1 / 17

Historien bak The Body Shop

Innlegg i ”Den nordiske velferdsmodellen under press” 08.02.06 - Verdibasert ledelse som utgangspunkt for samfunnsansvar i næringslivet – Hilde Vanvik, daglig leder The Body Shop i Norge. Grunnlagt av Anita Roddick i 1976 Forretningside om å drive etisk forsvarlig

wilma
Télécharger la présentation

Historien bak The Body Shop

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Innlegg i ”Den nordiske velferdsmodellen under press” 08.02.06- Verdibasert ledelse som utgangspunkt for samfunnsansvar i næringslivet –Hilde Vanvik, daglig leder The Body Shop i Norge

  2. Grunnlagt av Anita Roddick i 1976 Forretningside om å drive etisk forsvarlig Miljøvern og dyrevern tidlig fanesaker Fokus på menneskerettigheter en naturlig oppfølging Ble franchisekjede ved en tilfeldighet Finnes nå i (ca) 54 land Ingen tradisjonell betalt reklame Historien bak The Body Shop 2

  3. The Body Shops formålserklæring HVORFOR VI ER TIL: • for å tilegne vår virksomhet til kampen for sosial og miljømessig forandring • for å balansere kreativt de økonomiske og menneskelige behovene hos våre medspillere (populært kalt interessenter nå for tiden): ansatte, kunder, franchisetagere, leverandører, interesseorganisasjoner, samarbeidspartnere og aksjonærer. • for iherdig å sikre at virksomheten vår er økologisk forsvarlig og møter dagens krav uten å sette fremtiden på spill.  3

  4. Formålserklæring forts. • for å bidra meningsfullt til lokale, nasjonale og internasjonale samfunn vi handler med, ved å holde en standard for våre metoder som sikrer omsorg, ærlighet, rettferdighet og respekt. • for å kjempe lidenskapelig for beskyttelse av miljøet og menneskerettighetene, og mot testing på dyr i kosmetikkindustrien. • for å arbeide utrettelig for å minske gapet mellom prinsipper og praksis, mens vi gjør lek, engasjement og omsorg til en del av dagliglivet. 4

  5. Etter mange runder og forbedringer, har vi nå samlet alt i en hovedlogo: Under ser dere våre fem ”verdilogoer” under samlebegrepet ”Made With Passion”Det finnes ingen egen logo for ”Do Community Work”. Det er mer typisk engelsk, ikke The Body Shop’sk i utgangspunktet.

  6. Vi kaller det ”Frivillig arbeid” • Ikke et helt enkelt begrep • Kjent: Speider, korps & dugnad, samt støttekontakt – basert på enkeltmenneskets vilje til innsats • Ukjent: Forbundet med arbeidsplassen – lagt inn under arbeidsgivers forventninger • Feil? Er det frivillig arbeid når det arrangeres og betales av arbeidsgiver? 6

  7. Forvirring rundt andre deler av driften vår, som solidarisk handel, verdikampanjer, aksjoner, underskriftslister… Vi kaller det fremdeles internt for frivillig arbeid for å skille ut det den enkelte medarbeider kan ta del i, kontra hva bedriften engasjerer seg i og hvordan The Body Shop driver handel. Solidarisk handel: Nye begreper: Samfunnsansvar, sosiale partnerskap 7

  8. Sosiale Partnerskap • Ubegripelig for 10 år siden, sett på som suspekt. Dette merker vi tydelig er i endring. • Men … fremdeles første spørsmål: ”Skal dere bruke dette i markedsføringen av The Body Shop?” • De enkelte butikkene trenger som oftest hjelp fra hovedkontoret for å få ”solgt seg inn” som gratis hjelpere. • Våre første samarbeidspartnere var religiøst fundert, som Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon. De trodde på at noen hadde lyst til å gjøre en innsats! 8

  9. Hva kan våre medarbeidere gjøre? • Fra vår side: Hva som helst, bare det faller inn under dyrevern, miljøvern eller menneskerettigheter. De kan ta sitt eget, personlige engasjement med seg på jobben og få i gang en aktivitet. • Eksempler på type innsats: Lufte hunder for eldre og syke Underholde på institusjoner Være besøksvenner/støttekontakter Besøke fengsler Klappe katter og kaniner på sentre for omplassering av dyr Gi hudpleie, håndmassasje, sminkelegging til folk som ikke så lett har tilgang på dette (institusjoner, narkomane) Gjøre papirarbeid for organisasjoner de støtter Gå Natteravn Vaske, rydde, snekre for institusjoner de støtter Servere mat til hjemløse Være telefonvakt på krisetelefoner Være hjelpeverger for mindreårige asylsøkere Være leksehjelp Aktivisere barn på krisesentre 9

  10. Hvorfor gjør vi det? • For å bidra til lokalsamfunnet med noe konkret • For at den enkelte medarbeider skal føle at hun gjør en forskjell • For at den enkelte medarbeider skal finne nye sider ved seg selv • Helst vil vi at butikkens medarbeidere gjør dette arbeidet sammen for: Å minimere personalkonflikter Oppleve noe annet sammen enn kunder og salg Positiv variasjon På engelsk : ”Bonding” 10

  11. For å være snille! Det gjør godt å kunne gjøre noe for andre Det gir hverdagen større innhold Vi får perspektiver på at vi har det bra Det er deilig å kunne glede noen Vi blir gladere av det! Hvorfor gjør vi det? Forts. 11

  12. Hvordan gjør vi det? • Tre timer i måneden, kan fordeles på året som man ønsker, men ikke MER, det skaper lett en følelse av press og utilstrekkelighet. • Praktiske og økonomiske hensyn for butikken må tas, skal ikke gå utover turnus, bør helst avspaseres i dårlige salgsperioder, det gis ikke UB-tillegg, overtid el.l. • Vi kan ikke ha prosjekter i juleukene (= mer enn 30% av vår omsetning) • Vi anbefaler at det gjøres sammen med minimum én kollega, og små butikker kan samarbeide med større. • Bruk tid på å finne et prosjekt alle kan trives med, men ta gjerne en utfordring! 12

  13. Hva kan våre medarbeidere gjøre – i samarbeid med det offentlige ? • Ved en del institusjoner kom vi kom raskt opp i problemstillinger rundt hvem som skulle hatt betalt for jobben, altså at vi som frivillige tok jobben fra de lønnede medarbeiderne. • Dette medfører at vi ikke kan vaske, reparere, gjøre forefallende papirarbeid el.l. uten å tenke oss meget godt om, i samarbeid med institusjonen. • Det gir også noen begrensninger på annet arbeid som kunne vært utført, som regnskaps/revisortjenester, effektivisering, kompetanseoverføring innen IT osv. 13

  14. Skepsisen til frivilliges kompetanse er ofte større i det offentlige. (Lav forventning til kvalitet) Noen ganger ”kulturforskjeller” i forhold til forslag om å gjøre arbeid raskere eller annerledes. Noen ganger manglende forståelse for vår prioritering av butikkens lønnsomhet m.h.t. når og hvor ofte vi kan stille opp. Utfordringer: 14

  15. Tålmodighet! Vi bruker lang tid på å forklare at vi ikke har noen baktanker med innsatsen, og ofte tar det tid å finne riktig tidspunkt for oppstart. Ydmykhet! Ikke forvente takknemlighet for det vi gjør. Vi har alltid masse å lære. Tilrettelegging! Det er mye kjedelig forarbeid som må gjøres (tilpasse turnus, lønningsrutiner, forsikringer etc.). Uten at dette gjøres skikkelig, faller prosjektet sammen. Verdien av ildsjeler! De prosjektene som holder over tid har alltid en ildsjel ”på hver side”. Når en av dem faller fra, er det lett at prosjektet svinner hen. Viktigst av alt: En felles forståelse av forventninger til samarbeidet. Hva har vi lært? 15

  16. Det har liten markedføringsverdi utad, men gir desto større intern tilfredshet! Medarbeiderne får en personlig utvikling vi ikke kunne gitt dem på annen måte. Det skaper samhold: Medarbeiderne blir kjempestolte av bedriften sin ved hjelp av dette arbeidet. Lavt sykefravær og lav turnover er i alle fall et faktum i vår kjede. Det sparer vi mye penger på. Hva kan vi ”selge inn” til andre bedrifter? 16

More Related