1 / 61

Gör separation/skilsmässa någon skillnad för voldsusatta kvinnor?

Gör separation/skilsmässa någon skillnad för voldsusatta kvinnor?. Ett interaksjonelt perspektiv på våld i nära relationer med fokus på civilstånd Solveig Karin Bø Vatnar Psykologspesialist, Ph.D. Oslo universitetssykehus, Kompetansesenter for

asabi
Télécharger la présentation

Gör separation/skilsmässa någon skillnad för voldsusatta kvinnor?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Gör separation/skilsmässa någon skillnad för voldsusatta kvinnor? Ett interaksjonelt perspektiv på våld i nära relationer med fokus på civilstånd Solveig Karin Bø Vatnar Psykologspesialist, Ph.D. Oslo universitetssykehus, Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst www.kompetanse-senteret.no

  2. Disposisjon • Prevalens partnervold i Norge • Partnervoldsteorier • Interaksjonelt perspektiv • Metode • Resultater • Implikasjoner og utfordringer • Konklusjon www.kompetanse-senteret.no

  3. Partnervold (IPV – intimate partner violence) • Aktuelt juridisk-, sosial- og helsetema • Flest studier på heterofile partnervoldsutsatte kvinner • Alvorligere skader • Hjelpsøkende www.kompetanse-senteret.no

  4. Nyttige ord i arbeid med partnervold • Nyanser • Samtidig • Sårbarhet www.kompetanse-senteret.no

  5. Prevalens i Norge • Opplevd partnervold i løpet av livet • Hver 4. kvinne • Hver 5. mann • Alvorlig partnervold (fysisk skade, fare for dødelig utgang) • Kvinner 10 % • Menn 2% • NIBRs forekomstundersøkelse (Haaland, Clausen og Schei 2005) • Partnerdrap • 78 kvinner siden 2000 • 5 menn siden 2000 • Kripos 2009 www.kompetanse-senteret.no

  6. IPV teorier • Sosiokulturelle teorier • Feministteori e.g. (Dobash, Walker, Mullender) • Maktteori e.g. (Straus) • Individteorier • Sosiallæringsteori e.g. (Bandura, Bowen, Eldeson, Geffner) • Bakgrunn/situasjons modeller e.g. (Riggs, O’Leary) • Personlighets/typologi teorier e.g. (Dutton, Holtzworth-Munroe, Stuart) www.kompetanse-senteret.no

  7. Begrensninger ved eksisterende IPV teorier • Fanger ikke i tilstrekkelig grad opp kompleksiteten ved IPV • Inkluderer ikke godt nok heterogeniteten ved IPV • IPV typer • Alvorlighet • Funksjon • Type parforhold www.kompetanse-senteret.no

  8. Interaksjonelt perspektiv - IPV • Nyere oversiktsartikler (reviews) for IPV har påpekt mangel på forskning med interaksjonelt perspektiv Bell & Naugle 2008 Winstok, 2007 Arriaga & Capezza, 2005 Langhinrichsen-Rohling, 2005 Mears & Visher, 2005 Schwartz, 2005 Briere & Jordan, 2004 Heckert & Gondolf, 2004 Messman-Moore & Long, 2003 Cano & Vivian, 2001 www.kompetanse-senteret.no

  9. Interaksjonelt perspektiv - IPV forts • Hovedtanken med interaksjonelt perspektiv er at IPV inneholder en betydningsfull og kontinuerliginteraksjon (gjensidig påvirkning) mellom individene og de ulike situasjonene individene er i • Ikke person - situasjon dikotomi, men person - situasjon interaksjon www.kompetanse-senteret.no

  10. Interaksjonelt perspektiv på IPV, eks • Hvem som utsettes, for hvilken type IPV, hva som har skjedd forut for IPV, konteksten IPV skjer i , hva som skjer i etterkant av IPV osv, har betydning for hvordan IPV oppleves, forstås, mestres (coping) og for konsekvensene av IPV www.kompetanse-senteret.no

  11. An Interactional Perspective on Help-Seeking Women Subject to Intimate Partner Violence www.kompetanse-senteret.no

  12. Formål med studien • Å studere partnervold mot kvinner innenfor et interaksjonelt perspektiv, for å belyse heterogeniteten og kompleksiteten ved IPV • Å identifisere mulige faktorer og sammenhenger mellom faktorer som kan være relatert til viktige IPV tema • Rus; Alkohol og narkotika • Gjentatt partnervoldsutsatthet (revicitimisering) • Mor – barn og svangerskap • Immigrasjon • Hjelpsøking • Sivilstatus • Bidra til å videreutvikle adekvate tilbud for forebygging, hjelp og behandling av IPV www.kompetanse-senteret.no

  13. Publiserte artikler fra studien • An interactional perspective of intimate partner violence: An in-depth semi-structured interview of a representative sample of help-seeking women, Journal of Family Violence (2008) • Does it make any difference if she is a mother? An interactional perspective on intimate partner violence with focuson motherhood and pregnancy, Journal of Interpersonal Violence (2010) • An interactional perspective on the relation of immigration to intimate partner violence in a representative sample of help-seeking women, Journal of Interpersonal Violence (2009) • Interactional aspects of intimate partner violence results in different help-seeking behaviors in a representative sample of women, Journal of Family Violence (2009) • Does separation or divorce make any difference? An interactional perspective on intimate partner violence with focus on marital status.Journal of Family Violence, (In press 2010) www.kompetanse-senteret.no

  14. TypeAlvorlighetSkadeHyppighetVarighetetc Hjelpe- og behandlingsapparat Forskningsfokus Fysisk Opprinnelses-familie Voldshistorie Hjelp-søkendekvinnerutsattfor IPV TypeAlvorlighetSkadeHyppighetVarighetetc IPVkategorier Psykisk TypeAlvorlighetSkadeHyppighetVarighetetc Sosio-demografi Seksuell Immigrasjon IPV undersvangerskap www.kompetanse-senteret.no

  15. Utvalg, rekruttering og representativitet • Utvalget ble rekruttert fra • 10 krisesentra (n=73) • 5 politidistrikt (n=41) • 6 familievernkontor (n=43) • Krisesentra, politi og familievernkontor fanger opp ca 85 % av den partnervoldsproblematikken som registreres i det offentlige hjelpe- og behandlingsapparatet i Norge (Justis- og politidirektoratets voldsmålinger, 2003, 2005 og 2008) • Etter at rekrutteringen var gjennomført ble utvalget statistisk sammenlignet med årsrapporter fra rekrutteringskildene. Det var ingen signifikante forskjeller mellom utvalget og populasjonen de var rekruttert fra www.kompetanse-senteret.no

  16. Inklusjonskriterier • Kvinne minimum 18 år gammel • Kontaktet krisesentra, politi eller familievernkontor, og avdekket partnervoldsproblematikk • Ikke lengre enn 6 måneder siden siste voldsepisode www.kompetanse-senteret.no

  17. Rekruttering • Mellom april 2005 og april 2006 ble 214 kvinner spurt om å delta • N = 192 (89.7%) sa seg villige til å delta • Blant disse var det 5 (2.6%)kvinner vi ikke oppnådde kontakt med • 7 (3.6%)kvinner måtte avlyse intervjuet fordi de hadde flyttet til andre kanter av landet, eller ble syke • 10 (5.2%) møtte ikke til avtalt intervju • 13 (6.8%) ombestemte seg • Resulterte i et utvalg på 157 deltakere (73.4 %) av (N=214) kvinnene som ble forespurt om å delta www.kompetanse-senteret.no

  18. Invited to participate N = 214 Declined to participate n = 22 Volunteeredto take part N = 192 Unable to establish contact n = 5 Changed their mind n = 13 Illness, moved n = 7 Did not show up n = 10 Final sample N = 157 www.kompetanse-senteret.no

  19. Informantene • Gjennomsnittsalder (n = 157) 36 år (SD = 9.51; Range = 19-74 år) • Gjennomsnittsutdanningsnivå fullført videregående skole (13 års skolegang) • Gjennomsnitsinntekt som for kvinner i Norge • Sivilstatus: • 31% gift eller samboende • 29 % separert • 31 % skilt eller avsluttet samboerforhold • 9 % ugift eller enke www.kompetanse-senteret.no

  20. Informantene • 105 etnisk norske • 52 født utenfor Norge, og hadde ikke etnisk norske foreldre • over 50 % av brukerne ved krisesentrene i Norge har ikke norsk etnisk opprinnelse • Signifikant korrelasjon mellom opprinnelsesland i utvalget og opprinnelsesland blant kvinnelige immigranter i Norge www.kompetanse-senteret.no

  21. Fysisk IPV Psykisk IPV 3 % 53 % 8 % 35 % 1 % 0 % 0 % Informantenes partnervoldsutsatthet Seksuell IPV www.kompetanse-senteret.no

  22. Intervjuskjema • Sosiodemografiske spørsmål • Statistisk Sentralbyrås Levekårsundersøkelse • Psykisk helse • Hopkins Symptoms Check List-25 (HSCL-25) (Derogatis et al., 1974) • Deler av SCL-90-R (Derogatis, 1992) • Partnervoldskategorier og definisjoner • Conflict Tactics Scales (CTS-2) (Straus, 1979; Straus et al., 1996) • Spørsmål vedrørende siste voldsepisode • British Crime Survey (Mirlees-Black, 1999) • Interaksjonelt perspektiv - IPV • (Vatnar & Bjørkly, 2008) www.kompetanse-senteret.no

  23. Statistiske analyser • Shapiro-Wilk W test - ikke-normalfordelte data • Mann-Whitney test - grupper med uavhengige ikke-parametriske data • McNemar test - grupper med avhengige data, dikotome variabler ikke-parametrisk fordeling • Wilcoxon test - to parede utvalg ikke parametrisk fordeling • Kendall’s tau-b – ikke-parametrisk korrelasjon rangerte variabler • Univariate og multivariate logistisk regresjons analyser • Hosmer-Lemeshow test -The-goodness-of-fit - multivariate logistiske modeller • Alle statistiske analyser statistical program package SPSS, versjon 15.0-17.00 www.kompetanse-senteret.no

  24. ”Stolen pappa hadde veltet” www.kompetanse-senteret.no

  25. TypeAlvorlighetSkadeHyppighetVarighetetc Artikkel 1 Fysisk Opprinnelses-familie Voldshistorie Hjelp-søkendekvinnerutsattfor IPV TypeAlvorlighetSkadeHyppighetVarighetetc IPVkategorier Psykisk TypeAlvorlighetSkadeHyppighetVarighetetc Sosio-demografi Seksuell www.kompetanse-senteret.no

  26. Interaksjonelt perspektiv på IPV • En kvinne som har vært utsatt for både fysisk, psykisk og seksuell IPV i ulike situasjoner, eller knyttet opp mot samme situasjoner vil sannsynligvis kunne ha ulike opplevelser og forståelse av fysisk, psykisk og seksuell IPV • Hva som knyttes opp mot fysisk, psykisk og seksuell IPV rapportert fra samme kvinne vil derfor sees på som tre separate analyseenhenter fordi fokus er på person - situasjon interaksjon. • Dette gjør vi i stedet for å behandle IPV som en enhet fordi de handler om samme voldsutøver og samme kvinne. www.kompetanse-senteret.no

  27. Sårbarhet for IPV, og IPV i mer enn et parforhold • Forskning indikerer at noen voldsutsatte kvinner ikke forlater voldsutøver, og/eller går tilbake til voldsutøver, og/eller får en ny partner som utøver vold (Rhatigan 2005) • Oversiktsartikler konkluderer med at rasjonelle aspekter som årsak - virkning, konsekvensanalyser og investeringsmodeller kan være bedre for å forstå kvinnens valg og atferd enn f eks teorier om lært hjelpesløshet og traumatiske bindinger e.g.(Rhatigan 2006, Walker 1984) www.kompetanse-senteret.no

  28. Sårbarhet for IPV, og IPV i mer enn et parforhold forts • Mesteparten av forskningen på risikofaktorer fokuserer på egenskaper ved voldsutøver, ikke på voldsutsatt (Belfrage 2008, Norlander 2005, Shurman, 2006) • En oversiktsartikkel konkluderer med at lav utdanning, arbeidsledighet og utsatthet for psykisk vold som barn øker risiko for IPV (Schumacher 2000) • Andre oversiktsartikler viser at kvinner utsatt for seksuelle overgrep som barn og/eller eksponert for foreldres IPV har økt risiko for gjentatt voldsutsatthet (revictimization) (Filipas 2006, Kogan 2005, Macy 2007, Messman-Moore 2003, Miller 2006) www.kompetanse-senteret.no

  29. Forskningsspørsmål artikkel 1 • Var det signifikante forskjeller mellom IPV kategoriene (fysisk, psykisk og seksuell) vedrørende kvinnenes oppfatning av hva som skjer før, under og etter voldsepisodene? • Kunne kvinnene predikere/forutsi volden? • Hadde kvinnene mestringsstrategier, og opplevde de at disse hadde noen effekt? www.kompetanse-senteret.no

  30. Forskningsspørsmål artikkel 1 forts • Var andelen kvinner utsatt for IPV i mer enn et parforhold høy, hvor høy? • Var det signifikante forskjeller mellom kvinner som hadde vært IPV - utsatt i mer enn et parforhold, og de som “bare” hadde vært utsatt i et parforhold? www.kompetanse-senteret.no

  31. Resultater artikkel 1 • Fysisk, psykisk og seksuell partnervold ble opplevd og vurdert som klart ulike fenomen • Frekvens • Varighet • Alvorlighet • Mer enn halvparten av kvinnene rapporterte at de kunne predikere/forutsi IPV, og det var ingen forskjell mellom fysisk, psykisk og seksuell IPV • De som kunne se forvarsler opplevde at dette økte muligheten for å forhindre volden www.kompetanse-senteret.no

  32. ”Han slo meg aldri på hendene, eller andre kroppsdeler som syntes for andre.” www.kompetanse-senteret.no

  33. Revictimisering • 23% av kvinnene hadde opplevd IPV fra tidligere partner • Kvinner som hadde vært utsatt for incest hadde 25 ganger høyere risiko for å ha gjentatte parforhold med vold(OR = 24.99, CI = 2.05-304.98, p = .004, multivariate logistic regression) • Kvinner som hadde vært vitnetil fysisk vold mellom foreldrene, hadde enda høyere risiko for å ha gjentatte parforhold med vold, enn kvinner som hadde vært utsatt for fysisk vold fra foreldrene(OR = 2.95, CI = 1.13-7.68, p = .027, multivariate logistic regression) , (OR = 2.56, CI = 1.02-6.47, p = .046, multivariate logistic regression) • Økonomisk avhengig • Alkohol www.kompetanse-senteret.no

  34. 1 OR: odds ratio; 95% CI: 95% confidence interval 2 Refers to woman’s current use of alcohol www.kompetanse-senteret.no

  35. ”Jeg har vært i retten tre ganger nå, fortsatt er det usikkert om det skal ha betydning for barnas samvær med faren at de har sett at han nesten drepte meg så lenge han ikke har lagt hånd på barna.” www.kompetanse-senteret.no

  36. Hvordan forstår vi dette? Stemmer funnene (ikke) med deres erfaringer? Hvilke kliniske implikasjoner får dette? www.kompetanse-senteret.no

  37. TypeAlvorlighetSkadeHyppighetVarighetetc Artikkel 5 Fysisk Hjelp-søkendekvinnerutsattfor IPV TypeAlvorlighetSkadeHyppighetVarighetetc IPVkategorier Psykisk TypeAlvorlighetSkadeHyppighetVarighetetc Sosio-demografi -sivilstatus Seksuell www.kompetanse-senteret.no

  38. Sivilstatus og IPV • Råd: Kom deg ut av forholdet! ”Det er mange veier inn i et voldelig forhold, men bare to veier ut. Enten så går du, eller så dør du. Jeg gikk. Til slutt.” Shabana Rehman Gaarder til HENNE • Rettsvesen og hjelpeapparat har en ide om at IPV opphører når parforholdet avsluttes www.kompetanse-senteret.no

  39. Forskning - empiri • Lite IPV - forskning som kontrollerer for sivilstatus • Lite IPV - forskning som inkluderer post- separasjonsvold • Mest IPV - forskning på kvinner som lever i parforholdet • Underlig, når andelen skilsmisser og brutte samboerforhold stadig øker www.kompetanse-senteret.no

  40. Post - separasjonsvold • Antall mennesker som er skilt øker - antall skilte partnervoldsutsatte øker? • Fagfeltet vokser til (sakte) www.kompetanse-senteret.no

  41. Definisjoner • Mange ulike definisjoner (ungt fagfelt) • Post-separation violence is most often defined as any type of violence perpetrated by a former married or cohabiting male partner or boyfriend subsequent to the moment of physical separation (Brownridge, 2006). www.kompetanse-senteret.no

  42. Post - separasjonsvold • Men når skjedde volden? • Før bruddet? • Under bruddet? • Etter bruddet? • Hva er definisjon på et samlivsbrudd? • Når dokumentene er i orden? • Når den ene parten flytter? • Når den ene sier at han/hun vil ut av forholdet? www.kompetanse-senteret.no

  43. Dødelig IPV • Separerte (separated) kvinner høyest risiko for partnerdrap • Skilte (divorced) kvinner lavere risiko enn gifte (married) www.kompetanse-senteret.no

  44. Ikke - dødelig IPV • Risikoen er fortsatt tilstede etter samlivsbrudd • Risikoen øker ved samlivsbrudd Hvis man skal studere om det er forskjeller på IPV for de ulike sivilstatus gruppene, må man faktisk gjøre studier der man sammenligner, og ser om sivilstatus utgjør en signifikant forskjell på IPV variablene. (Brownridge, 2006; Wilkinson et al., 2005; Winstok, 2007) www.kompetanse-senteret.no

  45. Tidligere studier • Bare 5 frem til 2006 “Only five studies were identified that provided prevalence rates of IPV separately for divorced, separated, and married women” Brownridge (2006) • Nytt søk i 2009 gav oss 3 nye studier www.kompetanse-senteret.no

  46. Funn fra de 8 studiene • Separerte og skilte har økt risiko for partnervold sammenlignet med gifte kvinner • Separerte kvinner har høyest risiko “It appears that separated women have as much as 30 times the likelihood and divorced women, 9 times the likelihood of reporting non-lethal IPV compared to married women” (Brownridge, 2006) www.kompetanse-senteret.no

  47. Øke fokus på post - separasjonsvold • Samme mekanismer? • Noen av de sterkeste prediktorene for IPV mot gifte kvinner (patriarchal domination, sexual jealousy, and possessiveness) var ikke signifikante prediktorer for IPV mot separerte og skilte kvinner(Brownridge et al., 2008). • Signering av skilsmissedokumenter er assosiert med lavere risiko for re-arrest for IPV, og lengre varighet før neste re-arrest(Wooldredge et al., 2006). www.kompetanse-senteret.no

  48. Forskningsspørsmål 1 • Er det forskjeller mellom sivilstatus – grupper når det gjelder: • Andre sosiodemografiske forhold • Alder • Parforholdets varighet • Barn • Utdanning • Inntekt www.kompetanse-senteret.no

  49. Forskningsspørsmål 2 • Er det forskjeller mellom sivilstatus - grupper når det gjelder: • Interaksjonelle variabler • Voldskategori (fysisk, psykisk, seksuell) • Alvorlighet • Skade • Frekvens • Varighet • Livsfare • Regelmessighet • Tid siden siste voldsepisode www.kompetanse-senteret.no

  50. Forskningsspørsmål 3 • Er det forskjeller mellom sivilstatus - grupper når det gjelder: • Persepsjon og håndtering • Prediksjon • Mestringsstrategier • Skyld • Skam • Fortalt om IPV til andre • Akseptabelt www.kompetanse-senteret.no

More Related