Download
1 / 10
100 likes | 220 Vues
Hvilke faktorer påvirker tid til forskning? Bjørn Stensaker. Er tid til forskning et problem?. Sett i et historisk lys har tiden brukt til forskning vært relativt konstant: rundt 30 prosent av arbeidstiden (veiledning unntatt)
E N D
Hvilke faktorer påvirker tid til forskning? Bjørn Stensaker
Er tid til forskning et problem? • Sett i et historisk lys har tiden brukt til forskning vært relativt konstant: rundt 30 prosent av arbeidstiden (veiledning unntatt) • Publikasjonsdata viser en jevn produktivitetsøkning (antall publikasjoner) i norsk høyere utdanning (30 prosent mellom 1980 – 2000) • En økning som har fortsatt også etter Kvalitetsreformen • Produktivitetsøkningen synes ikke å gå utover kvalitet (målt i forhold til hvorvidt forskningen blir sitert internasjonalt)
Hvordan forklare produktivitetsøkning og kvalitetsheving? • Økte forventninger fra samfunn og myndigheter • Økte budsjetter • Generell effektivisering i norsk høyere utdanning • Styrking av formell kompetanse • Insentivsystemer som fokuserer på resultatene av forskningen • Forskningsvilkårene ved lærestedene er forbedret/sterkere fokus og oppfølging fra institusjonelt nivå • Så alt er bare fryd og gammen….?
Hvorfor bekymring for tid til forskning? • Den totale tidsbruken er uinteressant – det er den sammenhengende tiden til forskning som er avgjørende (60% av de vitenskaplige ansatte mente dette var et problem i 2001) • Har Kvalitetsreformen bidratt til å forverre vilkårene for forskning? • Norske vitenskaplig ansatte har arbeidsuker opp mot 50 timer – skal forskning foregå i fritiden? • Den yngre generasjonen forskere har kortere arbeidsuker enn den eldre – har det betydning for produktiviteten over tid? • Hvor er grensene for effektiviseringen?
Forskning vs undervisning • Kvalitetsreformen kan ha ført til større undervisningsbelastning - på bachelornivå som en følge av tettere oppfølging av studenter - på masternivå som en følge av en økning i antall studieprogrammer og moduler • Evaluering og kvalitetssikring av undervisning er i tillegg mer systematisert enn før, og bidrar til større krav til de vitenskapelige ansatte • Eksamensarbeidet har økt som følge av modulisering • Studieåret har en annen struktur enn tidligere, og ”pustehullene” er færre • Men, flere midlertidige ansatte kan utgjør en ”buffer”…
Forskning vs veiledning • Fra 1981 til 2000 økte antallet veiledede studenter per vitenskapelig ansatt fra 3 til 4,5 (hovedfag) • Fra 1981 til 2000 økte antallet veiledede dr. gradsstudenter per vitenskapelig ansatt fra 1 til 1,9 • Krav til veiledning mer formalisert enn før • Ny teknologi har økt tilgjengeligheten til vitenskapelige ansatte - lavere terskler for kontakt • Men, jo flere man veileder jo mer produktive er man…
Forskning vs forskningsvilkår • Økt ekstern finansiering av forskning kan bety at mer tid enn før brukes på søknadsskriving/finne eksterne midler • Definisjonene av ”forskning” endret seg: - fra ”gråsonepublisering” til formelle kanaler - større vekt på internasjonal publisering • Akademiske normer i endring: forskning viktig for faglig identitet • Større grad av ”profesjonalisering” av forskningsaktiviteten?
Forskning vs ledelse og administrasjon • Hva betyr endringer i styrings- og organisasjonsstrukturer for tid til forskning? - større krav til rapportering tar tid fra forskningen? - mer profesjonell administrasjon frigjør tid til forskning? (men sekretærene er borte, så man må kopiere selv…) - mer formell administrasjon og formelt planarbeid tar tid fra forskningen? - forenklede styrings- og ledelsessystemer frigjør tid til forskning?
Forskning vs samfunnsforpliktelsene • Vitenskapelige ansatte oppfordres til å styrke båndene til omverden/anvendelse/innovasjon • ”Utenomaktiviteter” er fristende for å ”spe på lønna”? • Formidling og popularisering er sterkere vektlagt enn tidligere • Men, jo mer kontakt med/finansiering fra næringslivet – jo mer produktive er man…
Mange ubesvarte spørsmål • Vanskelig å konkludere om man har det ”bedre/verre” enn før • Mange faktorer som påvirker tid til forskning – viktig å forstå sammenhengene • Ytterligere faktorer som kan komplisere bildet: - fagdisiplinære forskjeller - institusjonelle forskjeller • Internasjonale sammenligninger sentralt for bedre å analysere ”konkurransebetingelsene” (CAP)
