Ingen er bare det du ser

1. Ingen er bare det du ser Om skolens endringsarbeid, erfaringer og hvilke teorier det er basert på. Børre Krudtå

2. Hva har vi gjort? • Mest interessant er hvordan vi har gjort det, og hvorfor vi har gjort det. • Mye av det vi har gjort, har de flest andre og gjort. • Er det forskningsbasert det vi har gjort? • Er hvordan og hvorfor vi har gjort som vi har gjort forskningsbasert?

3. Hva har vi gjort siden 2011? • Utviklingen har tatt utgangspunkt i skolen verdiplattform (tidligere pedagogisk plattform). • Forankring i et teorigrunnlag som gikk overens med verdiplattformen. • Tiltak (handlingsplan) som hadde til hensikt at vi skulle nå målene i ”TFM”. • Pga verdiplattformen og teorigrunnlaget, lagde de ansatte (ikke ledelsen) egne lokale mål og hensikter for hvert enkelt tiltak. • I tillegg til faste evalueringer av tiltakene, har vi hatt stor nytte av å bruke refleksjon som metode for å styrke bevisstheten hos den enkelt og dermed også organisasjonen.

4. Restrukturert den pedagogiske virksomheten • Tverrfaglige team • Faglag på tvers i skolen og skolestedene • Tilpasset opplæring – (NyGiv svært viktig) • ”Innspurten” • Deling • Et stadig og fast fokus over tid på det samme. Det man fokuserer på blir man bedre på. • Prosessen har ført til at stort sett hele personalet forener sine krefter • Vært nøye med å ”slutte opp” med gamle ting når vi har startet med nye.

5. Men viktigst av alt • De ansattes holdning til læring og til ungdom

6. Historie 1

7. Det meste av våre endringer • Er nyanser og egentlig bare justeringer • Vi har stort sett de samme elevene, med det samme karaktergrunnlaget • De samme ansatte • Så for å ”se” våre endringer, må man forstå hva som ligger til grunn

8. Litt om teorigrunnlaget

9. Børre Nylehn: • Han beskriver to former for samarbeid: • Den byråkratiske formen. Planlagt og forutsigbar med mangel på personlig involvering. • En alternativ form. Spontant samhandling og personlig involvering med direkte samspill mellom deltakerne. • Dersom skolelederen velger en mer byråkratisk tilnærming til utviklingsarbeidet, ligger det implisitt en forståelse og forutsetning for lojalitet til forskrifter som er annerledes enn for profesjonelle yrkesutøvere. Dersom skolelederen skal lykkes i å motivere for skoleutvikling som er initiert utenfra, må han ta hensyn til hva kunnskapsarbeidere motiveres av, og legge opp til en tilnærming og prosess som preges av Nylehns alternative samarbeidsform (ibid). Den byråkratiske vil ikke skape involvering og motivering blant de lærerne.

10. Paulo Freire: • Paulo Freire sier at det er som beviste vesener at vi mennesker er til (Freire 1974). Han erkjenner viktigheten av å være bevist og til stede i læringssituasjoner, og han går langt i å vekte dets betydning for læring. Dette stemmer godt overens med både Senge og Nonakas teorier som fordrer stor grad av automene mennesker i en lærende organisasjon. Freire har ikke spesielt fokusert på lærende organisasjoner, men hans bidrag med ”frigjøringspedagogikk” handler mye om autonome og selvstendige mennesker. Dette kan være mye av det samme som trengs i lærende organisasjoner.

11. Arygyris og Schon: • Chris Argyris har tilført forståelsen av lærende organisasjoner, det perspektivet at det handler om noe mer enn hvordan ansatte skal gjøre ting bedre til hvorfor man skal gjøre ting bedre. Dette ser vi som en parallell til Paulo Freires forståelse av at mennesket er til som beviste vesener. • Det som Freire vil beskrive som en større bevissthet, gjør at man stiller spørsmål og vurderer selve målet og verdiene. Man tar ikke mål og verdier som gitt av andre, f.eks ledelsen, men vil ta del i utforming og nyskaping av mål og verdier.

12. Refleksjon • Ansatte i skolen (både lærere og alle de andre) må involveres tidlig i prosesser, slik at de er delaktig i alle deler av dem. Mennesker som gjør autonome (selvbestemte) handlinger, trives bedre, gjør mer og opplever mening i sitt arbeide. Noe av det viktigste vi skoleledere kan gjøre, er å bidra til at våre ansatte opplever mening med det de gjør. Det er virkelig mening med det som skoler driver med. Dersom vi er for opptatt av resultater, kommer vi av og til fortere frem til dem, men det blir ”strekk i laget”.

13. Paradokset er at manglende forståelse for medvirkning og involvering av og til gjør at styring fører oss raskere til resultatene enn ledelse av prosesser gjør. Men når vi har resultatet, har vi et fantastisk dårlig utgangspunkt for ny utvikling og nye mål. Lærende organisasjoner er ikke opptatt av resultater, men av prosesser. Det er nettopp det som er hele prosessen i lærende organisasjoner, og som gjør at de gjenskaper og gjenskaper i et nærmest uendelig hjul med utvikling og opplevd mening.

14. Hvordan ser vi på ungdommer?

15. Svake elever? • Hva i all verden er det? • Steve Jobs skal visstnok ha vært en slik ”svak elev”. • Vi bør ikke være så ordfattig, dersom vi mener elever med lavt eller dårlig karaktergrunnlag så kan man si det heller, og ikke bruke slike personlige begrep. • Vi må heller se forbi det åpenbare og ytre, det fins unike og sterke egenskaper og gode ressurser hos alle, det er nok å ta av for oss som arbeider med læring – vi trenger ikke fokusere på mangler. • Hva slags elever er det? • Er vi så påvirket av en gammel arv i skoleverket at vi ukritisk bruker slike begrep? Svake elever er ikke svake, mange av dem er faktisk svært sterke personer og viser at de ofte klarer seg bedre i livet utenfor skolen enn innenfor. • Ingen er bare det du ser – se engang til!

16. Synet på ungdom • Late? • Uansvarlige? • Mer enn det vi ser?

17. Ungdommens ”hellige oppgave”. • Alltid en ”hellig oppgave” for de unge å gjøre om det den forrige generasjonen gjorde feil. Men i det nye presset på de unge, om å være veltilpasset i velferdsstaten, ligger et angrep på friheten, får de for mye å rette opp sammen med de krav det stilles til dem?

18. Sang til Aurora Dype hjulspor mot himmelenAlle skal med, men hvor skal vi hen?De sier; verden er din lekegrindPutt sølvskjeen i munnen Vinn eller forsvinnTiden går i uniformBefri denRiv stripene bort, plukk stjernene avOg sett dem tilbake på himmelenRebell bevæpnet med et skuldertrekkMålet blir tomt hvis drømmen er lekkDe sier gave, men det finnes en prisEr det rømningsveierUt fra paradis?Tiden går i uniformBefri denRiv stripene bort, plukk stjernene avOg sett dem tilbake, sett dem tilbake Fuglen som synger i gruvegangene Jeg hører den knaptSyng Aurora, de uhørte sangeneHvis du tier har alle taptTiden går i uniformFri til å vekke din egen drømDagenes skjulte dirrende strømBringer en fordring fra en gjenglemt bønnOrdene du tyder blir din finnelønnTiden går i uniformBefri denRiv stripene bort, plukk stjernene avOg sett dem tilbake på himmelen

19. Sang til Aurora Dype hjulspor mot himmelenAlle skal med, men hvor skal vi hen?De sier; verden er din lekegrindPutt sølvskjeen i munnen Vinn eller forsvinnTiden går i uniformBefri denRiv stripene bort, plukk stjernene avOg sett dem tilbake på himmelenRebell bevæpnet med et skuldertrekkMålet blir tomt hvis drømmen er lekkDe sier gave, men det finnes en prisEr det rømningsveierUt fra paradis?Tiden går i uniformBefri denRiv stripene bort, plukk stjernene avOg sett dem tilbake, sett dem tilbake Fuglen som synger i gruvegangene Jeg hører den knaptSyng Aurora, de uhørte sangeneHvis du tier har alle taptTiden går i uniformFri til å vekke din egen drømDagenes skjulte dirrende strømBringer en fordring fra en gjenglemt bønnOrdene du tyder blir din finnelønnTiden går i uniformBefri denRiv stripene bort, plukk stjernene avOg sett dem tilbake på himmelen

20. Ingen er bare det du ser - se en gang til

21. Om hjelpekunstenAv Søren Kierkegaard Hvisdetisannhetskallykkesåføre et menneske hen til et bestemtsted, må man førstpassepååfinne ham der hvorhanerogbegynne der. Detteerhemmeligheteni all hjelpekunst. For åkunnehjelpe en annen, måjegforståmerenn ham, men dog førstogfremstforstådethanforstår.
Nårjegikkegjørdet, såhjelper min merforståelse ham slettikke. Viljeglikevelgjøre min forståelsegjeldende, såerdetfordijegerforfengeligogstolt, såjegistedet for ågavne ham egentligvilbeundresav ham. Men all sannhjelpekunstbegynner med en ydmykelse. Hjelperenmåførstogfremstydmykeseg under den hanvilhjelpe, ogdervedforstå at detåhjelpeikkeeråherske, men åtjene. Dersom du ikkekanbegynnesåledes med
et menneske at hankanfinne en sannlindringiå tale med degom sin lidelse, såkan du hellerikkehjelpe ham. Han lukkerseg for deg,
hanlukkerseginneisittinnerste – ogprek du så for ham...

22. Tilpasset opplæring • Mye basert på NyGiv-metodikk • Bruker litt av midlene til spesialundervisning for å utvikle systemrettet tilpasset opplæring. Brukte og deler av NyGiv-midlene til det samme. (Ingen er bare det du ser) • Har ca. 70 lærere på ”Vi mestrer”. • Hadde 90 lærere på NyGiv-foredrag før ”Vi mestrer”, og lesing og skriving i alle fag. • Forankret i både verdiplattformen og teorigrunnlaget, gjør vi daglige valg basert på disse. • Verdighet og selvrespekt

24. Hensikt og mål med team • ”Hensikt og målsettinger er viktige for å holde relevans og fokus, og dermed også motivasjon og vitalitet i teamet.” • Elevene skal oppleve sammenheng mellom fagene sine. • Elevene skal oppleve praksis- og yrkesretting av fellesfag i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, for der gjennom å oppleve enda mer mening med sin utdanning. • Elevene skal oppleve at fagene på studieforberedende og idrett forbereder en på fremtidig utdanning og arbeidsliv, for der gjennom å oppleve mer mening med sin utdanning.

25. Mandat for teamene • Rolle- og ansvar • Ansvar og myndighet i teamene • Oppgaver for teamet • Arbeidsformer og klima • Forventninger til teamet

26. Mandat for Faglagene • Rolle- og ansvar • Ansvar og myndighet i Faglagene • Oppgaver for faglagene • Arbeidsformer og klima • Forventninger til faglagene

27. De 4 R-ene • Refleksjon og evaluering som metode for å styrke organisasjonen og enkeltmenneskenes bevissthet om hva som endres og hvordan det fungerer. • Rikelig med motivering og involvering av personalet er en viktig faktor. Skoleledere tar gjerne for lett på denne oppgaven siden den er tidkrevende, men dette er en lønnsom investering man som leder ikke bør overse. • Rasende god gjennomføringskraft underveis i utviklingsarbeid er en annen avgjørende faktor. Selv ikke de gode utviklingsprosjektene har bare oppturer. Når det er som mest krevende, og deltagerne begynner å tvile på retningen, er det gjennomføringskraften som avgjør om en kommer videre og frem til målet. • Retningslinjer: I de gamle seilskutenes tid, var det ofte at en gjorde roret fast etter en kursendring for å kunne holde seg stabil og på rett vei. Nye rutiner basert på utviklingsarbeidet gjør egentlig det samme. Skal godt utviklingsarbeid få varig og stabil virkning må det institusjonaliseres for eksempel gjennom nye retningslinjer eller mandater.

28. Ingen er bare det du ser • Vår virksomhetsplattform fremhever verdier som bidrar til et mestringsklima basert på selvrespekt og verdighet. Dette vises gjennom: • oppfordring til samarbeid • stor utveksling av tanker og ideer • læring og utvikling (prosess) er i fokus. • oppmuntring til utprøving av nye ting og nye løsninger (kreativitet) • fokus på prosessen fremfor resultat • målfokus kun på felles mål