Download
slide1 n.
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Undervisning - forelesninger Mandag 31. oktober kl. 10:15 -12:00, Auditorium PowerPoint Presentation
Download Presentation
Undervisning - forelesninger Mandag 31. oktober kl. 10:15 -12:00, Auditorium

Undervisning - forelesninger Mandag 31. oktober kl. 10:15 -12:00, Auditorium

159 Vues Download Presentation
Télécharger la présentation

Undervisning - forelesninger Mandag 31. oktober kl. 10:15 -12:00, Auditorium

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Velkommen til strafferett for ikke jurister - Høsten 2005Lærer:Førsteamanuensis Ragnhild HennumInstitutt for offentlig rett

  2. Undervisning - forelesninger Mandag 31. oktober kl. 10:15 -12:00, Auditorium 14 Domus Bibliotheca (Vestbygningen) Onsdag 2. november kl. 10:15 -12:00, Auditorium 14 Domus Bibliotheca (Vestbygningen) Torsdag 3. november kl. 10:15 -12:00, Auditorium 14 Domus Bibliotheca (Vestbygningen) Fredag 4. november kl. 10:15 -12:00, Auditorium 14 Domus Bibliotheca (Vestbygningen)

  3. Undervisning – kurs Kurs 1 Tirsdag 8. november kl. 10:15 -12:00 Fredag 11. november kl. 10:15 -12:00 Tirsdag 15. november kl. 10:15 -12:00 Torsdag 17. november kl. 10:15 -12:00 Alle dager i: Ungdomsalen Tullinsgate 4-SENTRUM Kurs 2 Tirsdag 8. november kl. 12:15 -14:00 Fredag 11. november kl. 12:15 -14:00 Tirsdag 15. november kl. 12:15 -14:00 Torsdag 17. november kl. 12:15 -14:00 Alle dager i: Ungdomsalen Tullinsgate 4-SENTRUM

  4. Pensum • Johs Andenæs: Innføring i rettsstudiet, 5/6 utgave 1998/2002 kap. 3- 15 (131 sider) • Svein Slettan/Toril M. Øie: Forbrytelse og straff, bind I, 2001, kap 5-6 , 8-12, 14, 17-33, 35-38, 41-43, 45-47 (258 sider)

  5. Hva lærer dere på kurset/emnet? • Strafferettens grunnbregreper (f.eks. om tilregnelighet, skyld) • Enkelte straffebud (f.eks. reglene om drap, narkotikaforbrytelser, tyveri) • Noe om juristers tenkemåte og metode

  6. Hvilke tema skal behandles hvor? • Forelesninger - hva er strafferett, strafferettens oppbygging, straffbarhetsvilkårene (lovprinsippet, straffrihetsgrunner, skyld og tilregnelighet), reaksjonslæren (reaksjonsfastsettelse), litt om spesiell strafferett - de enkelte straffbare handlingene - noe om juristers tenkemåte og metode • Kurs - mer om spesiell strafferett - gjennomgang av kontrollspørsmål i forhold til undervisningen, litt om oppgaveskriving

  7. Vurderingsform • 5 timer skoleeksamen (der man får flere korte spørsmål) - bokstavkarakterer

  8. Del I Juristers tenkemåte og metode

  9. Juristers tenkemåte og metode • Juristenes rolle ute i samfunnet er avgjørende for deres metode og hvordan jurister tenker • Jurister er først og fremst fagpersoner på det gjeldende rettssystem • Juristene må være i stand til å finne frem til gjendende rett (de rettsregler som gjelder på et område) og anvende rettsreglene på et konkret tilfelle - dette er også det jusstudenter lærer under jusstudiet

  10. Ulike kriterier for inndeling av rettsregler • Man kan skille mellom skreven/lovbestemt og uskreven/ikke lovbestemt rett • Den skrevne/lovbestemte retten er alle lover, forskrifter, politivedtekter osv. • Den uskrevne/ikke lovbestemteretten er regler som er blitt til på en annen måte f.eks. gjennom rettspraksis.

  11. Ulike kriterier for inndeling av rettsregler • Man kan dele inn reglene etter deres trinnhøyde – ikke alle rettsregler har samme rang - regelen er at en regel av høyere rang går foran en regel av lavere rang (dette kalles lex superior prinsippet eller trinnhøydeprinsippet) • Øverst står Grunnloven, deretter følger vanlige (formelle) lover deretter følger forskrifter gitt av Kongen (regjering) eller andre i kraft av delegasjon • Når man følger trinnhøydeprinsippet betyr det at dersom en formell lov står i motstrid (har annet innhold) enn en bestemmelse i Grunnloven så viker den formelle loven, og en forskrift viker for en formell lov

  12. Juristers tenkemåte og metode Rettskildene • Rettskildene er de kilder som juristen går til for å få svar på hva som er gjeldende rett om et spørsmål. • Rettskildelæren er altså læren om innholdet og bruken av disse kildene. • Slik begrepet rettskildelære er brukt her kan en litt forenklet si at rettskildelæren er (den mest sentrale del av) den juridiske metodelære.

  13. Rettskildeprinsippene Rettskildeprinsippene er betegnelsen på de normer som de fleste jurister føler seg bundet av når de skal ta stilling til rettsspørsmål. Disse normene forteller oss hvilke kilder det er tillatt, eventuelt nødvendig, å hente argumenter fra når en skal løse rettsspørsmål. Rettskildeprinsippene gir i tillegg en viss veiledning i hvilke argumenter som kan utledes av rettskildefaktorene.

  14. Rettskildene 1. Lovtekster. 2.Lovforarbeider, annet bakgrunnsstoff og etterfølgende lovgiveruttalelser 3. Rettspraksis dvs. domstolenes praksis. 4. Andre myndigheters praksis. 5. Privates praksis. 6. Rettsoppfatninger, særlig i juridisk litteratur. 7. Reelle hensyn (vurderinger av resultatets godhet). 8. Utenlandsk nasjonal rett. 9.Folkerett.

  15. Rettskildene Lovtekster Grunnloven - det står ingen straffebestemmelser i Grunnloven, men bestemmelsene i Grunnloven kan likevel ha betydning for strafferetten (for eksempel så finner man lovprinsippet i § 96 og forbudet mot tilbakevirkende lover i § 97, og bestemmelsen om ytringsfrihet i § 100) Formelle lover - Straffeloven av 1902 er den viktigste loven på strafferettens område. Men det står også straffebestemmelser i mange andre lover f.eks. legemiddellove og vegtrafikkloven. Når vi leser i straffeloven (eller andre lover) må vi ofte lese flere paragrafer før vi finner ut hva en rettsregel går ut på

  16. Rettskildene Forskrifter Man kan ikke dømme noen til straff bare med hjemmel i en forskrift - dette er i strid med lovprinsippet (Grunnloven § 96). Dette betyr at en straffetrussel alltid må stå i en formell lov. Noen ganger er imidlertid bestemmelsene laget slik at straffetrusselen står i den formelle loven (vegtrafikkloven § 31), og gjerningsbeskrivelsen (beskrivelsen av hva som er straffbart) står i forskriften. Slik har man for eksempel gjort det i forhold til trafikkreglene.

  17. Rettskildene Lovforarbeider, annet bakgrunnsstoff og etterfølgende lovgiveruttalelser Lovforarbeider kan være til god hjelp når lover skal tolkes, i noen tilfeller kan også uttalelser fra lovgiver etter at loven er gitt være til hjelp når loven skal tolkes Rettspraksis Det strider mot lovprinsippet å straffedømme noen bare på grunnlag av rettspraksis (tidligere dommer), men tidligere dommer særlig Høyesterettsdommer er viktig når loven skal tolkes

  18. Rettskildene Den juridiske litteratur Som regel undersøker jurister om et tvilsomtrettsspørsmål er behandlet i litteraturen og legger vekt på argumenter de finner i litteraturen. Domstolene er selvfølgelig ikke bundet av det som står i litteraturen Reelle hensyn Med reelle hensyn menes vurderinger av resultatets godhet - er resultatet rimelig, rettferdig, hensiktsmessig. Lovprinsippet er til hinder for at noen straffes bare fordi resultatet vurderes som reimelig, men reelle hensyn er et moment når en fortolker lover Internasjonale rettskildefaktorer Norge har inngått en rekke avtaler (traktater og konvensjoner) med andre land - disse avtalene er bindende (menneskerettigheter)

  19. Rettskildene Tolking av straffebestemmelser De fleste straffebestemmelser inneholder ord og uttrykk som ikke er skarpt avgrenset - bestemmelsene er ofte utformet generelt. Dette betyr at straffebestemmelsene må tolkes For eksempel rammer straffeloven § 228 ”Den som øver vold mot en annen person...” Når vi skal tolke loven må vi spørre hva er det å øve vold - hvor mye skal til før man kan si at det dreier seg om vold? Eller § 422 som omtaler ”skip” hvor stor må en båt være for at man kan kalle det et skip?

  20. Rettskildene Tolking av straffebestemmelser • Tolkingsmomenter - man tar selvfølgelig utgangspunkt i loven og dennes ordlyd. Lovens ordlyd leses i lys av andre rettskildefaktorer som forarbeider, rettspraksis og reelle hensyn • Formålsbetraktninger - ved tolking av lovtekster er lovens formål av interesse. Lovens ordlyd må tolkes i lys av lovens formål • Rettsstridsreservasjonen - Straffebud må leses med forbehold for unntakstilfeller som det ikke har vært meningen å ramme med straff. Veldig sjeldne unntak - der altså gjerningspersonen frifinnes selv om handlingen faller innenfor ordlyden i straffebudet.

  21. Del II Strafferett Introduksjon – sentrale begrep

  22. Hva er strafferett? I sin bok Alminnelig strafferett skriver Johs. Andenæs: ”Strafferetten er læren om de rettsregler som gjelder forbrytelse og straff. Den behandler spørsmålet om hvilke handlinger som er straffbare og hvilke reaksjoner de trekker etter seg” (1997, s. 16)

  23. Hva er forbrytelse og straff? Forbrytelse = En handling (eller unnlatelse) som er belagt med straff Straff = Et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen, i den hensikt at han skal føle det som et onde.

  24. Forholdet mellom strafferett og kriminologi Strafferett = rettsreglene om forbrytelser og straff Kriminologi = Studie av hva som styrer måten samfunnet kategoriserer avvik og sosial kontroll på. Sentralt er det å forstå strafferettsapparatet og dets virkemåte. Hvorfor gis noen handlinger merkelappen kriminalitet og andre ikke? Hva bestemmer hvem som skal straffes? Hvem blir straffet (unge, gamle, kvinner, menn etc.)?

  25. Forholdet mellom strafferett og straffeprosess Strafferett = rettsreglene om forbrytelser og straff Straffeprosess = reglene om hvordan en straffesak skal behandles av politi, påtalemyndighet og domsstolene Straffeprosessen er et nødvendig supplement til strafferetten. Det holder ikke med regler om hva som er straffbart, vilkårene for straff og reaksjonene. En må også ha regler om hvordan en straffesak skal behandles.

  26. Hvor finner man reglene om forbrytelse og straff? Straffeloven = Almindelig borgelig straffelov av 22. mai 1902 er den sentrale strafferettslige loven. Her er mange sentrale straffebud samlet. Den strafferettslige spesiallovgivning = Det er ikke alle straffebud som er samlet i straffeloven. Mange straffebud om ulike forhold finnes rundt i forskjellige lover. Disse sammenfattes under navnet den strafferettslige spesiallovgivning.

  27. Oversikt over straffeloven Straffeloven er delt i 3 hoveddeler: Første del (§§1-82) = inneholder alminnelige bestemmelser, f.eks. regler om skyld og forsøk Annen del (§§83-317) = omhandler forbrytelser Tredje del (§§324-436) = omhandler forseelser (Det er noen opphold i oversikten over §§ fordi noen bestemmelser er opphevet.)

  28. Skillet mellom alminnelig og spesiell strafferett Alminnelig strafferett = fremstillingen av de alminnelige reglene for straffbarhet, for eksempel regelene om skyld Spesiell strafferett = fremstillingen av de enkelte straffebud, for eksempel bestemmelsen om tyveri

  29. Skillet mellom forbrytelser og forseelser (straffelovens § 2) 1. Innen straffeloven (av 1902) er det plasseringen i loven som er avgjørende. De reglene som er plassert under kapitteloverskriften "Forbrytelser" er forbrytelser, mens de som er plassert i kapittelet om forseelser er forseelser. 2. For straffebud utenfor straffeloven er strafferammen avgjørende: Kan handlingen medføre fengsel i over 3 måneder, er lovbruddet en forbrytelse, i motsatt fall er det en forseelse.

  30. Del III Straffbarhetsvilkårene

  31. Vilkårene for straff For at en handling skal være straffbar må fire vilkår være oppfylt: 1.Det må finnes et straffebud som passer på handlingen 2. Det må ikke foreligge noen straffrihetsgrunn 3. Det må foreligge subjektiv skyld hos gjeringsmannen 4. Handlingen må være foretatt av en tilregnelig person

  32. Straffbarhetsvilkår nr. 1: Lovprinsippet 1. Innledning Enkelt forklart betyr legalitetsprinsippet at ingen kan straffes uten at det står i loven. Dette betyr at det må finnes et straffebud som passer på den handlingen som er begått. En viktig rettssikkerhetsgaranti (tidligere var hovedformålet å motvirkevilkårlige straffedommer, nå er hovedformålet å sikre forutberegnelighet Lovprisippet fremgår av Grunnloven § 96

  33. Straffbarhetsvilkår nr. 1: Lovprinsippet eller legalitetsprinsippet 2. Grunnlovens § 96 Grunnloven § 96: ”Ingen kan dømmes uden efter lov.” Dømmes = straffedømmes Lov = formell lov. Forskrift med hjemmel i lov

  34. Straffbarhetsvilkår nr. 1: Lovprinsippet eller legalitetsprinsippet 3. Hvor langt rekker lovprinsippet. Ikke strengt etter sin ordlyd Hva med utvidende tolkning - analogier

  35. Straffbarhetsvilkår nr. 1: Lovprinsippet eller legalitetsprinsippet 4. Unnlatelser, medvirkning og forsøk 4.1. Innledning – hva er en straffbar handling? 4.2. Unnlatelser Skiller ekte unnlatelsesdelikter og uekte unnlatelsesdelikter. 4.3. Medvirkning 4.3.1. Hva er medvirkning 4.3.2. Når er medvirkning straffbart? Ingen generell regel om når medvirkning er straffbar – medvirkertillegg 4.3.3. Hva innebærer medvirkeransvaret

  36. Straffbarhetsvilkår nr. 1: Lovprinsippet eller legalitetsprinsippet 4.4. Forsøk – strl § 49 4.4.1. Hva er forsøk Strafbart Forsøg foreligger, naar en Forbrydelse ei er fuldbyrdet, men der er foretaget Handling,2 hvorved dens Udførelse tilsigtedes paabegyndt 4.4.2. Straffrie forberedelseshandlinger 4.4.3. Grensen mellom forberedelse og forsøk og forsøk og fullbyrdelse

  37. Straffbarhetsvilkår nr. 1: Lovprinsippet eller legalitetsprinsippet 4.4. Forsøk – strl § 49 4.4.4. Tilbaketreden frå forsøk – strl. § 50 § 50 regulerer to ulike situasjoner tilbaketreden fra fullendt forsøk og tilbaketreden frå ufullendt forsøk felles for de to er at tilbaketredenen må ha skjedd frivillig

  38. Straffbarhetsvilkår nr. 2: Rettsstrid Dette betyr at det ikke må foreligge noen strafffrihetsgrunn. Det er en omstendighet som gjør handlingen forsvarlig og lovlig. Dersom det foreligger en straffrihetsgrunn, går gjerningsmannen fri. Det er tre straffrihetsgrunner: 1. Nødrett = handlingen er straffri når den er et resultat av en nødsituasjon (straffelovens § 47) 2. Nødverge = handlingen er straffri når man forsvarer seg mot ulovlige angrep (straffelovens §48) 3. Samtykke = samtykke virker i mange situasjoner straffriende (samtykke fritar ikke for straff ved drap)

  39. Straffbarhetsvilkår nr. 2: Rettsstrid Straffrihetsgrunnene Nødrett §47.Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget for at redde nogens Person eller Gods fra en paa anden Maade uafvendelig Fare, naar Omstændighederne berettigede ham til at anse denne som særdeles betydelig i Forhold til den Skade, som ved hans Handling kunde forvoldes.

  40. Straffbarhetsvilkår nr. 2: Rettsstrid - Straffrihetsgrunnene 2. Nødverge §48. Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget i Nødverge. Det er Nødverge, naar en ellers strafbar Handling foretages til Afvergelse af eller Forsvar mod et retsstridigt Angreb, saafremt Handlingen ikke overskrider, hvad der fremstillede sig som fornødent hertil, og det i Betragtning af Angrebets Farlighed, Angriberens Skyld eller det angrebne Retsgode ei heller maa agtes ubetinget utilbørligt at tilføie et saa stort Onde som ved Handlingen tilsigtet. Hvad ovenfor er bestemt om Afvergelse af retsstridigt Angreb, kommer ogsaa til Anvendelse med Hensyn til Handlinger, der foretages i Hensigt at iverksætte en lovlig Paagribelse eller hindre, at Straf- eller Varetægtsfanger rømmer. Har nogen overskredet Grænserne for Nødverge, er han dog straffri, hvis Overskridelsen alene har fundet Sted paa Grund af en ved Angrebet fremkaldt Sindsbevægelse eller Bestyrtelse

  41. Straffbarhetsvilkår nr. 2: Rettsstrid - Straffrihetsgrunnene 2. Samtykke 2.1. Ingen generell regel om at samtykke fører til strafffrihet 2.2. Noen bestemmelser regulerer spm. om samtykke For eksempel strl. § 235 2.3. Elles må løses ved å tolke det enkelte straffebud Økonomiske lovbrudd – samtykke fører normalt til straffrihet

  42. Straffbarhetsvilkår nr. 3: Skyld Det kreves som hovedregel subjektiv skyld hos gjerningsmannen for at en handling skal være straffbar. Hvorfor har vi regler om skyld? Det er to hovedformer for skyld = forsett og uaktsomhet Hovedregelen er at det kreves forsett, dette gjelder med mindre det er utrykkelig sagt eller uttrykkelig forutsatt at også uaktsomhet rammes. Følger av strl § 40

  43. Straffbarhetsvilkår nr. 3: Skyld §40.Paa den, der ei har handlet med Forsæt, kommer ikke denne Lovs Straffebestemmelser til Anvendelse, medmindre det udtrykkelig er bestemt eller utvetydig forudsat, at ogsaa den uagtsomme Handling er strafbar. Har gjerningsmannen handlet i selvforskyldt rus framkalt ved alkohol eller andre midler, skal retten se bort fra beruselsen ved bedømmelsen av om handlingen var forsettlig.        Forseelse, der bestaar i Undladelse, straffes, ogsaa naar den er forøvet af Uagtsomhed, medmindre det modsatte er udtrykkelig bestemt eller utvetydig forudsat.

  44. Forsett Forsett = kan definseres som viljen til å foreta en handling av den art som straffebudet beskriver. Ulike former for forsett – ikkje betydning for for straffbarheten hvilken form det er – alle er straffbare – men kan ha betydning for utmålingen - graden av klanderverdighet

  45. Forsett Hensiktsforsett = når gjerningsmannen ønsket følgen eller tilstrebet den som et middel for å oppnå det ønskede mål Visshetsforsett = gjerningspersonen har holdt følgen som sikker utan at den er tilsiktet Sannsynlighetsforsett = foreligger når lovbryteren ikke direkte tilstreber følgen, men likevel rekner den som sikker eller mest sannsynlig/overveiende sannsynlig Overlegg = en kvalifisert form for forsett – den straffbare handling er begått etter overveielse (1. Må være tid og anledning til overveielse 2. Gjerningspersonen må ha brukt tiden til overveielse)

  46. Uaktsomhet Uaktsomhet = uaktsomhet bestemmes ved å sammenlikne med en norm for riktig opptreden To typer uaktsomhet: 1. Simpel uaktsomhet = skjønnstemaet er her hvilke krav som må stilles til forsvarlig opptreden på området (varierer fra område til område) 2. Grov uaktsomhet = en handlig kan sies å være grovt uaktsom når det er ”..en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet.”

  47. Straffbarhetsvilkår nr. 4: Tilregnelighet Tilregnelighet = personer under en bestemt alder eller med en sterkt avvikende sinnstilstand er fritatt for straffeansvar - de anses strafferettslig utilregnelige Straffrihet for barn under 15 år = det fremgår av straffelovens § 46 at ingen kan straffes for en handling som er foretatt før vedkommende har fylt 15 år.

  48. Straffelovens § 44 - tilregnelighet Straffrihet for personer med ”psykiske avvik” = straffelovens § 44 lyder: ”Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke. Det samme gjelder den som på handlingstiden var psykisk utviklingshemmet i høy grad.” Psykotisk = De tilstander som psykiatrien til enhver tid betrakter som psykoser Bevisstløs = Relativ bevisstløshet (eks. hypnose, søvngjenger)

  49. Straffelovens § 44 - tilregnelighet Straffrihet for personer med ”psykiske avvik” = straffelovens § 44 Psykisk utviklingshemmet i høy grad = Totalvurdering av personen, men denne tar utgangspunkt i en standardisert IQ-test. Personer som skårer lavere enn ca. 55 på testen regnes som psykiskutviklingshemmede i høy grad.

  50. Om rushandlinger Straffelovens § 45 lyder som følger: ”Bevisstløshet som er en følge av selvforskyldt rus (fremkalt ved alkohol eller andre midler) , utelukker ikke straff.”