1 / 41

Hva trenger vi skolebygg til?

Hva trenger vi skolebygg til? . Eldar Dybvik edy@fmve.no 95040408. Jeg vil vise dere et moderne arbeidsmiljø. Det består av Laptop Mobil Minnepenn Og Internett-tilgang . Nei, det må jeg ikke glemme . Brillene . Så her er hele min arbeidsplass . Mobil Minnepenn Briller Laptop

carina
Télécharger la présentation

Hva trenger vi skolebygg til?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Hva trenger vi skolebygg til? Eldar Dybvik edy@fmve.no 95040408

  2. Jeg vil vise dere et moderne arbeidsmiljø • Det består av • Laptop • Mobil • Minnepenn • Og Internett-tilgang

  3. Nei, det må jeg ikke glemme • Brillene

  4. Så her er hele min arbeidsplass • Mobil • Minnepenn • Briller • Laptop • Internett • Dette koster knapt 10 % av hva det koster å holde meg med eget kontor

  5. Fremtidens arbeid. Konsekvenser av ny teknologi • Bærbart og trådløst • Digital og universell tilgang til informasjon, lærestoff og læringsressurser • Mobil teknologi • Global kommunikasjon • Sammensmelting av medier • Digitale dokumentasjonsformer • Målstyrt læreplankonsept

  6. Lilla Voss. Det danske undervisningsministerium • Utdanning er ikke en isolert øy, men del av et samfunn • Digital hverdag er skolens mareritt • Det handler både om pedagogikk og organisasjon.. og om bygg • Stille spørsmål om skolens arealer passer til tiden, samfunnet, elevene og læringens natur?

  7. Den tradisjonelle skolen, også kalt klasseromsskolen • Klasserom • Grupperom • Spesialrom • Lærerrom • Korridorer • Uterom, skolegården • Datarom

  8. Vanlige skoleproblemerfinnes også i klasseromsskoler • Thomas Nordahl Høgskolen i Hedmark • Av 30 observerte timer blir kun 6 timer karakterisert som timer med god gjennomføring og et klart læringsfokus • 14 av timene har så mange avbrytelser og uklare mål at det sannsynligvis ikke kan ha foregått noen læring. • En økt på 90 min har 129 avbrytelser av undervisningen (utydelige beskjeder, elev avbryter lærer, lærer avbryter elever, elever vandrer, diskusjoner, negative tilbakemelding, elever gjør noe annet) • I en 45 min økt (arbeidstime) registreres det 48 bevegelser av elever gjennom døra til klasserommet, samt 16 bevegelser av lærere. • Til sammen er det 901 negativt orienterte avbrytelser av undervisningen på de 30 timene, og det er 66 direkte oppmuntringer og ros til elevene • Samsvarer med egne observasjoner og egen forskning

  9. ”Dårlige” timer • Fravær av tydelige faglige mål og lite fokus på innhold • Vektlegging av aktiviteter • Utydelige beskjeder til elever • Ofte ensidige aktiviteter, f. eks bare ind. arbeid, formidling, dialog • Lærere skifter ikke strategier. Det er elevene som skal tilpasse seg x • Lite eller ingen ros og oppmuntring • Lærere går i diskusjon med elever • Mye negativ korreksjon av atferd • Regler fungerer ikke

  10. ”Gode” timer • Hyggelig oppstart av timen • Entydige faglige mål som formidles til elevene • Kollektiv formidling i starten av timen med tydelige beskjeder og instruksjoner • Elevene engasjeres, får med alle elevene, fokus på faget og læring • Sjekker om elever forstår, gir tilbakemeldinger • Bruk av ros og oppmuntring • Klar avslutning med oppsummering

  11. Baseskolen • Hva karakteriserer den? • En nyere, mer fleksibel og mer variert grunntanke

  12. Mange typer baser • Det fins mange ulike typer baser, både med tanke på rominndeling og tilrettelegging for ulike funksjoner:

  13. Tradisjonelle klasserom • - brukes til informasjon, diskusjon og oppgaveløsning innen teoretiske fag. Det er stort sett én form for aktivitet av gangen.

  14. Flerfunksjonelle klasserom • - brukes til både individuelt arbeid, gruppearbeid, informasjon, diskusjon og lettere praktisk arbeid. Innredningen i barnehager er kanskje det nærmeste vi kommer en slik løsning. Vi kan imidlertid også finne den i videregående skoler i visse praksisarealer som har studieplasser, faglitteratur, bord for gruppearbeid, arbeidsbenker, installasjoner og utstyr.

  15. Storklasserom • - brukes av to klasser. Informasjon og gjennomgåelse av lærestoff kan gis til begge klassene samtidig. Ved individuelt arbeid og gruppearbeid kan én klasse få bruke hele rommet mens den andre klassen er i f.eks. spesialrom.

  16. Landskap • - brukes av flere grupper og innredes for individuelt arbeid, gruppearbeid og lettere praktisk arbeid. Landskapene kan bestå av flere soner. Det kan være store åpne rom med skjermede romdannelser for møter og stille hjørner for lesing og tankearbeid. For ikke å forstyrre andre som arbeider i landskapet, bør informasjon og diskusjon, sang og bruk av audiovisuelle hjelpemidler foregå i avlukkete rom, «mini-auditorier», som brukes på skift av flere grupper.

  17. Auditorier • For ikke å forstyrre andre som arbeider i landskapet, bør informasjon og diskusjon, sang og bruk av audiovisuelle hjelpemidler foregå i avlukkete rom, «mini-auditorier», som brukes på skift av flere grupper. • I større skoler, er auditorier med inntil 100 plasser, med godt utbygd multimedia og presentasjonsutstyr

  18. Elevkontorer • - brukes til individuelt arbeid og gruppearbeid. En stor del av undervisningen er databasert. Flere «elevkontorer», dvs. rom med plass for fem-ti elever, plasseres rundt et forum eller landskap. Informasjon til større grupper foregår i tilstøtende auditorium eller i forum. Her kan det også foregå lettere praktisk arbeid.

  19. Stillerom • I eller ved basene bør det også være rom eller soner der elever kan trekke seg tilbake for å være for seg selv, eller for å arbeide sammen med andre i små grupper. Slike smårom/soner kan ha nøytral adkomst, det vil si at de er tilgjengelige for flere grupper og ikke er øremerket for en bestemt gruppe eller klasse.

  20. Presentasjon • Fremføringer, presentasjoner, sang, osv. bør kunne foregå i basene, enten i åpne fellesarealer eller ved at en lager et samlingsareal ved å åpne store skyvedører eller foldevegger mellom arbeidsrom.

  21. To leire? • Den fysiske utformingen avspeiler ulike syn på skolens læringssyn, organisering og metoder • To leire blant norske lærere, rektorer, pedagoger og skoleeiere • Noen vil tilbake til klasserommet • Andre tror på en ny type arena for læring, men er det akkurat baseskolen?

  22. Er undervisningsmetodene hovedproblemet? • Fylkesmannen i Vestfold har undersøkt organisering av undervisningen i alle kommuner i fylket. • Et stor flertall av skolene i Vestfold organiserer fortsatt opplæringen i klasser, selv om opplæringsloven gir rom for mer variert gruppeinndeling. • Dette gjelder også ofte i baseskoler.

  23. Faste grupper dominerer • Tiden som elevene er i faste grupper varierer, men de fleste rektorer oppgir at elevene bruker mellom 70 og 95 prosent av tiden i faste grupper • På noen skoler brukes alternative organiseringsprinsipper i inntil 60 % av skoletiden. .

  24. Arbeidsplaner • Arbeidsplaner for elevene brukes hyppig. Mest vanlig er variasjon i antall oppgaver (mengde) eller differensiering, etter vanskegrad (nivå) innenfor klassens ramme. Noen skoler har individuelt tilpassede planer med egne læringsmål for alle elever. • De mest vanlige begrensningene for tilpasset opplæring er i følge rektorene mangel på lærerressurser og hensiktsmessige rom, samt holdninger og kompetanse hos skoleledelse og lærere

  25. Tanker bak de nye skolene • Større arealeffektivitet • Baser for varierte undervisningsmetoder, varierte elevgrupper, individuelle arbeidsplaner og prosjektarbeid. • Felles myldrearealer • Flerbruk, skolen i lokalsamfunnet

  26. Elevene. Hva ønsker de? • I en rapport fra Nordland Fylkeskommune om framtidens videregående skole står det : • ”Besøk på nye skoler viser at elevene benytter seg av ledige områder, repos, kantine, "kroker og kriker" til læringsarbeidet."

  27. Elevorganisasjonene sier • "Det må på hver skole være en kombinasjon av åpne og lukkede miljøer, slik at enhver kan velge hvilket lyd- og nærhetsnivå han/hun ønsker å oppholde seg i til enhver tid." • "Brukerne av skolene må ikke føle at de er "på utstilling" hele dagen og kombinasjonen av åpne og lukkede miljøer vil sannsynligvis være den løsningen som er lettest for de fleste å tilpasse seg til."

  28. Thomas Nordahl • Forståelse av kvalitet i praksis • Kvalitativ god opplæring realiserer elevenes potensial for både faglig og sosial læring. • Kvalitativ god opplæring ivaretar både det instrumentelle motivet og det identitetsdannende motivet for utdannelse • Sannsynligheten for en kvalitativ god opplæringen øker ved å realisere en forskningsbasert praksis. Praksis bør så langt som mulig være basert på kunnskap om hva som gir gode resultater • Hovedproblemet er ikke at vi mangler forskningsbasert kunnskap. Problemet er at lærere og skoleledere ikke anvender denne kunnskapen. Troen står sterkt.

  29. Thomas Nordahl • Hva kjennetegner praksis i dagens grunnopplæring? • Vi har mange skoler som gir en kvalitativ god opplæring der flertallet av elever får realisert sitt potensial for læring • Men spredningen eller variasjonen i resultater er for stor. Vi har for mange elever som har et dårlig læringsutbytte • Her er det en overvekt av gutter, barn av foreldre med lavt utdanningsnivå, minoritetsspråklige og elever som viser problematisk atferd. • De fleste elever trives og har en positiv sosial utvikling • Men vi har også mange elever som mistrives, er ensomme, utsatt for mobbing og utvikler en lite hensiktsmessig sosiale kompetanse

  30. Variasjon • Det er stor variasjon i gjennomsnittsresultater mellom skoler. Enkelte skoler har svært dårlige resultater innen både faglig læring og elevenes sosiale utvikling. • I de samme skolene kan det også være relativt store forskjeller mellom ulike klasser. • I observasjonsstudier ser vi store forskjeller i elevenes atferd og arbeidsinnsats i de samme klassene når de skifter lærer. • Systematikk og kvalitetssikring på skoleeier og skolenivå ser ikke ut til å være tilfredsstillende.

  31. Forståelse av tilpasset opplæring • Smalt perspektiv på individualisering • Individualisering av opplæring ved f.eks. individuelle utviklingsplaner, arbeidsplaner, læringsstiler, ansvar for egen læring. • Org. nivådifferensiering, spesialundervisning, segregering • Fokus på indre motivasjon • Vektlegging av individet framfor fellesskapet. • Bredt perspektiv -kollektivisering • Samarbeidskultur i den enkelte skole • Inkludering og sosial deltakelse • Fokus på kollektive tilnærminger i undervisningen i tillegg til individuell tilpasning. • Fokus på både indre og ytre motivasjon. • Vektlegging av struktur og tydelighet i undervisningen.

  32. Hva kan skoleeier og skolen gjøre? • Utvikle en kollektivt orientert kultur (læringskultur og samarbeidskultur) i den enkelte skole. Dette gjøres best ved å ha fokus på både form og innhold i kulturen. • Bruk av observasjon og video med fokus på den enkelte lærer. • Det må eksistere en forpliktelse for lærerne i den enkelte skole til å utvikle og endre egen praksis i tråd med læreplaner og læringsteori. • Hvis det ikke skjer noe planmessig nytt, vil beskrivelser av hvordan det har vært være den beste måten å forutsi hvordan det vil bli.

  33. Ta hensyn til at barn og unge også har en kropp • Sintefs evaluering av forsøk med måltid og fysisk aktivitet i skolen. Vi synes å skimte en ny og mer helhetlig forståelse av barnet som kommer til skolen med både hode og kropp. Det er erkjennelsen av at barns kropp ikke står i motsetning til læring men må tas med i tilretteleggingen av en lengre skoledag. I rapporten har vi funnet det fruktbart å analytisk skille mellom kroppsnære og kroppsfjerne forståelser av hva som skaper et godt læringsmiljø. Den tradisjonelle skolekulturen har vært preget av en distanse og et skille mellom kropp og intellekt

  34. Måltidet • Måltidet blir gjerne i denne forståelsen primært forstått som et virkemiddel for å få økt konsentrasjon til det faglige, men måltidet kan være noe mer enn bare ernæring. På flere av forsøksskolene ser vi at det også kan være en måte å styrke skolens læringsmiljø og fremme sosial kompetanse og allmenndanning. • Måltidet fremstår ikke da som et avbrudd eller som en tidstyv i undervisningen, men som en integrert del av den.

  35. Fysisk aktivitet • Alle skolene i forsøket hadde etablerte ordninger med uteskole. På uteskolen er grunnleggende ferdigheter i norsk, matematikk og engelsk tenkt inn som en del av den fysiske aktiviteten. Når det gjelder mer tid til fysisk aktivitet utover dette, opereres det i sterkere grad med et skille mellom fag og fysisk aktivitet. Dette fenomenet kan knyttes opp til kjennetegn ved et kroppsfjernt læringsmiljø der ”hopp og sprett” og ”hode, skulder, kne og tå” bare er nødvendige virkemiddel for å få barna til å sitte stille og konsentrerte etterpå.

  36. Erfaringer fra programmering av nye skoler • Sidsel Jerkø fra Sintef Har undersøkt erfaringer fra helt ferske programmeringsprosesser for 3 videregående skoler med omfattende brukermedvirkning knyttet til nybygg basert på Kunnskapsløftet • Skolene hadde helt ulike utgangspunkt mht. pedagogisk plattform • Ønske om ”ultramoderne”, åpen og fleksibel skole • Ønske om en ”gylden middelvei” • Ønske om ”klasseromsskole” • Overraskende like sluttresultater ! • Stor vekt på fleksibilitet og tilpasset opplæring har gitt stort fokus på varierte romstørrelser og åpen struktur

  37. Finnes idealskolen? • De nye norske skolene har hentet mye fra den svenske ”Skola2000” –åpne ”landskapsbaser” med mindre rom rundt, og egne rom for formidling • Norsk tilpassing: Mindre ”landskapsbaser”, mer vekt på ”varierte romstørrelser” –men ordet ”Base” er beholdt. • ”Baseskole” betyr ikke (nødvendigvis) ”Åpen skole” eller ”Landskap” –det er et begrep som betegner en organisering som går litt utover klassebegrepet, og vektlegger fleksibilitet og tilpasset opplæring

  38. Dokumenterte sammenhenger • NFR’s evalueringsprogram for R-97 fokuserte på læring og pedagogikk. De kunne dokumentere at pedagogikken ikke hadde endret seg så mye som forventet. • ”K.UNNE”-prosjektet (Elvebakken vgs) ga generelt lave score på utforsking av ”nye måter å bruke rommene på”. Likevel: de færreste vil tilbake til ”kateter-undervisning”.

  39. Andre erfaringer • Elevene konsentrerer seg lettere enn lærerne • Lærerne scorer høyere på ”for mye støy” • Lærerne scorer høyere på tradisjonelle klasserom • Elevene scorer høyere på åpne løsninger

  40. Erfaringene i klartekst: • Krav til flere grupperom, prosjektrom, fleksibilitet osv. kan ikke komme i tillegg til klasserommene (for høy arealbruk). • Klasserommene må åpnes for å gi plass for mer fleksible læringsarenaer. • Spesialrommene må knyttes nærmere disse arenaene, og være mer ”åpne / fleksible” enn tidligere • IKT: Det bør legges opp til trådløse nettverk, og bruk av bærbare PCer, evt. annen fleksibel struktur • Det må være egnede rom for framvisninger • Læringen må i mye større grad knyttes til samfunnet

  41. Anbefalinger • Bygg fleksibelt • Bygg for både kropp og intellekt • Bygg skolen som en del av samfunnet • Bygg arealeffektivt • Bruk heller mer penger på drift

More Related