230 likes | 561 Vues
Oversikt. Hva er selvskading?Ulike typer selvskadingForekomst og unders
E N D
1. Hva er det med Elin?Selvskading et rop om hjelp eller uttrykk forPsykolog Jostein Arntzen og psykolog Synve Harstad
3. Hva er selvskading? Selvskading er enhver handling som innebrer at en person med forsett pfrer seg selv smerte og/eller skader sin egen kropp, uten at personen har til hensikt ta sitt eget liv
(Arnold & Magill, 2002)
4. Selvskading vs. suicidalitet Suicidale personer nsker slippe unna alle ubehagelige tanker og flelser og avslutte sin eksistens
Selvskading er en morbid form for selvhjelp. Personer som selvskader seg nsker bli kvitt ubehagelige tanker og flelser, og fortsette leve.
5. Ulike typer selvskading Selvskading deles inn i 3 kategorier/alvorlighetsgrader:
Alvorlig selvskading
Stereotyp/repeterende selvskading
Moderat og overfladisk selvskading
6. Alvorlig selvskading Svrt sjelden form for selvskading, oftest knyttet til psykotiske tilstander. Innebrer bl.a. kastrasjon, amputasjon, blinde ynene.
Handler ofte om isolerte, blodige hendelser.
7. Stereotyp/repeterende selvskading Selvskading etter fast mnster og uttrykk, ofte rytmisk. Atferden er mest vanlig blant mentalt retarderte, men ogs ved tilstander som autisme, Tourettes syndrom og schizofreni.
Man finner vanligvis ingen symbolsk mening eller emosjonell ladning i atferden.
Innebrer hodedunking, trykking p yet, fingerbiting.
8. Overfladisk og moderat selvskading Mest vanlig form for selvskading
Atferden er gjerne mest sporadisk eller repeterende, og oftest tett koblet til en emosjonell tilstand
Inkluderer bl.a. kutting, brenning, risping, stikking i hud, trekking i hr, sling, banke hodet mot harde flater.
Alvorlighetsgraden kan endre seg. Selvskadingen kan bli en viktig del av identiteten, og det kan oppst et avhengighetsforhold i forhold til selvskadingen.
9. Forekomst Sannsynligvis store mrketall
Selvskading korrelerer ofte med en psykiatrisk diagnose
Child and adolescent self harm in Eurpoe (CASE - studien)
CASE i Norge (2003): 36 videregende skoler i Hedmark og Oppland deltok i underskelsen
4453 norske elever deltok
10. CASE: Resultater 10,7% av hele utvalget hadde utfrt selvskading i lpet av livet
6,6% av hele utvalget hadde utfrt en eller flere episoder med selvskading det siste ret
Kjnnsfordeling:
- 75,6% av de som hadde skadet seg siste ret var jenter
- 24,4% av de som hadde skadet seg siste ret var gutter
- 14,7% kom i kontakt med sykehus p.g.a. skadene
11. CASE: Kjennetegn ved ungdom som selvskader
- lav selvtillit
- villet egenskade blant venner
- stoffmisbruk
- angst
- konflikter med foreldre
12. CASE: Grad av impulsivitet Tenkt p selvskading mindre enn en time: 38%
Tenkt p selvskading en time en dag: 11,7%
Tenkt p selvskading en dag en mned: 25,2%
Tenkt p selvskading mer enn en mned: 19,9%
Pvirket av alkohol: 21,4%
13. Hvem skader seg selv? Personer som skader seg selv er ofte personer som:
sterkt misliker/avviser seg selv
er hypersensitive for avvisning
tenderer til undertrykke sitt eget sinne
er ofte impulsive og mangler impulskontroll
er deprimerte og selvdestruktive
ofte lider av angst
ikke har fleksible mestringsstrategier
opplever mangelfull kontroll
ofte vre unnvikende
14. Hvem skader seg selv? Selvskading kan ofte ha sammenheng med barndomstraumer som seksuelle eller fysiske overgrep og omsorgsvikt.
Selvskading ses ofte som et symptom i forbindelse med flgende diagnoser:
- Depresjon/bipolar lidelse
- Spiseforstyrrelser
- Tvangslidelser
- Angstlidelser
- Post traumatisk stressforstyrrelse
- Dissosiative lidelser
- Borderline personlighetsforstyrrelse
15. Funksjonelle aspekter ved selvskading Hensiktsmessig dele funksjon i to grupper:
Skjult selvskading rettet mot avlede en emosjonell smertetilstand.
penlys selvskading som et forsk p pvirke eller formidle noe.
16. 1) Selvskading for avlede emosjonell smerte Selvskading for unng eller oppn dissosiasjon.
Selvskading som selvavstraffelse.
Selvskading som aggressiv selvforakt.
Selvskading for kunne gi seg selv egenomsorg.
17. kutte seg gjr at man letter p trykket, nr ting har hopet seg opp. Klumpen innvendig renner liksom ut, den smelter nr jeg blr. Fordi jeg ikke har greid grte, har jeg bldd i stedet.
18. Jeg kan kjenne at jeg hater meg selv og at jeg er verdils. Jeg fler meg kvalm og ekkel og har lyst til gjemme meg for andre. Nr jeg fler at jeg ikke er bra nok, skader jeg meg selv. Av og til s dypt at jeg kan se beinet.
19. 2) Selvskading for pvirke omgivelsene Selvskading for oppn positiv oppmerksomhet.
Selvskading som et rop om hjelp.
Selvskading for f negativ oppmerksomhet.
20. CASE: Motiver hvorfor skadet ungdom seg selv? nsket slippe unna uutholdelig flelse: 64,3%
nsket straffe meg selv: 41,4%
nsket finne ut om noen var glad i meg: 30,8%
nsket ta igjen for noe: 29,7%
nsket signalisere desperasjon: 27,8%
nsket skremme noen: 21,8%
nsket f oppmerksomhet: 19,2%
21. Hvordan mte ungdom som selvskader seg? Holdning: Uavhengig av selvskadingens funksjon er det viktig ta det p alvor og mte ungdommen med omsorg.
- Aksept og sttte
- Bekymring
- Respekt
- Informasjon
- Fortrolighet
- Forsiktig utsprring
- Hp
- Forholde seg nktern til skaden
22. Hvordan planlegge samtale: Dialogen m tilpasses individuelle behov.
Viktig bekrefte, men ikke skremme ungdom til taushet gjennom overdramatisering.
Kontrollere egne flelser og holdninger.
Tilby en samtale form som tilbyr forstelse og empati, men ogs informasjon og risiko.
Ta ansvar for bre samtalen.
23. Vurdering og samarbeid Skadens omfang
Ske sttte og rd fra kollegiet
Samarbeid med foreldre og familie
Samarbeid med 1.linjetjenesten
Vurdere henvisning til spesialisthelsetjenesten.