Lokaldemokratisk handlingsrom Strategikonferansen 2010

1. Lokaldemokratisk handlingsrom Strategikonferansen 2010 Inge Johansen, rådgiver, KS Nord-Norge

2. Formelt handlingsrom • Kommuner og fylkeskommuner er selvstendige juridiske subjekter som, i motsetning til alle andre forvaltningsorganer, har et negativt avgrenset ansvarsområde. • Det innebærer at kommunene og fylkeskommunene kan påta seg de oppgaver de selv ønsker så lenge dette ikke er uttrykkelig forbudt ved lov, eller ved at oppgaven ved lov er tillagt andre organer.

3. Kommunens oppgaver/roller • Demokratisk arena • Tjenesteprodusent • Forvaltningsorgan • Samfunnsutvikler

4. Kommunen er prioriteringseffektiv • Effektiv i forhold til sammensettingen av det samla tjenestetilbudet, sett i forhold til behov i kommunen og innbyggerne sine preferanser (Det de er villig til å betale for) • Dette forutsette at behovene er ulike og ulikt sammensatt i ulike deler av landet

5. Frihet, deltakelse og effektivitet • Frihetsverdien er knyttet til friheten til å virkeliggjøre det lokale fellesskapets interesser • Deltakelsesverdien er knyttet lokalbefolkningen mulighet til medbestemmelse i saker som i særlig grad berører dem • Effektivitetsverdien bygger på at kommunen er særlig egnet til å formidle offentlige goder på en effektiv måte, fordi nærheten til innbyggerne sikrer at de er vare overfor krav, behov og interesser i lokalsamfunnet, og løsninger kan skreddersys til den lokale virkelighet.

6. Utøvelse av statlig styring Noen tilrådninger fra NOU 2000: 22 og NOU 2005:6 • Statens bruk av detaljstyrende virkemidler må reduseres betraktelig. • Omfanget på rapporteringen fra kommunesektoren må reduseres. • Omfanget av statlig kontroll og tilsyn med kommunesektoren bør kunne reduseres uten at dette går utover hensynet til rettssikkerhet. Staten må samordne sine kontroll- og tilsynsoppgaver bedre, • Det er viktig løpende å vurdere kritisk behovet for og effekten av statlige fastsatte rettigheter og standardkrav.

7. Kommunenes handlingsevne handler om økonomi • Viktig at statlige reformer fullfinansieres • Balansen i kommuneøkonomien gjenopprettes.

8. Et presset lokalpolitisk handlingsrom

9. KS’ budsjettundersøkelse 2010 – drar kommunene fortsatt kredittkortet? 269 kommuner har svart, omfatter 76 pst. av landets befolkning 15 kommuner har svart i Finnmark, omfatter 83 pst. av befolkningen i fylket Er representativ for variasjoner i kommunene (størrelse, geografi etc.) Alle spørsmål knyttes til reelle endringer – dvs endringer ut over lønns- og kostnadsvekst (3,1 pst.)

10. Pleie- og omsorgssektoren i 2010 sammenliknet med forventet bruk av midler i 2009

11. Endring på skolesektoren i 2010, sammenliknet med forventet bruk av midler i 2009

12. Endring i barnehagesektoren i 2010, sammen-liknet med forventet bruk av midler i 2009

13. Endring videregående opplæring i 2010 sammenliknet med forventet bruk av midler i 2009

14. Kommunene – budsjettert netto driftsresultat i 2010 i pst av driftsinntekter

15. Hovedkonklusjoner fra budsjettundersøkelsen for 2010 Tjenestetilbudet bygges fortsatt ut på de fleste områder i mange kommuner Samtidig styrker kommunene den økonomiske balansen noe, men ikke nok til å nå 3 pst i nto driftsresultat for sektoren under ett, for ikke si kompensere for alle de foregående årene under 3 pst det ligger an til at kommunenes gjeldsbelastning fortsatt vil øke Kommunesektoren må nå i større grad ta hensyn til egen økonomisk balanse

16. Resultatet: Reelle underskudd og økt gjeld Kommunene finansiere veksten i tjenestetilbudet ved å: øke de reelle underskuddene øke lånefinansieringen (i november var 12-månedersvekstenpå 13,7 pst eller 22 mrd kr.) Konsekvenser økt rentebelastning og nedbetaling av gjeld vil gå på bekostning av mulighetene for tjenester i framtida

17. Oppsummering Strammere finanspolitikk fra 2011 Økte renter Reduserte kommuneoverføringer Vi møter dette med Egenkapital som er sterk redusert Rekordhøy lånegjeld Kommunene blir nødt til å ta hensyn til egen økonomisk balanse

18. Nye kostnadsnøkler i inntektsystemet • I årets kommuneproposisjonen vil nye kostnadsnøkler for kommunene og fylkeskommunene bli presentert.

19. SørheimsutvalgetUtgiftsutjevningen ikke egnet for politisk behandling? • Utvalget ble bedt om å kun vurdere elementene i inntektssystemet som var av politisk karakter. Utgiftsutjevningen i inntektssystemet ble av regjeringen ikke definert å være av ”politisk karakter”.