1 / 37

Tar ansvar for sjøveien

Tar ansvar for sjøveien. Historie. De første bestemmelsene om losvirksomhet stammer fra Magnus Lagabøters by- og landslover fra slutten av 1200-tallet. Dessuten foreligger en del konglige retterbøter som kommenterer losenes rettigheter og plikter. Etter hvert behov for bedre organisering

brenna-hardin
Télécharger la présentation

Tar ansvar for sjøveien

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Tar ansvar for sjøveien

  2. Historie De første bestemmelsene om losvirksomhet stammer fra Magnus Lagabøters by- og landslover fra slutten av 1200-tallet. • Dessuten foreligger en del konglige retterbøter som kommenterer losenes rettigheter og plikter. • Etter hvert behov for bedre organisering • På 1720-tallet kom det i stand en prøveordning med statlig opplæring og organisering av loser.  Et statlig losvesen var kommet for å bli. • Allikevel er det først etter den nordiske krig, som herjet tidlig i det attende århundre, at et organisert losvesen vokste frem.

  3. Konkurranselosing • konkurrerte om oppdragene – den som ”kapret” innkommende skip først fikk losoppdraget! • Statlig sertifikat men ingen fast utdanning • .

  4. Den første fra Herøy som fikk lospatent og tittelen LOS er: Peder Jonson Sævik (1696-1766) Han var 25 år når han fikk sitt lospatent. (Herøyboka bygdesoga 1) Han let på sommartinget på Nærøy i 1723 forkynne”Sitt patent ved hvilken hånd er beskikket og indsat til lods, dat, 10 september 1721. Og utstedt af hr, capitain og oberloods: Jan Wessel.” Ved manglende farvannskunnskap, da ble losen pliktig til å bøte på skaden. Maktet han ikke dette: «da havde hand forbrudt sitt Liv»Rett til å lose ble gitt av Kongen ved losbrev. Det eldste losbrev vi kjenner til, stammer fra 1654. Dokumentet ble tildelt etter søknad. Første los i Herøy.

  5. Kunnskap gikk i arv

  6. Losing til felles kasse • Slutten av 1800-tallet: losene går sammen og forener seg. • Færderlosenes forening stiftet i 1889. Fanesak: å revidere losloven, og å få vekk konkurranselosingen • 1899: felleskasseprinsippet ble godtatt:Samarbeid om vakthold, skøytedrift og dele fortjenesten innad i loskretsen. 

  7. 1925: prinsippet om felleslosing innført. • 1948: Losdirektoratet opprettet - losene ble statstjenestemenn. • Staten tok over losbåtene • Offentlige losbåtførere ansatt • 1980: losene fikk regulativlønn

  8. 1974 / 1981: Fyrvesenet + Losvesenet + Havnevesenet = Kystverket

  9. Kystverket - rådgivende og utøvende organ for Fiskeri- og kystdepartementet, ledet av kystdirektøren. Kystverkets hovedkontor får sine oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet og delegerer deler av dette til Kystverkets regioner med sine underkontor og ”utestasjoner”. Kystdirektør Kirsti Lovise Slotsvik

  10. Kystverkets regioner KV Troms og Finnmark KV Nordland KV Midt-Norge KV Sørøst KV Vest

  11. Stort virkeområde • Det norske fastlandet: kystlinje på ca. 83.000 km, inkludert øyer. Svalbard: 9.000 km strandlinje.  tilsvarer mer enn to ganger omkretsen rundt ekvator! • Storparten av befolkningen i landet vårt bor og arbeider langs kysten. • Det fins ca. 400.000 fritidsbåter og et stort antall hytter langs kysten. • Kystverket: den nasjonale etaten som har ansvar for bestemmelser som har med kystområder å gjøre.

  12. Vi forvalter: • havner • ”sjøveien” • sjøsikkerhetsarbeid (herunder losing) • beredskap mot akutt forurensing ca. 1000 ansatte

  13. Alltid på vakt • 85 av 270 statsloser • 35 av 120 losbåtførere • 5 losformidlere • 8 av 42 trafikkledere • 4 beredskapsvakter, forurensing • 1 slepebåt (+2 fra Forsvaret)

  14. Losplikt Geografisk område. 2011 ny foreskrift om losplikt. Før: 500BT, nå losplikt for sikp over 70m. Resultatet er at en del skip kan gå uten farledsbevis eller los. Losplikt blir nå innført på fiskefartøy over 70m. Tidligere har alle fiskefartøy innenfor EU hatt fritak fra losplikten.

  15. Losplikten i Norge følges ved å • Benytte statslos • Ha gyldig farledsbevis (PEC) • Få dispensasjon fra losplikten for en enkelt reiserBrukerfinansiert

  16. Et losoppdrag • Fartøy trenger los  Losformidlingen  los

  17. Losbåtførerne

  18. Losmøtesteder

  19. Losbåtbording

  20. Helikopterbording

  21. Om bord • Planlegging og gjennomgang av seilasen. • Losing.

  22. Navigasjonsutstyr

  23. Etter oppdrag • Gå fra borde (ved kai eller hentet av losbåt/helikopter) • Fakturere • Hvile • Nye oppdrag

  24. Lokalhistorie Helt til 1996 var der losstasjon på Runde. På Runde og Ålesund var der 13 loser, dem hadde ca 700 losoppdrag i året, disse var fordelt mellom de 9 losene i Ålesund og de 4 på Runde. Med felles losbåt.

  25. Ålesund losstasjon • 16 loser • 2500 losoppdrag i året

  26. Cruiseskiptrafikk Forventer 170 båt i Geiranger sommeren 2011. Ålesund losstasjon har trafikk til: Hellesylt, Geiranger, Åndalsnes, Molde, Trondheim, Olden, Sogn og Bergen. Utfordring: - store, - trangt om plassen. - lasten er personer.

  27. Ankerplan

  28. Kystlosing

  29. Største båt til Ålesund • Queen Mary 2 • 345 m lang og over 40 m bred • 72 meter fra bunnen av kjølen til skorstein • 13 passasjerdekk • Plass til 2620 passasjerer og mannskap på 1253

  30. Hvordan blir man los? • Fartstid på sjøen som Kaptein / Overstyrmann • Sjøkapteinssertifikat. • God helse, under 38 år, sikkerhetsklarert,arbeidspsykologisk test, intervju, og gode engelsk kunnskaper. • Utdanning i Kystverket • Losaspirant • Ca. 3 års læretid

  31. www.kystverket.no

  32. - tar ansvarfor sjøveien Takk for oppmerksomheten

More Related