1 / 28

God praksis med startlån

God praksis med startlån. Boligkonferansen 2011, 04.05.2011 Lars-Erik Becken. Nærmere om utredningen:. Econ-rapport 2009:106 God praksis med startlån Oppdragsgiver var KRD

amal-boyer
Télécharger la présentation

God praksis med startlån

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. God praksis med startlån Boligkonferansen 2011, 04.05.2011 Lars-Erik Becken

  2. Nærmere om utredningen: • Econ-rapport 2009:106 God praksis med startlån • Oppdragsgiver var KRD • Formidle hvordan startlånet kan være et godt boligsosialt virkemiddel hvis det brukes på en hensiktsmessig måte alene eller i samspill med andre virkemidler. Vi skulle.. • ..synliggjøre økonomiske fordeler (og eventuelle ulemper) for kommunene ved en mer offensiv bruk av startlån • ..belyse hvordan dagens tapsfond og tapsordningen kan bidra til en mer offensiv bruk av startlånet • ..legge frem eksempler på god bruk av startlånet • Avgrensning - Verken en vurdering av.. • ..alle aspekter ved startlån • ..en samfunnsøkonomisk vurdering av startlån

  3. Datainnsamling • Dokumentstudie • politiske dokumenter, regelverk, rapporter, evalueringer, m.v. • Registeranalyse • Alle startlånsavtaler i perioden 2004-2008 • Målgrupper pr kommune pr år i perioden 2004-2008 • Innrapporterte tap pr kommune pr år til Husbanken i perioden 2003-2008 • Intervjuer med Husbankens regionkontorer • Casestudier av 8 kommuner med god bruk av startlån • Avklarende telefonintervjuer med informanter

  4. Startlånsordningen

  5. Startlån.. • ..skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. • ..er behovsprøvd og kan omfatte blant andre unge i etablerings­fasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flykt­ninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskeligstilte hustander. • Målgrupper kan deles i to; • de som IKKE mottar offentlig ytelser/tjenester for vanskeligstilte • de som mottar andre offentlig tjenester/ytelser for vanskeligstilte • Kommunen gir startlån til: • Kjøp av bolig • Utbedring av bolig • Oppføring av bolig • Refinansiering av bolig

  6. Startlån etter målgruppe i perioden 2004 til 2008. N=35.626

  7. Startlån og andre individrettede ytelser som forvaltes av kommunen • Bostøtte • Kommunal • Kun i de største byene • Ofte forbeholdt utleieboliger • Statlig • 10 prosent av alle mottakere av startlån fikk bostøtte i perioden 2004-2008 • Gjennomsnittlig bostøtte var omlag 5.000 pr år • Flere kan få statlig bostøtte fra juli 2009 (endret regelverk) • Statlig boligtilskudd • Kan brukes til oppføring, kjøp, utbedring, tilpassing og refinansiering • Til personer med varig lav inntekt • En svært knapp ressurs • Varierende tilgang for kommunene • Ulik praksis i kommunene Gi store beløp til få - eller - Gi små beløp til ”mange”

  8. Økonomiske konsekvenser for kommunene ved startlån

  9. Praktisering av startlån og omverdenen • Tre aktører; • Staten ved Husbanken • Kommunen • Startlønnsmottaker (og evt. familie) • Utover de individrettede boligsosiale virkemidlene som forvaltes av kommunene er det en rekke andre ordninger ovenfor økonomisk vanskeligstilte • Ytelser direkte fra staten ved Husbanken (grunnlån, mv.) • Statlige (trygdeytelser mv.) • Kommunale (sosialhjelp mv.)

  10. Økonomiske konsekvenser ved startlån • Ikke en samfunnsøkonomiske analyse av startlån • Utfordrende å vurdere økonomiske konsekvenser for kommunene • Ikke alle økonomiske aspekter er synlige • Ulike økonomiske konsekvenser på kort og lang sikt • En del ikke identifiserbare konsekvenser • Også stor variasjon mellom kommunene • Geografi/avstander • Økonomi • Tilgang til kommunale boliger • Tilgang til annen bistand/ytelser • Arbeidsmarked • m.v. • Konsekvenser blir kommunespesifikke

  11. Mer offensiv bruk av startlån kan • ..være overføring til personer som kunne kjøpt bolig på egenhånd • ..bidra til å ”jekke” opp boligprisene (men også stabilisere dem) • ..konkurrere med andre långivere/banker

  12. Mulig inntekter/besparelser ved en mer offensiv bruk av startlån • På kort sikt kan startlån bidra til • å beholde bolig ved samlivsbrudd • Sikre barna stabilt /samme oppvekstmiljø – kunne bo hos begge foreldre • at funksjonshemmede barn fortsatt kan bo hjemme • å kjøpe en bolig (for fremtiden) med universell utforming • oppgradering for fortsatt å kunne bo i egen boligen • å redusere behovet for institusjonsplasser • å redusere bistand/ytelser fra andre deler av hjelpeapparatet • å redusere behov for kommunale boliger – mer gjennomgangsboliger • Få tilflytning / hindre fraflytting : økt skatteinngang til kommunen • På lengre sikt kan startlån bidra til å • gi mottaker bedre og tryggere rammer rundt livene de lever • redusert behov for offentlig ytelser • gi barn tryggere og bedre oppvekstvilkår

  13. Mulig kostnaderved en mer offensiv bruk av startlån • På kort sikt • Belastning ved saksbehandling varierer – kan være stor • Kostnader til forvaltning av startlån – kan ta 0,25 i rentepåslag • Bruk av eksternforvalter – finansieres av rentepåslaget og gebyr • På lengre sikt • Oppfølging av startlånsmottakere • Kostnader/administrativ belastning ved misligholdte lån • At de som misligholder blir tapere ”enda en gang” • Konsekvenser av tap • Forholdsvis små tap på startlån (boligene øker stadig i verdi) • Relativt få tap • Eventuelle tap dekkes i hovedsak av tapsfondet (statlig midler)

  14. Tap og tapsfond

  15. Tap på startlån og tapsfond • Tapsfond bygges opp av boligtilskudd fra staten • Frem t.o.m. 2004 – sette av 20 prosent av boligtilskuddet til tapsfondet • Fra 2005 stilt i bero. Kommuner med små tapsfond kan fortsatt søke Husbanken om å sette av midler til fondet • Økonomiske konsekvenser når et tap regnskapsføres/rapporteres • Kommunen har tapsrisikoen for de første 25 prosent av restgjelden • Staten har tapsrisikoen for de siste 75 prosent • Hva som er et reelt tap • Er avhengig av når tapet regnskapsføres/rapporteres • Kommunen kan følge opp krav i 10 år • Kommunen kan inngå en gjeldsordning med skyldner • Kun ved konkurs og dødsbo blir det reelle tapet synlig med en gang (tvangssalg)

  16. Usikkerhet til rapportering av tap på startlån og tapsfond • En del kommuner har ikke opprettet tapsfond • Tapsfondet er primært bygd opp av statlig boligtilskudd • Tapsfondet kan også være bygd opp.. • ..ved tilbakeføring av bokført tap som ble mindre enn forventet • ..av ”friske” kommunale midler • Ved større tap enn tapsfondet kan statlig boligtilskudd etterfølgende år dekke tapet • Mulighet til kommunale tilpassing • En del kommuner • følger ikke aktivt opp misligholdte lån • rapporterer ikke sine tap

  17. Tapsfondets andel av totale utlån ved årsslutt 2008 (N=358)

  18. Kommunenes tap på startlån (ved årsslutt hvert år)

  19. God praksis ved startlånet

  20. Casestudien i 8 kommuner • Vi har hentet våre informanter blant: • Rådmenn • Politisk ledelse • Boligkontor el.l. • NAV/sosialtjenesten • Lokale banker • Tema • Retningslinjer for kommunens boligsosiale arbeid, startlån m.v. • Kommunens økonomiske rammer for startlån, låneopptak og tapsfond • Kommunens strategiske samarbeid med eksterne aktører om startlån • Kommunens organisering og forankring av startlån og boligsosiale arbeid • Saksbehandlingen av enkeltsøknader om startlån • Forvaltning av inngått startlånsavtaler

  21. Kriterier for god bruk av startlånet • At kommunen: • har god forståelse av virkemiddelets rolle • har god administrativ forankring • har vilje til å bruke lånet og ta risiko • har helhet i bruken av de boligsosiale virkemidlene • treffer målgruppene for lånet • har treffsikker markedsføring av startlånet • har et godt samarbeid med eksterne aktører (banker/forvaltere)

  22. Økonomiske rammer for startlånet • Midlene blir utbetalt til kommunene når Husbanken har mottatt.. • ..låneavtale undertegnet av ordfører • ..dokumentasjon på at kommunestyret har fattet vedtak om låneopptaket • ..eventuell dokumentasjon på at det foreligger godkjenning av låneopptaket fra fylkesmannen • Økonomiske ramme for kommunene (Inntrykk fra caseene) • De fleste kommunene får overført pengene i januar/februar hvert år • Saksbehandlernivået har ønsket betydelige høyere låneopptak enn lånebeløpet • Fastsettes av kommunens ledelse (administrativt/politisk) uten noen grundig vurdering av behovet? • Kommunens økonomi har ikke betydning for nivået på lånet som tas opp • At pengene ”er brukt opp” er ikke nødvendigvis noen god indikasjon på at beløpet er riktig • Viktig at saksbehandlere/administrasjonen informerer • internt • politisk nivå

  23. God praksis -Samarbeid og markedsføring • Samarbeid om startlån med.. • andre kommuner • Kan utveksle erfaringer • Mulighet for interkommunalt samarbeid? • private banker • Viktig at man ikke oppfattes som konkurrenter – noe skepsis blant bankene • Viktig at kommunen og bankene forstår hverandres rolle • Rekrutteringskanal for startlånsmottakere • Husbanken • Delta på kurs-/erfaringssamlinger • Utnytte regionskontorenes kompetanse • Generell markedsføring/informasjon • Annonser, hjemmeside, redaksjonell omtale….. • Hvordan nå målgruppene? • Legge til rette for erfarings- og kompetanseoverføring i kommunen • Aktiv bruk av førstelinjen for å identifisere målgruppe ”økonomisk vanskeligstilte”

  24. Forvaltning av startlån må tilpasses den enkelte kommune • Stor variasjon mellom kommunene etter • Størrelse • Geografi/avstander • Arbeidsmarked • Osv. • Stor variasjon mellom kommunene når det gjelder • Organisering av kommunen • Involvering av politisk nivå • Delegering av myndighet i forvaltningen • Ingen fasit på hva som er riktig/optimal forvaltning av startlån • Må tilpasses den enkelte kommune

  25. God praksis – Startlån i kommunene • Viktig med forankring av ordningen.. • ..på politisk nivå • ..i administrativ ledelse • Saksbehandlingen må tilpasses den enkelte kommune • Viktig med en ”kobling” med.. • ..andre ytelser som kan ha samspill med startlån • ..ytelser til potensielle målgrupper for startlån • ..tildeling av kommunale boliger • ..gjeldsrådgivning • Kan oppnås ved å samle ansvar og/eller gode rutiner for samhandling • Vedtaksmyndighet i enkeltsaker • Bør delegeres til førstelinje, ikke behandles politisk • Bør ha retningslinjer for praktisering av startlån

  26. God praksis – Saksbehandling av enkeltsøknader • Saksbehandlingen må tilpasses den enkelte søker • Risikovurdering i enkeltsaker må baseres på skjønn • Betingelsene i avtalene tilpasses den enkelte søker • Fullfinansiering eller samfinansiering • Bruk av avdragsfrihet • Renter • Forhåndsgodkjenning • For økonomiske vanskeligstilte; Viktig med god samhandling • med søker (En del må motiveres for å ta startlån) • med eksterne aktører (bank) • internt i kommunen • Ansvarlig for andre ytelser/kommunale bolig • Konsulent for funksjonshemmede/flykning/ungdom/andre målgrupper • Avslag • Endel avslag er muntlig / Formell klageadgang kun på skriftlig avslag • Riktig å avslå hvis man ikke tror klarer å håndtere et startlån

  27. God praksis – Forvaltning av startlånsavtaler • Forvaltning av startlånsavtaler • Lite belastning knyttet til forvaltning av avtaler • Få kostnader til forvaltning av startlån – kan ta 0,25 i rentepåslag • Bruk av eksternforvalter – finansieres av rentepåslaget og gebyr • Mange løser inn lånet underveis • Håndtering av misligholdte lån • Purring som en vanlig bank • Viktig med god dialog mellom ekstern forvalter og kommunen • Viktig at kommunen involveres tidlig ved mislighold • Mulighet for kommunen til å følge med løpende • Kommunen må være proaktiv ved mislighold • Se situasjonen i sammenheng med andre ytelser fra kommune • Gjeldsrådgivning • Ved tap kan kommunen • Inndrive i opptil 10 år • Inngå gjeldsordning

  28. Proba AS Øvre Vollgate 6 0158 Oslo www.proba.samfunnsanalyse.no

More Related