1 / 27

Klimaendringer – utfordringer for kraftforsyningen

Klimaendringer – utfordringer for kraftforsyningen. Norges Energidager 16.10.08 Linda Innbjør Seniorrådgiver CICERO. Innhold. Klimaendringer - globalt og i Norge Sårbare områder og sektorer i et endret klima Hvordan utfordrer klimaendringene kraftforsyningen?. Klimaet har alltid variert.

chidi
Télécharger la présentation

Klimaendringer – utfordringer for kraftforsyningen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Klimaendringer – utfordringer for kraftforsyningen Norges Energidager 16.10.08 Linda Innbjør Seniorrådgiver CICERO

  2. Innhold • Klimaendringer - globalt og i Norge • Sårbare områder og sektorer i et endret klima • Hvordan utfordrer klimaendringene kraftforsyningen?

  3. Klimaet har alltid variert • Skyldes naturlige faktorer som variasjon i solstråling og vulkanutbrudd • Klimaet har vært forholdsvis stabilt de siste ti tusen år • Nå står vi overfor store klimaendring vi selv skaper

  4. Hovedkonklusjonen til FNs klimapanel 2007 ”FNs klimapanel regner det som meget sannsynlig at mesteparten av klimaendringene de siste 50 år er menneskeskapte.” (Meget sannsynlig > 90 % sannsynlighet)

  5. Scenarier for økning i global middeltemperatur IPCC 2007

  6. FNs klimapanels hovedrapport • Arter vil forsvinne • Flere rammes av flom og tørke • De fattige rammes hardest • Mindre mat • Vannsystemer bryter sammen • Effekter på helse Over 2 °C økning ”farlig klimaendring”

  7. Observert økning i havnivå(globalt middel) Hastighet: 1961-2003 1.8 mm per år 1993-2003 3.1 mm per år

  8. Klimaendringer i Arktis Temperaturen øker dobbelt så raskt i Arktis som resten av verden Sjøis og isbreer smelter raskere enn tidligere antatt 1985: Sommerisen i Arktis kan forsvinne helt i løpet av århundret 2008: sommerisen kan forsvinne i løpet av 5 -10 år

  9. Lavtrykkene får en mer nordlig bane

  10. Sikkerhet og usikkerhet i klimaforskningen Tid og rom viktige variabler Størst grad av sikkerhet • GLOBALE KLIMAMODELLER • LANGE TIDSSERIER Størst grad av usikkerhet • jo mindre geografisk område… • og kortere tidsintervall… (enkelt hendelser)

  11. RegClim – nedskalering av globale scenarier Temperatur og nedbørs-utvikling i Norge (2050) • Den årlige gjennomsnitts temperaturen stiger med mellom 2,5 °C og 3,5 °C (stiger mest i innlandet og i nord) • Nedbøren øker mest om høsten: • På Vestlandet, i Midt-Norge og i Nord-Norge øker den med over 20 %, størst økning langs kysten • ekstreme nedbørmengder opptre oftere • Tørrere somre på Øst- og Sørlandet, 15 % mindre nedbør – tørkeperioder og hetebølger

  12. Vind og havnivåstigning I Skagerrak og Nordsjøen beregnes inntil 8 flere døgn per år med sterk kuling, en økning på rundt 20 % Om høsten øker vinden mest langs kysten Havnivåstigning (nedsmelting av is, oppvarming av vann) stiger nå med dobbel hastighet jf. målinger siste hundre år Lavtrykksaktivitet øker: stormflo økende

  13. Værmeldingen: uforutsigbart, ustabilt og ekstremt… Økt global temperatur: økt energi i atmosfæren, atmosfæren føres inn i en ustabil/uforutsigbar tilstand Økt temp. = økt damp = økt nedbør Økning i ”gjennomsnitt” – noe annet enn ytterpunkter; ekstremer Ekstremvær vil inntreffe oftere de neste 50 årene (RegClim) Rammer områder som ikke har vært utsatt for denne typen vær tidligere

  14. Ekstremvær – berører ALLE sektorer og samfunnsfunksjoner • Kritisk infrastruktur som drikkevannsforsyning og strømtilførsel • Infrastruktur innen samferdselssektoren, flere ras og skred (flomskred) • Mur konstruksjoner og fjell: sårbare for økt nedbør (fukt) og raske vekslinger mellom fryse/tine perioder • Mildere vintre, økt nedbør og fuktigere klima vil forverre sopp- og råteproblem i bygg • Fukt utgjør 60-80% av alle byggeskader (KILDE: ”Osloregionrapporten” CIENS, CICERO)

  15. Ekstremnedbør - økt risiko for flom og skred • Med et varmere klima vil får vi mer intense regnskyll i Norge (mye nedbør på kort tid) • Skaper et ”nytt flomregime” • annerledes enn de klassiske vårflommene vi har tilpasset oss gjennom generasjoner • sidevassdrag og bekker blir mer utsatt • stort skadepotensial

  16. Ras tar med seg E 14 ved Storlien, 30.07.2006

  17. Vannmettet jordskred – Bergen 2005 Hatlevik terasse

  18. Klimaendringer som kan berøre sikkerheten kraftforsyningen • Mer intense regnskyll i Norge (nytt flomregime?) • Større snølast vinterstid (Agder) • Fryse / tine perioder • Raske temperaturskifter og lavtrykksaktivitet på korte tidsintervaller (Polare lavtrykk) • Tørkeperioder og økende skogbrannfare • Vegetasjonstilvekst øker skadeomfanget av skogbrann • Vind (uforutsigbare endringer og styrkeøkning)

  19. Ekstremvær som kan berøre sikkerheten kraftforsyningen • Isining på nettet og stor snølast på tilgrensende vegetasjon (linjer brytes ned) • Stormskader på nettinfrastruktur • Ekstremnedbør gir flom og skredfare i nye områder (damanlegg, kraftverk, trafo, nett) • Tilgjengelighet for reparasjon og oppretting (alle typer ekstremvær) • Økt frekvens av veksling mellom fryse/tine (øker nedbryting/forvitring på betong og stein konstruksjoner)

  20. Ekstremvær som kan berøre sikkerheten kraftforsyningen (forts.) • Økende problem med råte i treverk (strømmaster) • Havnivåstigning fører til økt stormflonivå (ligger viktige anlegg utsatt til?) Vet vi nok om utsatte områder og mulige følgeeffekter?

  21. Effektene av økt klimasårbarhet i kraftforsyningen • Områder blir uten elektrisk kraft i perioder (flere tilfeller grunnet værforhold allerede) • Større områder kan rammes samtidig • Vanskelige reparasjonsforhold • Økt behov for utskiftning av materiell (slitasje, forvitring, råte) • Endrede stresstester? • Endrede normer? (regler for vegetasjons nærhet til strømnettet, ved økt snølast?)

  22. Sårbarhet for klimaendringer skyldes manglende tilpasning • Vi gjør oss mer sårbare for klimaendringerved å tillate bygging og andre inngrep i for eksempel flom- og ras utsatte områder • Samt ved å bygge ned eller asfaltere store arealer uten å sikre god avledning av overvannet eller naturlig fordrøyning • Tilpasning handler om å ta med klimaendringer i planprosesser MEN: er analyseverktøy og kartlegginger oppdatert slik at de er treffende i forhold til de utfordringene klimaendringene gir?

  23. Hva er ”akseptabel” risiko? • Risiko og sårbarhetsanalyser (ROS) for innrettet mot ”frekvens av tidligere hendelser” • Kartlegging av flom- og skredfare svært viktig i et nytt klima (for alle sektorer) • Det er det uforutsigbare vi skal planlegge for • Hva er akseptabel risiko? Klimautfordringer – komplekse og med et bredt nedsalgsfelt – TVERRSEKTORIELLE UTFORDRINGER

  24. ”Dagens problem kan ikke løses gjennom å tenke på samme måte som da vi skapte dem”Albert Einstein

  25. KLIMA Lær mer om klima -oppdatert kunnskap Abonner på gratis klimatidsskrift! • Utviklingen av naturulykker som følge av klimaendringer (2007:03) http://www.cicero.uio.no

More Related