Europa i Middelalderen

1. Europa i Middelalderen Verdenshistorie

2. Middelalderen • Perioden fra Vestromerrikets fall kort før år 500 e. kr og frem til de store oppdagelsene på slutten av 1400-tallet kalles middelalderen i europeisk historie. • Det er på denne tiden det moderne Europa ble grunnlagt. Vi deler denne peioden i tre; • Tidlig middelalder, år 500-1000 • Høymiddelalder, år 1000-1300 • Seinmiddelalder, år 1300-1500

3. Det kristne Europa • Da Romerriket gikk i oppløsning i vest endret forholdene seg. De øverste lokale kirkeledere, biskoper fikk oppgaver som å skaffe mat, ta seg av fattige, løse konflikter og organisere forsvaret • Dette gjorde at biskopen i Roma kom i en særstilling. To grunner: • Biskopen i den gamle keiserbyen hadde størst prestisje • Apostlene Peter og Paulus lidde martyrdøden, og Peter var byens første biskop. Roma biskopen begynte å kalle seg pave, som betyr far, og henviste til at han var Peters etterfølger

4. Pave Gregor 1. • Den første som for alvor bydge ut pavedømets maktstilling • Sørget for at inntekter fra pavens landeiendommer kom trygt frem til Roma, skapte felles regler for bispedømmene og skapte en felles ordning for gudstjenesten. • Presten skulle stå frem som forbilder • På slutten av 500-tallet sendte han misjonærer til England i det neste hundreåret ble skotter og angelsaksere omvendt til kristendommen

5. Frankerriket • Et av de germanske folkeslagene som kom inn i Vestromerriket da det gikk i oppløsning på 400-tallet var frankere • De bygget en stabil stat på begge sider av den nordlige Rhinen • Frankerriket hadde sin storhetstid på 700-tallet og et hundreår fremover • Karl den store (768-814) ledet utviklingen, og da han døde omfattet riket den meste av Vest-Europa, utenom Norden og De britiske øyer

6. Føydalsamfunnet • Jobbet vi med sist. Se oppgave 4, side 58 i arbeidsboken om dere lurer på noe

7. Byer • De første hundreårene etter Vestromerrikets fall var preget av krisetid for byene i Europa • Det var folkevandringer, uro, kriger og invasjoner, pest, befolkningsnedgang og økonomiske nedgangstider pga dårlige vilkår for fjernhandel

8. Byvekst • Det ble en ny blomstringsperiode mellom år 1000-1300, da tusenvis av nye byer ble grunnlagt • Dette hadde sammenheng med ekspansjon i jordbruket og befolkningsøkning • Den jordeiende overklassen fikk større inntekter pga jordleie, skatter og avgifter • Disse pengene brukte de til å styrke sin makt og festninger, slott kirker og klostre ble bygd

9. Byvekst forts. • Fjernhandelen begynte å blomstre siden overklassen viste sin makt og status med luksus fra fjerne strøk, eks Kina og India • De nye byene vokste frem på gunstige steder, dvs der hvor forbindelsene var gode • Føydalssamfunnet hadde sin storhetstid på denne tiden

10. Pave og keiser i strid • I den østlige delen av Karl den stores rike døde den siste kongen av hans slekt. Dette ført til at kong Otto 1. ble kronet som keiser av Roma av paven • Otto hersket over det som i dag er Tyskland, Østerrike og Nord-Italia • Føydalherrer ønsket ingen sterk keisermakt, det ble derfor viktig for Otto å ha kontroll over kirken • Keiseren bestemte biskoper i det tysk-romerske riket og hadde stor innflytelse over paven i Roma

11. Pave og keiser i strid forts • Dette systemet fungerte lenge godt, men den dagen da kirkens menn ikke ville godta kirkens underordning under statsmakten var det duket for konflikt • På 1000-tallet vokste det frem en reformbevegelse med sentrum i et kloster i Burgund i Frankrike • Mange av munkene ble biskoper i Vest-Europa og forsøkte å reformere kirken her • Reformbevegelsen manglet en sterk leder, det fikk de da paven selv tok ledelsen i andre halvdel av 1000 tallet

12. Pave og keiser i strid forts • Pave Gregor 7. hevdet at kirken skulle stå over konger og fyrster. Mente at både keiser og pave var innsatt av Gud og hadde forskjellige oppgaver, men at paven var øverst • Om man ikke bøyde seg for paven kunne man bannlyses • I 1075 ble det et åpent brudd mellom Henrik 4. og pave Gregor. Det ble vedtatt et absolutt forbud mot at verdslige kunne innsette biskoper. Henrik så dette som en trussel mot sin makt

13. Pave og keiser i strid forts • Henrik forsøkte å avsette paven, som svarte med bannlysning. Henrik måtte reise til Canossa. • Henrik bad senere paven om syndsforlatelse, noe han fikk. I 1084 masjerte han så inn i Roma, erobret byen og innsatte en motpave som gjorde han til keiser. Gregor flyktet og døde senere dette året

14. Pave og keiser i strid forts • Striden om innsetting av biskoper blir kalt investiturstriden og ble løst av forliket i Worms i 1122 • Ble her bestemt at valg av og innsetting av biskoper skulle kirken stå for, mens keiseren beholdt retten som gjorde biskoper og abbeder til hans vasaller • Resultat var at pavedømmet hadde trukket det lengste strået i konflikten

15. Religionen i hverdagen • I middelalderen var religionen det sentrale i tilværelsen. De så på livet som en forberedelse til et evig liv enten i himmelen eller i helvete • Kirken hadde preg av å være en offentlig oppdagerinstitusjon hvor livet etter døden fikk størst oppmerksomhet • På midten av 1100-tallet kom skjærsilden inn i bildet. Her var man ille ute, men ikke helt fortapt. I helvete derimot var oppholdet permanent og her pintes man til evig tid

16. Religionen i hverdagen forts • Forestillingen om skjærsilden fikk stor økonomisk betydning. Dette pga prestene kunne holde spesielle sjelemesser for å forkorte avdødes opphold i skjærsilden • Disse seremoniene/messene var ikke gratis og dette er en viktig årsak til at kirken fikk så mange testamentariske gaver i middelalderen

17. Korstogene • I 1095 gikk det ut en glødende appell til alle kristne fra paven om å gripe til våpen mot muslimene i Midtøsten. Denne oppfordringene vakte begeistring • Tusenvis forlot hjemmene sine og la i vei til fots • Offerviljen og begeistringen var stor, men det fantes også materielle motiver, for eksempel mangel på len • De adelige korsridderene ledet og organiserte det hele, men de aller fleste var fattige bønder og byfolk som håpet å slippe unna gjeld, arbeidsplikt og fattigdom

18. Korstogene forts • Allerede i 1099 var Jerusalem på kristne hender og etter hvert ble Palestina delt opp i føydalstater, men erobringene ble ikke varig og på slutten av 1200-tallet falt det siste kristne støttepunktet • Kristne fortsatte imidlertid kampen mot muslimene i Europa • Korstogene gav kirken økt prestisje og paven stod nå frem som den øverste lederen for den vestlige kristenheten og dette styrket hans maktposisjon i forhold til fyrstene • Etter hvert begynte paven å kreve inn en korstogskatt på geistlige inntekter, som etter hvert ble bruk til krig mot fyrster og andre motstandere

19. Statsmakt i Vest-Europa 1100-1350 • Fra tidlig middelalder var det vanlig at kongene rådførte seg med et eget kongsråd som bestod av mektige verdslige og geistlige vasaller, men på 1100- og 1200-tallet møtte føydaladelen stadig oftere konkurranse fra byborgerne i slike styresaker • Utover på 1200-tallet utarbeidet flere europeiske konger nye lover som avløste de gamle • Omleggingen i statsstyret i middelalderen hadde sammenheng med at kongen i økende grad fikk inntektene sine i penger

20. Statsmakt i Vest-Europa 1100-1350 forts • Hertug Wilhem av Normandie erobret England i 1066 og ble konge her. Han innførte føydalismen og i høymiddelalderen skjedde en politisk utvikling som resulterte i fremveksten av Parlamentet • På 1300-tallet forsøkte den engelske kongen å overta den franske tronen i allianse med opprørske grever og hertuger • Dette ble en krig som varte gra midt på 1300-taller og varte til midten av neste århundre. Dette er hundreårskrigen

21. Krise i seinmiddelalderen • På 1300-tallet oppstod det en ubalanse mellom folketall og tilgang på mat • I tillegg oppstod det flere pestepidemier, som for eksempel svartedauden og frem til 1450 ble folketallet sterkt redusert • Under svartedauden spredte det seg et farlig rykte, nemlig at jødene hadde forgiftet brønnene. Dette førte til at de ble en forhatt minoritet og jødeforfølgelser oppstod