1 / 39

Den internasjonale bygdekommunen

Den internasjonale bygdekommunen. Guri Mette Vestby Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) Innovasjon Norge – 22. oktober 2014 guri-mette.vestby@nibr.no. En lang rekke stedsanalyser og prosjekter for stedsutvikling i bygdekommuner og regioner.

Télécharger la présentation

Den internasjonale bygdekommunen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Den internasjonale bygdekommunen Guri Mette Vestby Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) Innovasjon Norge – 22. oktober 2014 guri-mette.vestby@nibr.no

  2. En lang rekke stedsanalyser og prosjekter for stedsutvikling i bygdekommuner og regioner

  3. «Derfor blir vi her» - innvandrere i distrikts-Norge Susanne Søholt, Aadne Aasland, Knut Onsager, Guri Mette Vestby NIBR-rapport 2012:5

  4. Utvikling og livskraft i kystsamfunn En studie av tre små kystkommuner Knut Onsager, Lene Schmidt, Guri Mette Vestby, Knut Bjørn Stokke NIBR-rapport 2013:12

  5. Lokalkultur og stedsidentitet

  6. I Tynset: Innbyggere fra 43 nasjoner

  7. Fra mange nasjoner + mange motiv • Livsstilsinnvandrere (”grønne tilflyttere”) • Arbeidsinnvandrere ( jobbsøkende) • Flyktninger/asyl (trygghetssøkende) • Familieinnvandrere (relasjonstilflyttere)

  8. Bygdene forandresUtlendingene gjør noe med • …bygdas arbeidsliv • …bygdas befolkningssammensetning • …bygdas identitet • …bygdas sosiale og kulturelle landskap

  9. Et ”bytteforhold” • Bygdekommunene trenger • Befolkningstilvekst • Yngre innbyggere • Arbeidskraft • Kulturelle impulser • Bygdekommunene tilbyr • Arbeidsplasser • Rolig og oversiktlig liv • Identitet og tilhørighet • Trygghet

  10. Bygda trenger: befolkningstilvekst • Innvandrere opprettholder bosettingen i distriktene • De siste 10 årene har det flyttet nesten 50 000 nordmenn fra distriktene. Like mange innvandrere har flyttet til distriktene • Norske distriktskommuner har innbyggere med bakgrunn fra 181 ulike land • Innvandrere fra Polen, Baltikum, Tyskland, Nederland og andre nordiske land dominerer.

  11. 2002 De fleste kommunene i Norge hadde relativt få innvandrere (under 4 prosent) Høy andel innvandrere i Oslo og Akershus Høy andel innvandrere i Båtsfjord og i grensekommuner i Finnmark (Tronstad 2014:Emerging Rural Settlement Patters of Norway's new Immigrants)

  12. 2012 De aller fleste kommuner i Norge har nå mellom 5-12 prosent innvandrere Mange distriktskommuner kommuner mer enn 12 prosent innvandrere (Tronstad 2014:Emerging Rural Settlement Patters of Norway's new Immigrants)

  13. Sammensetning av innvandrere i Hardangerregionen i 2012

  14. Bygda trenger: yngre innbyggere Alderstruktur Demografi Innvandrere som bosetter seg I distriktene er overrepresentert “core working age” 25-49 (Tronstad 2014:Emerging Rural Settlement Patters of Norway's new Immigrants)

  15. Bygda trenger: arbeidskraft Sandøy kommune: marine og maritime næringer

  16. Utdanning og arbeid • Andelen sysselsatte innvandrere er lavere enn i resten av befolkningen (9% gap) • Innvandrere i distriktene har høyere sysselsatting enn i byene. • Flere innvandrere i distriktene har høy utdanning enn befolkningen ellers • (Tronstad 2014:Emerging Rural Settlement Patters of Norway's new Immigrants)

  17. Kompetansen og ressurser • Arbeidsinnvandring til næringer og jobber det er vanskelig å få nordmenn/lokale til (lakseslakteri, jordbærplukking, hotell ++) • Arbeidsinnvandring med spesialkompetanse (mekanisk industri, maritime næringer) • Etablerer egne virksomheter handel og service (om lokal anerkjennelse og goodwill)

  18. Bygda trenger: kulturelle impulserFra homogenitet til heterogenitet • Flerkulturelt mangfold • Ulike livsstiler møtes • Nye tradisjoner vokser fram • Nye virksomheter/tilbud • Verdier utfordres • Stedets identitet fra helnorsk til internasjonal

  19. ”Bytteforholdet” • Hva tilbyr bygdene innvandrere ?

  20. Bygda tilbyr: Trygghet • Frihet fra krig, overgrep og forfølgelser • Lite kriminalitet • Trygge oppvekstkår for barna • Visshet om at noen hjelper deg • Et velordnet samfunn • Økonomiske sikkerhetsnett

  21. Bygda tilbyr: Identitet og tilhørighet Særlig viktig: å bli sett, tatt vare på, å være noen Sett som individ, ikke bare som en av mange i innvandrerkategorien Småsamfunnets gjennomsiktighet opplevdes mer som et gode enn en ulempe

  22. Bygda tilbyr: et rolig og oversiktlig liv

  23. Bygda tilbyr: arbeidsplasser

  24. Bygda tilbyr: arbeidsplasser

  25. Utfordringer arbeidsliv og kompetanse Mye midlertidig, deltid, overtid… Få hadde arbeid i tråd med utdanning Lite interesse for å kartlegge/videreutvikle deres kompetanser Konkurranse mellom arbeidsinnvandrere/ flyktninger/ (ufaglærte) nordmenn

  26. Retorikk og tankegods • Flerkulturelt samfunn • Fargerikt fellesskap • Mangfold • Fremmedarbeidere • Gjestearbeidere • Arbeidsinnvandrere • Minoritetsspråklige • Personer med minoritetsbakgrunn • Personer med annen etnisk bakgrunn • Så kom svenskene og øst-europeerne • Utlendinger (om seg selv)

  27. Retorikk og tankegods • Fra skepsis til positiv innstilling • Fra trussel til mulighet • Fra offerrolle til ressursrolle • Fra deres behov til også vårt • Fra naiv snillisme til kritisk praktisk politikk

  28. Utfordringer inkludering • Side om side eller sammen med? (enten det er svensker i Hemsedal eller somaliere i Haram) • Den potensielle videreflytter = midlertidig relasjoner investeres lite i (begge veier) • Boligetableringens symbolske betydning: signaliserer det motsatte av midlertidighet • Holdning til innflyttere som er (noe) annerledes i kultur eller livsstil

  29. Aktiv – passiv akse holdninger og praksis Mellom motstand , likegyldighet og velvillighet Kritisk punkt negativ positiv

  30. Lokale integreringsregimer • ”Hvordan vi tar i mot innflyttere, det være seg fra andre steder i Norge, tilbakevendte nord-østerdøler, eller folk fra andre land og kontinenter? Jeg tror vi kan bli enda bedre i disse øvelsene, for det er faktisk en god del som ikke er så lett å komme ”innafor” i vårt lokalsamfunn og sosiale nettverk”.

  31. Holdninger som møter tilflyttere og innvandrere: Ordførere og bedriftseiere viktige opinionsdannere !

  32. Bedriftseiere, arbeidsgivere og kolleger er viktige Arbeidsplasser som arena for: • Språkopplæring • Kulturell forståelse • Praktisk hjelp og rådgivning • Sosial relasjonsbygging Skips & Mekanisk Verksted (MOB-båter)

  33. Samarbeid næringsliv og lokale myndigheter • Felles interesse i å utvikle attraktive bygdemiljøer med stedskvaliteter og arbeidsmuligheter • For næringsledere er stedskvaliteter viktig for å rekruttere og holde på verdifull arbeidskraft • Hjerte for bygda, lokalt eierskap og samfunnsentreprenørskap

  34. Utfordringer: skjør stedstilhørighet

  35. Innvandrere som stedsvelgere • Fase 1: ikke primært valgt stedet • Arbeid • Trygghet • Kjærlighet • Fase 2: velger også stedet: bli eller dra? • Velger med hodet og hjertet • Funksjonelle/instrumentelle tilknytninger • Emosjonelle/symbolske tilknytninger

  36. Takk for oppmerksomheten

More Related