handel og Kontor i Norge, Norsk Transportarbeideforbund og Parat Media/YS. Flere forbund på samme område som dels konkurrerer stiller særskilte krav til FFs tariffpolitikk, ref. krav til likhet i sosiale vilkår, ferie m.m. Overenskomstansvarlig er Anders Skattkjær

  23. Betjeningsreglene – avisområdet og sivilområdet Avisområdet: • Filmsatsparagrafen (§ 26) stiller krav til grafisk fagutdanning for å utføre grafisk arbeid. Gjennom dispensasjoner (vedlegg 1-6 til avisoverenskomsten) er det gitt åpninger for stor grad av effektivisering i produksjonsflyten mellom de ulike grupper ansatte. • Betjening av rotasjonspresser skal (fortrinnsvis) skje av faglært trykker. Grafisk industri (sivilområdet) • Samme betjeningsregler som avisene. Mindre problematisk da arbeidsdelingen skjer mellom marked/kunder og trykkeribedriftene. Det er åpnet for ansettelse av kreativt utdannet arbeidskraft (grafiske designere) til å utføre fagarbeid. • Betjening av trykkmaskiner/trykkautomater skal skje av faglært trykker.

  24. Normalarbeidsdagen - skiftarbeid • Normalarbeidsdagen for samtlige grafiske overenskomster er mellom 07.00-18.00. Arbeid før 07.00 eller etter 18.00 er definert som skiftarbeid med følgende kortere arbeidstid: • Trykkeriene og avisene 33,5 timer (ATF 33 timer) • Bokbinderier og kartonasjeområdet 34,5 timer • Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, arbeidstidens lengde, hviletid m.m. reguleres av Arbeidsmiljøloven.

  25. Driftstid: • Avisene er unntatt AMLs regler om nattarbeid, søn- og helligdagsarbeid. Avisoverenskomstens § 1 forbyr arbeid etter kl. 12.00 på lørdager, onsdag for skjærtordag, påske-, pinse, jul- og nyttårsaften. (Stort press for utgivelser av avis på høytids- og helligdager – OBS - VG-avtalen 2007) • Det er gitt ensidige dispensasjoner fra forbundet om lørdager der det utgis ordinær søndagsavis. • Trykkerier, bokbinderier kan ha 2-skiftarbeid fram til 24.00. Ved lokal avtale kan driftstiden økes til å være mellom søndag 22.00 til lørdag 12.00. (Stort press på restfritiden lørdag 12.00-søndag 22.00) • Kartonasjen kan ha 2-skiftarbeid fram til 24.00. Ved lokal avtale kan driftstiden økes til å være mellom søndag 22.00 til lørdag 12.00. Ved lokal avtale kan man i tillegg ha driftstid mellom lørdag 12.00-søndag 22.00 som betyr full driftstid 24 timer i døgnet hele uken.

  26. Diverse bestemmelser: • Det er generelt deltidsforbud i overenskomsten for aviser og overenskomsten for trykkerier. (Betinget enighet lokalt kan dette fravikes for trykkerier og tidl. ATF-bedrifter.) • Avlønning for deltidsansatte – alle tariffavtaler: Normal timelønn i ordinær arbeidstid, overtid før og etter ordinær arbeidstid. Betyr at man kan få overtidsbetalt selv om man ikke har arbeidet full uke. (Atskiller seg fra funksjonæroverenskomstene) • I avisoverenskomsten har klubben uttalerett ved ansettelser innen redaksjonelt produksjonsområde.

More Related