1 / 74

Å forstå det uforståelige

Å forstå det uforståelige. Traumebegreper. Smerteuttrykk det nye paradigmet: S – A – R spør ikke: ”hva er det som feiler barnet/ungdommen, spør heller: ”Hva er det han/hun har opplevd”. Trigger og reaktivering ” han må ha en god grunn til å gjøre dette”. Aktivering

ashley
Télécharger la présentation

Å forstå det uforståelige

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Å forstå det uforståelige

  2. Traumebegreper • Smerteuttrykk • det nye paradigmet: S – A – R • spør ikke: ”hva er det som feiler barnet/ungdommen, • spør heller: ”Hva er det han/hun har opplevd” • Trigger og reaktivering • ”han må ha en god grunn til å gjøre dette” • Aktivering • nevrologisk/biologisk prosess ved reaktivering • det handler ikke om vilje og intensjon

  3. «The brain is built more for warthan for love» (Stan Tatkin, 2013)

  4. Komponenter i traumebevisst omsorg • Forståelse (hva er det som foregår?) • Fokus på seg selv (Selvforståelse) • Konstruktive måter å møte barnet (den traumeutsatte) på • Fokus: reprogrammere hjernen

  5. Smart Langsom «Dum» Rask

  6. Prevalence of Adverse Childhood Experiences Abuse, by Category Psychological (by parents) 11% Physical (by parents) 28% Sexual (anyone) 22% Neglect, by Category Emotional 15% Physical 10% Household Dysfunction, by Category Alcoholism or drug use in home 27% Loss of biological parent < age 18 23% Depression or mental illness in home 17% Mother treated violently 13% Imprisoned household member 5% Prevalence (%)

  7. Psykologiske traumer Opplevelser som er overveldende, og utenfor det ”vanlige mestringsapparatet” ”Single-event trauma” Utviklingstraume, relasjonstraume, komplekse traumer, type 1/type 2 traume Interpersonlig nevrobiologi Stress

  8. Unngåelse, ogNummenhet, følelsesmessig avflatning, distansetil andre mennesker Single-event traume Komplekse traumer Gjenopplevelse av traumet Hjernens organisering og utvikling Økt kroppslig aktivering; søvnvansker, irritabilitet, Sinneutbrudd, konsentrasjonsvansker, overdreven Vaktsomhet, skvettenhet, økt reaksjonsberedskap

  9. Vold og overgrep blir ikke avdekket i behandlingssystemene Pasienter ved BUP, 0,4% registrert med ”ofre for vold, vitne til vold”. Ved å intervjue de samme barna; 60.2% rapporterer ”abuse and neglect” i samme periode de var registrert som pasienter ved BUP. 25.5% rapporterte mer enn en type ”abuse”, 33.9 % rapporterte familievold Henvisningsgrunner for disse barna var depresjon, selvmordsfare, atferdsproblemer og rus (Reigstad, Jørgensen & Wichstrøm, 2006)

  10. Hvilke diagnoser og merkelapper får disse barna? Angst (58% separasjonsangst) Fobier (36%) Atferdsforstyrrelser (22%) ADHD (22%) PTSD (35%) (Ackerman et al 1998) Halvparten av alle barn utsatt for seksuelle overgrep oppfyller kriteriene for ADHD Voksne pas med 4 el flere barndomstraumer oppfylte i gjennomsnitt kriterier for mer enn 6 DSM diagnoser (Putnam et al 2008)

  11. Adverse Childhood Experiences, ACE-studien

  12. KeyProcesses Age BeginningGreatestperiodof Age ofEquilibriumOther Avtivity

  13. Hjernen formes av bruken Use it or looseit! Hjernen formes gjennom det tidlige samspillet med miljøet Første leveår; 250 000 oppkoblinger (kontakt mellom nerveceller) i timen ”Windows ofopportunities”, åpnes og lukkes i en genetisk styrt prosess

  14. Disrupted neurodevelopment: Når hjernen logger seg på et utrygt, skremmende, uforutsigbart, eller stimulusfattig miljø..

  15. Stress hormoner

  16. Konsekvenser av komplekse traumerFellesnevnere (van der Kolk, 2009, Nordanger, 2010) Vansker med regulering på alle områder!

  17. konsekvenser Regulering av affekt og kroppslige tilstander Affekt: Veksling mellom affektive tilstander Vansker med å roe seg ned etter sterke følelsesmessige oplevelser Hypersensitivitet for affektive stimuli Fører ofte til reaktivt utløst aggresjon (intro/ekstro) Kroppslig: Forstyrret motorisk utvikling Søvnforstyrrelser Spise- og fordøyelsesvansker Hypersensitivitet for lyder og berøring

  18. konsekvenser Regulering av oppmerksomhet og atferd ”trusselorientert” oppmerksomhetsfokus Mistolking av sosiale signaler og kontekst Sosial utrygghet / mistillit til andres intensjoner Redusert evne til konsekvensanalyse Økt risiko for selvskading eller annen ”selvtrøstende” atferd

  19. konsekvenser Regulering av oppmerksomhet og atferd ”trusselorientert” oppmerksomhetsfokus Mistolking av sosiale signaler og kontekst Sosial utrygghet / mistillit til andres intensjoner Redusert evne til konsekvensanalyse Økt risiko for selvskading eller annen ”selvtrøstende” atferd

  20. Dette skyldes • Mangelfull myelinisering • Mangelfullt utviklede nevrale nettverk (sammenkoblinger av nerveceller) • Direkte skader på nerveceller • Undertrykking av grunnleggende funksjoner • Dårlig kommunikasjon mellom ulike deler av hjernen

  21. Effekter på hjernen Mindre hjerne Undertrykking av aktivitet i venstre frontal cortex; observerende ego,metakognisjon,integrasjon Underutvikling av venstre orbitofrontal cortex; evne til selvregulering Effekt på cerebellum; koordinasjon av bevegelse, balanse

  22. Effekter på nervesystemet av komplekse traumer Direkte effekter av forlenget eksponering til cortisol Skader i hippocampus, mindre volum Manglende integrasjon mellom ulike deler av hjernen Manglende integrasjon mellom hjernehalvdelene Fortrengning av vanlige, nødvendige kroppslige prosesser, effekter på generell utvikling Hypersensitivitet

  23. Den tredelte hjerne

  24. tenke føle sanse

  25. Mentalisering Tilknytning Emosjoner Episodisk Hukommelse System for krisehåndtering, stressrespons (Siegel, 1999)

  26. Top-down Bottom-up

  27. La oss se på noen av disse systemene.. • Stress-respons • Affekt/emosjoner • Hukommelse • Tilknytning • Mentalisering

  28. Underkastelse

  29. Ikke kaptein Kaptein Ikke kaptein

  30. Over- og underaktivering som reaksjoner på fare A K T I V E R I N G Sympatisk aktivering; Kamp/flukt Økt hjertefrekvens, raskere pust, blod til muskulatur Parasympatisk aktivering: underkastelse: Lav hjertefrekvens, lavere blodtilstrømning, Bedøvelse 40

  31. Tilstandsavhengig fungering

  32. Biologisk system for kriseshåndtering ..\..\Videos\LINK - Do you control anger - YouTube.flv

  33. Emosjoner Affekt/emosjonssystemet er et signalsystem Skal gi informasjon om hensiktsmessige måter å møte situasjoner Og signal til andre om vår tilstand, som informasjon til dem om handlingsalternativer Hvis affektene ikke blir forstått og regulert av kapteinen, utløser de «automatiske» handlingsresponser

  34. Hvilken affekt blir utløst? • Affekt: • Handlings- alternativ Sinne Tristhet Agg-resjon Gråt Vold Tilbake-trekning

  35. ..\..\Videos\Facial Expression (Emotion) Recognition - YouTube.flv

  36. Grunnaffektene (Oppmerksomhet/interesse Velbehag/glede Ømhet/kjærlighet Selvtillit/stolthet Engstelse/redsel Vemod/tristhet Irritasjon/sinne Uvilje/vemmelse Overlegenhet/forakt Forlegenhet/skam Savn/misunnelse Skyldfølelse/dårlig samvittighet

More Related